Det beskrives som den største strukturelle endringen for de operative fagområdene på 20 år. Både teknikker, mentale prosesser, kommunikasjon og regelverk er blant punktene som til sammen utgjør det nye faget «fysisk makt».

– Blant annet har vi laget en ny primær pågripelsesstrategi, som vi kaller «høyt og lavt». Den tar høyde for de ulike fysiske forutsetningene politifolk har. Den er veldig grovmotorisk og mer skånsom. Den er også enklere å tilpasse til situasjoner, forklarer Espen Dahlen-Lervåg, som står bak arbeidet med å få den nye utdanningen på plass.

I et av øvingsrommene ved Politihøgskolen (PHS) i Stavern viser han, sammen med kollegaene Martin Krauss Amundsen og Hans Chruicshank, hvordan den nye pågripelsesstrategien fungerer i praksis.

– Høyt og lavt, sier Dahlen-Lervåg til makker Amundsen, før de begge tar tak rundt henholdsvis beina og overkroppen til Chruicshank.

På noen sekunder er Chruicshank løftet opp fra bakkenivå, til vannrett stilling og lagt kontrollert i bakken. Mens den ene har kontroll på overkroppen og den andre har kontroll på beina er det vanskelig for Chruicshank å komme seg løs.

– Nå skulle jeg utøve motstand, men idet man føler man mister bakkekontakten er det veldig lite motstand man kan gjøre. Når man kommer på bakken og føler at beina og hoftene er låst av, får man ikke hentet noe kraft heller. Når jeg holdes fast på overkropp sliter jeg med å kunne påføre skade også på de som er på topp, så det er mer naturlig å være med, sier han.

Kontrollert

Dahlen-Lervåg forklarer at den nye pågripelsesstrategien handler mye om prinsipper, og mindre om nøyaktig hvilke bevegelser man skal bruke.

– I dette tilfellet går en høyt og en går lavt, en tar overkropp og den andre beina. Ut fra dette er det improvisasjon. Kanskje man gjør det inntil en vegg, sier han.

Han mener dette er en mer effektiv strategi enn man tidligere har brukt.

– Tidlig data viser at skadefrekvensen synes å gå betydelig ned. Man kan si at vi nå trener mye mer brutalt og sparrer, og ja vi gjør det. Men før jobbet vi mye mer med tung belastning på hver vår arm. På bend i ytterstilling. Her kom det belastningskader, for eksempel ribbeinsbrudd når man falt ukontrollert. Det kommer til å bli skader nå også, vi trener tross alt på maktbruk, men det synes å være mye mindre skader, sier Dahlen-Lervåg.

Han peker på at de gamle teknikkene også krever mye mer finmotorikk, og er mer utfordrende å utføre når det koker.

– De nye teknikkene er enklere å få til. Vi har ikke glemt de gamle teknikkene, men vi vektlegger dem mindre i treningen, spesielt av ferdigutdannede. På bachelornivå, og i starten av ferdighetsinnlæring, er det nødvendig å investere mer tid i dem, sier han.

Skulle du være så uheldig å lande på bakken med en person over deg, fokuserer det nye faget på fire bevegelsesmønstre for å komme seg opp.

– Det er ikke så vanskelig. Det er noen nye ting, men veldig viktig å kunne. Vi har ikke lært bort noen teknikker for bruk på bakken før, sier han.

Fire prinsipper

Dahlen-Lervåg, som har trent kampsport store deler av livet, har lenge hatt et stort engasjement for å oppdatere arrestasjonsteknikkfaget, som han allerede da han begynte på PHS mente ikke oppfylte sitt potensiale.

I 2018 begynte han å samle tilbakemeldinger om faget fra ansatte i ulike geografiske driftsenheter og IP-kategorier, og fra politifolk med ulik alder og fysisk kapasitet. Til slutt hadde han nesten 60 intervjuer. 

