Taust fagmiljø etter DNA-avsløringer

Monopol-institusjonen for DNA-undersøkelser ved Universitetet i Oslo møter kritikk for sine særregler for undersøkelse og rapportering av DNA knyttet til norske straffesaker.

De sakkyndige ved Avdeling for rettsmedisinske fag vil ikke teste DNA-resultater mot involverte i straffesaker, hvis de selv mener sjansene er for små til å få konklusjoner. Den rettsmedisinske kommisjon sier kravet er satt så høyt at de sakkyndige da unndrar domstoler og rettens aktører viktig informasjon.

Når man først kjører undersøkelser, har de sakkyndige satt en grense for hva de vil rapportere: Under sannsynlighetsvekt på 10.000 etter en internasjonal skala vurderes så lavt at det ikke skal informeres om til retten.

Disse og flere DNA-standarder spesielt satt av avdelingen ved OUS får flengende kritikk. Det blir ansett som avskjæring av bevis, og en fare for rettssikkerheten.

Vil ikke svare

Politiforum sendte reportasjen til gjennomsyn hos sentrale kilder én uke før saken ble publisert, for at de skulle ha tid til å gi kommentarer om saken.

Justis- og beredskapsdepartementet har ennå ikke besvart noen av våre spørsmål, og heller ikke møtt kritikken til tidligere justisminister Per-Willy Amundsen, nå leder av Stortingets justiskomité:

– Justisministeren må gå inn og rydde opp. Det er en helt utålelig situasjon om rettssikkerheten er truet, og miljøet ikke er velfungerende og har rutiner som ikke borger for rettssikkerheten. Det er selvsagt helt uakseptabelt, sier Amundsen.

Riksadvokaten vil ikke svare

Riksadvokaten er sentral i forhold til bevisfremlegging. Riksadvokaten har deltatt i møter om emnet, og deler i grove trekk oppfatningen til Den rettsmedisinske kommisjon.

Men saksansvarlig, førstestatsadvokat Guri Lenth, ønsker ikke å stille til intervju. Hun svarer ikke på Ragna Aarlis oppfatning om at de sakkyndige avskjærer bevis, utover følgende kommentarer:

«Riksadvokaten er kjent med at det i det rettsgenetiske fagmiljøet er ulike syn på om det er hensiktsmessig å gjennomgående rapportere resultatet av statistiske beregninger ved LR-tall. Vi har merket oss at OUS vurderer å endre praksis i retning økt rapportering av LR. Dette er positivt, og en er enig i at det er behov for opplæring av øvrige aktører i straffesakskjeden om hva dette innebærer.

Når det gjelder spørsmålet om verdien av funn med LR under 10 000, er riksadvokaten av den oppfatning at opplysninger om slike funn kan være av interesse i en del tilfeller. Dette kan særlig gjelde under etterforskingen, i kombinasjon med øvrige bevis i saken. Vi har samtidig respekt for faglige innvendinger, og slike funn må utvilsomt brukes med forsiktighet og vurderes av tjenestepersoner som er innforstått med hva de innebærer.

Riksadvokaten ser frem til at også Rettsgenetisk senter i Tromsø skal bidra inn i analyse- og sakkyndighetsarbeid for politiet. I den forbindelse er det nærliggende å se nærmere på innhold i rettsgenetiske sakkyndigeklæringer, herunder bruk av LR og formulering av konklusjonsgrader. Innhold og formulering av konklusjonsgrader er for øvrig ofte gjenstand for diskusjon også på andre området for sakkyndighet, ikke bare DNA.»

Taus forsvarergruppe

Advokat Marius Dietrichson leder Forsvarergruppen, som ifølge seg selv har som formål «å styrke siktedes rettsstilling, styrke forsvarerollen og styrke forsvarernes interesser.»

Politiforum var i kontakt med Dietrichson og oversendte reportasjen allerede fredag 11. november. Advokaten har siden ikke besvart våre henvendelser.

Domstoladministrasjonen driver kompetanse- og utviklingsarbeid og kommunikasjonsvirksomhet både internt i domstolene og eksternt. Administrasjonen har hovedansvar for innovasjon og utvikling av avviklingen av saker.

– Vi har ingen kommentarer til denne saken. Det ligger nært opp til dommerens dømmende virksomhet i enkeltsak, da kan vi ikke gi kommentarer til saken, er den knappe kommentaren fra Yngve Brox, seksjonssjef kommunikasjon i HRK-avdelingen ved Domstoladministrasjonen.