I 2018 ble det bestemt at antall studenter som skulle tas opp ved Politihøgskolen skulle senkes fra 720 til 550. I 2019 tok Politihøgskolen inn 400 studenter, og i 2022 ble det bestemt at antallet politistudenter skal økes med 100 studieplasser.

Det er mange grunner til at antall studieplasser varierer. Det kan være befolkningsvekst, politiske målsetninger, samfunnsendringer, og så videre. En grunn til å styrke grunnbemanningen til norsk politi, er at politi-Norge har gått fra en krise til en annen. Fra koronapandemi i 2020 til 2022, deretter over til en krig i Ukraina. Det ser ut som om kriser er blitt den nye normalen. Derfor er det viktig at norsk politi er beredt på fremtidige kriser ved å øke grunnbemanningen gjennom et økende antall studieplasser.

Leder i Politiets Fellesforbund (PF), Unn Alma Skatvold, var positiv til at regjeringen øker antall studieplasser på Politihøgskolen med 100 studenter, for å unngå at man ved hver ny krise må lete etter folk som blir ansatt i midlertidige stillinger.

Antall studenter på Politihøgskolen bestemmes av regjeringen, og de ulike regjeringene vil naturlig nok ha ulike føringer om hvor mange studenter som tas opp ved politiutdanningen. Men det tidligere regjeringer og denne regjeringen burde jobbe mot, er å få nyutdannede i jobb, noe som også er vårt hovedfokus i PF. I stedet oppleves det som at det heller er et større fokus på antall politiutdannete.

Sammen burde partiene og regjeringen jobbe for å sikre arbeid til de ferdigutdannede. Regjeringen bestiller antall studenter og da burde de ta ansvaret for en sikker jobbfremtid for de politiutdannede som ønsker å jobbe for borgeres trygghet.

Det gir ikke mening å utdanne flere studenter enn det det er jobb til. Det er nettopp dette som er en av PF sine mange hjertesaker. Hvis det ikke settes av midler til å ansette nyutdannete, vil dette skape en overproduksjon av politistudenter som sliter med å få seg fast jobb.

Det er tydelig at det har vært overproduksjon av studenter som ikke har fått jobb i etaten, og kanskje har funnet seg jobb utenfor etaten.

Jeg håper at studentene fremover ikke må legge politicapsen på hylla når de opplever at de ikke får seg fast jobb etter endt utdanning, fordi det ikke prioriteres å sette av penger til å ansette dem. De fleste jeg har pratet med i etaten har sagt at «det ordner seg nok», og det håper jeg – for jeg ønsker ikke å måtte legge politicapsen på hylla etter endt utdanning.