Disse ble satt sammen med tilbakemeldinger som har kommet til PHS tidligere, og innspill fra hovedinstruktører i ti politidistrikt, vernetjenesten, beredskapstroppen og Politiets Utlendingsenhet (PU). Dette førte til en omfattende rapport. 

Resultatet ble en fullstendig revidering av faget, og arbeidsgrupper som har jobbet frem hva som må endres.

Nå er opplæringen i det nye faget for etter- og videreutdanningen allerede i gang.

– Vi har laget noen viktige prinsipper, som vi forkorter IPED. Det er disse vi jobber etter, sier Dahlen-Lervåg.

IPED står for initiativ, proaktiv, enkelt og dominans (se faktaboks).

– Med å ha initiativet mener jeg at dersom andre er raskere enn deg, kan du havne bakpå, og at aksjon slår reaksjon, sier Dahlen-Lervåg.

Når det gjelder punktet om å være proaktiv, legger han til at dersom man alltid handler på en situasjon slik den er i øyeblikket, vil man alltid ligge bakpå.

– Hvis jeg hele tiden møter din maktbruk med samme mengde maktbruk, er det stort farepotensiale for alle involverte. Det vil gjøre at jeg må bruke mer makt over lenger tid for å få kontroll. Men hvis jeg er raskere med å etablere kontroll, med de premissene jeg vet at det er trygt og fint innenfor, er vi raskt ferdige. Dette er sendt på høring til Amnesty, og de var veldig for dette. Det er også i tråd med det Spesialenheten sier, for det er sjelden politiet bruker makt ulovlig. Men det kritikken ofte går på er om politiet trengte å sette seg i den situasjonen hvor de måtte bruke makten, og svaret på det kan være nei, sier han.

Det siste punktet er dominans.

– Det gjelder også for utstrålingen din og tilnærmingen din. Du kan være dominant ved å være vennlig innstilt også, men du bør snakke fra en situasjon hvor du kan forvalte dominans hvis du trenger det, forklarer han.

Dahlen-Lervåg mener det også er viktig at alle, uavhengig av høyde, vekt og andre fysiske forutsetninger, får teknikker de kan bruke.

– Når vi trener har vi realistiske responser. Får du det ikke til, må du gjøre det på en annen måte. Kanskje er dine fysiske forutsetninger slik at det er noe du faktisk ikke får til, og da må vi gjøre noe annet, eller tillate oss en annen tilnærming til trusselhåndtering. Du skal ikke komme ut herfra, og så har vi lært deg noe som ikke fungerer for deg. Gjennom realistiske responser og intensitetsstyrt trening på prinsipper, og med fokus på et helhetlig bilde innen fysisk makt, vil du utvikle din personlige tilnærming. Teknikker og metoder som fungerer og et robust mindset som gir trygghet og mestring, bidrar til å skape mentalt overskudd og skaper kampvilje. Det har vi hatt altfor lite fokus på i operativ trening før, sier han.

– Etterlengtet endring

Kristian Hjertvik, fagansvarlig for arrestasjonsteknikk i Sør-Vest politidistrikt, mener det er på høy tid at det blir gjort en endring i faget.

– Dette er en etterlengtet endring. Vi fikk mange tilbakemeldinger fra mannskapene om at teknikkene vi brukte ikke virket, og at vi trengte noe som var mer helhetlig og ikke så teknikkbasert. Nå har vi begynt å implementere teknikkene for de ordinære situasjonene, og tilbakemeldingene er veldig, veldig gode, sier Hjertvik.

– Hva er de største forskjellene?

– Hvis du har en teknikkbasert tilnærming, må premissene for teknikken være til stede for at du skal få til det du prøver på. Hvis premisset ikke er til stede, står man uten verktøy for å løse situasjonen på en best mulig måte. Derfor er det mye bedre at vi nå får en tilnærming som i stedet er basert på prinsipper, sier han.

