DEBATTINNLEGG
Unyansert fra Birkeland om rusreform
Ifølge befolkningsundersøkelser ønsker et flertall i befolkningen ikke å avkriminalisere narkotika for alle.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Åsmund Birkeland skriver om rusreformen i Politiforum og utfordrer tilhengerne av den rådende narkotikapolitikken, med den store vekten på kriminalisering og straff, som hevder at den har ført til mindre bruk av narkotika. Han spør retorisk om hvordan kan de vite at politikken ikke har alvorlige bivirkninger, og hvordan de kan vite at dagens politikk virker? Han gjentar det som mange hevder i debatten, at det ikke finnes faglig belegg for at dagens politikk har bidratt til at narkotikabruken er lav i samfunnet.
Birkelands utgangspunkt er feil. Det er et faktum at narkotikabruken i Norge er lav blant unge, i forhold til andre land. Så noe fungerer bra i Norge.
Likevel er det det vel ingen som ikke ønsker en rusreform. Spørsmålet er innholdet i den nye reformen, og virkemidlene. Ifølge befolkningsundersøkelser ønsker et flertall i befolkningen ikke å avkriminalisere narkotika for alle. Men de ønsker veldig gjerne å få til en behandlingsreform, der rusavhengige blir møtt med behandling og ikke straff, og der unge som begynner å eksperimentere med narkotikabruk kan få alternativer til straffegjennomføring, som hjelper dem, og ikke straffer dem.
Spørsmålet om hvem som har bevisbyrden når man innfører en ny rusreform, er interessant. Birkeland mener tilsynelatende at de som vil avkriminalisere ikke trenger å argumentere for det, fordi det legges til grunn at narkotikabruken ikke vil øke. Problemet til Birkeland er at blant andre Folkehelseinstituttet (FHI) sier noe annet.
FHI, som ikke har tatt stilling til om de er for eller imot reformen, skriver i sitt høringssvar at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig belegg for å hevde at narkotikabruken ikke vil øke som konsekvens av reformen.
Så viser Birkeland til overdosestatistikken. Det er bekymringsfullt at Norge i mange år har hatt de høyeste tallene hva gjelder overdosedødsfall. Men her er det også endringer. Fra 2016-2017 gikk antallet overdosedødsfall i Norge ned med 13 prosent. Det har fra 2009 vært en tydelig nedgang i heroinrelaterte dødsfall mens antallet dødsfall utløst av forskrevne opoidholdige legemidler har økt. Metadon (LAR-medisin) var i 2017 for første gang opphav til flere overdosedødsfall enn heroin. Det er i seg selv oppsiktsvekkende at LAR-medisin tar flere liv enn heroin.
Senterpartiet støtter en nullvisjon for overdosedødsfall. Spørsmålet er om en generell avkriminalisering er det nødvendige tiltaket for å bevege seg mot et slikt mål i Norge. Birkeland mener ja. Folkehelseinstituttet har en annen vurdering. Ifølge Folkehelseinstituttet er det lite som tyder på at en avkriminalisering vil ha lavere overdosedødsfall som konsekvens. De viser til at de fleste som dør av overdose, har vært i kontakt med helsevesenet siste året. Ifølge FHI er det lite som tyder på at forbudet eller trussel om straff hindrer folk i å komme til behandling.
Birkeland mener at den norske «krigen mot narkotika» kan ha hatt uheldige konsekvenser. Det er jeg enig med ham i. Men det er heldigvis en stund siden de som ble tatt for bruk og besittelse, ble kastet i fengsel. Bøtesoning er det også slutt på.
Norge har i flere år utviklet tiltak som tilbyr mennesker med ruslidelser eller ungdom som blir tatt for narkotikabruk, alternative straffegjennomføringer som gjør at det ikke kommer anmerkninger på rulleblad. I stedet for å avkriminalisere må vi dekriminalisere videre.
I stedet for å avvikle all bruk av alternative straffegjennomføringer, må disse utvikles og forbedres.