Rapporten, en såkalt spisset områdegjennomgang av politiet, ble oppsummert som en del av regjeringens reviderte nasjonalbudsjett i dag.

Bakgrunnen for gjennomgangen er den krevende ressurssituasjonen politiet har stått i de siste åren, og målet er å komme til en felles forståelse av situasjonen.

«Det pekes i rapporten på at manglende helhetlig, overordnet og langsiktig styring over tid har redusert politiets mulighet til å utnytte ressursene slik at samfunnsoppdraget løses best mulig», skriver regjeringen i revidert nasjonalbudsjett.

Fire hovedårsaker

I rapporten, som er utarbeidet av Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet, pekes det på fire hovedårsaker til at politiet befinner seg i en krevende budsjettsituasjon:

• Mangel på langsiktig og overordnet styring av og i politiet.
• Manglende helhetlige beslutningsgrunnlag knyttet til politibudsjettet.
• Uheldig håndtering av mindreforbruk etter koronapandemien. Overføring av et større mindreforbruk fra 2021 ble delvis benyttet til varige formål i 2022 (bemanning), til tross for at dette var en midlertidig bevilgning. Det førte til for høyt aktivitetsnivå inn i 2023.
• Uforutsett utgiftsvekst utover det som er lagt til grunn ved prisomregning av budsjettene.

Mindre fokus på bemanning

I rapporten pekes det på at både «Stortinget, skiftende regjeringer, politiet selv, politiets fagforeninger, media og andre har i analyseperioden hatt stor oppmerksomhet på bemanningsnivået i politiet».

«Arbeidsgruppens vurdering er at stor oppmerksomhet rettet mot innsatsfaktorer har negative konsekvenser for politiets evne til å løse samfunnsoppdraget og deres mulighet til å drive god økonomistyring. Det bør derfor i større grad være opp til politiet selv å vurdere hensiktsmessig nivå på innsatsfaktorer som bemanning, tjenestesteder, kompetanse, teknologi, utstyr mv. for å løse de mål for samfunnsoppdraget som er gitt av beslutningstakerne, og på den måten å skape mest mulig trygghet og tillit for publikum», står det videre.

Langsiktig og helhetlig styring

Både Politiets Fellesforbund, Norges Politilederlag i Parat, Parat politiet og NTL Politiet har tidligere understreket viktigheten av at politiet må settes i stand til å drifte langsiktig og med vesentlig større forutsigbarhet enn i dag.

En langtidsplan for politiet var også tema under Politiets Fellesforbunds (PF) paneldebatt under Arendalsuka i fjor.

I områdegjennomgangen pekes det på et manglende helhetlig beslutningsgrunnlag knyttet til politibudsjettet:

«Budsjettinnspillene som JD fremmer til regjeringen er i for liten grad begrunnet i helhetlige og langsiktige behov. De er i for stor grad rettet mot enkeltformål som går på bekostning av helhetsperspektivet.»

Ønsker mer langsiktighet

I revidert nasjonalbudsjett varsler også regjeringen at de vil komme fagforeningenes ønsker og områdegjennomgangens anbefalinger i møte.

«Justis- og beredskapsdepartementet vil legge til rette for en mer langsiktig og helhetlig styring av politiet basert på effektmål knyttet til politiets samfunnsoppdrag, samtidig som det også må ses hen til politiske prioriteringer ut ifra samfunnets forventninger til politiet. Videre skal politiet, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, bidra til at styringsgrunnlaget for departementet og beslutningsgrunnlaget for regjering og storting er tilstrekkelig for å ivareta en mer langsiktig og helhetlig styring av politiet», skriver de.

Dette arbeidet vil bli nærmere definert og omtalt når statsbudsjettet for 2025 legges fram til høsten.