Hjertvik sier at man med den teknikkbaserte tilnærmingen er bundet av premissene for den spesifikke teknikken, og mangelen på nødvendige forutsetninger kan dermed hindre effektiv problemløsning.

– Derimot gir en prinsippbasert tilnærming større fleksibilitet og mulighet til å håndtere ulike situasjoner på en mer helhetlig måte, sier han.

Workshop i Trondheim

Han legger til at da det ble arrangert en workshop om arrestasjonsteknikk i Trondheim i fjor, ble det gjennomført en øvelse hvor deltagerne ble delt i grupper på tre, hvor to personer skulle pågripe tredjemann, som skulle gjøre maksimal motstand.

– Vi så at suksessraten var tilnærmet lik null. Det var egentlig ingen som fikk det til, og dette er personer som i utgangspunktet kan dette. Så hadde vi en kort trening med en prinsippbasert tilnærming, og gjorde den samme øvelsen. Da klarte alle å gjennomføre nedleggelsen av en person som gjorde maksimal motstand, sier Hjertvik.

Han legger til at han også mener at det nye faget har en mer helhetlig tilnærming.

– Faget har åtte forskjellige emner (se faktaboks) som alle påvirker bruken av fysisk makt, så det er et mer helhetlig perspektiv, sier Hjertvik.

– Annet mindset

Det første kurset for instruktørene ble gjort i Finnmark politidistrikt over tre lange dager, i uke to. Etter at instruktørene hadde fått opplæring, tok de kunnskapen videre til mannskapene.

– Vi har lært opp alle IP4 og IP3 i hele Finnmark, og etter påske lærte vi opp annet operativt personell. Det har vært ubetinget bra, sier Gisle Kvidal-Røvik, leder for avsnitt for operativ instruksjon i Finnmark.

– Folk har fått nytt påfyll på kort tid, som gjør dem trygge på teknikken. Det som er bra med fysisk makt, er at folk får et helt annet mindset når det gjelder å være i gata og kunne møte fysisk motstand. De er mer påskrudd. I stedet for å vente på at ting skal skje, tar de høyde for at ting kan skje og de tar initiativet, fortsetter han.

Kvidal-Røvik mener at de tidligere har trent for lite på hvordan man gjennomfører en pågripelse.

– Dette er veldig bra. Det er enkle, gode teknikker som er skadebegrensende for både motparten og politiet, sier han.

Anders Lohne Lie, førstelektor ved PHS i Oslo, forteller at de ved bachelorutdanningen ikke har like store endringer som på etter- og videreutdanning.

– På bachelor har vi gjort noen endringer i prinsipper og taktikker. Vi har for eksempel implementert teknikkene «høyt og lavt», og «løfteren». Vi har også mer fokus på trening med flere mot en person, og ikke like mye på en mot en. Det å være flere i en pågripelse gjør det tryggere både for arrestant og tjenestepersonene. Begrunnelsen for fortsatt trene på en mot en, er at en patrulje kan komme til et sted, men kan ende med å være forskjellige steder i situasjonen. Det er også situasjoner der en tjenesteperson kan gjennomføre pågripelsen alene, sier Lohne Lie.

Han legger til at de fortsatt vil trene på arrestasjonsteknikkene som har blitt brukt tidligere.

– Vi har 70 timer trening i fysisk makt i et treårig studie, mens de har rundt seks timer på etter- og videreutdanning. Vi har en bredere undervisning enn de har mulighet til. Vi kommer til å beholde teknikkene vi allerede har hatt i pensum, i tillegg til de nye, men vektingen kommer til å bli forskjellig. Vi har gjennomført et revideringsarbeid i samarbeid med instruktører fra ulike politidistrikter. I mai skal vi utarbeide nye leksjonsplaner og eksamen på bakgrunn av dette arbeidet. Her vil «høyt og lavt» få et stort fokus, også på bachelor, sier Lohne Lie.