Antallet politiårsverk i politidistriktene synker, og det er nå færre politiårsverk i politidistriktene enn i april 2019.
Antallet politiårsverk i politidistriktene synker, og det er nå færre politiårsverk i politidistriktene enn i april 2019.

400 «koronastillinger» til politidistriktene, men den ordinære politibemanningen synker

Mens regjeringen har finansiert 400 ekstraordinære politistillinger, har politidistriktene selv kuttet 98 politiårsverk under pandemien. – Et bedrageri, mener polititjenestemann.

Publisert

I mars fikk politiet i oppdrag å ansette 400 nye midlertidige politifolk, for å styrke bemanningen i forbindelse med koronasituasjonen. 8. juni meldte Politidirektoratet at alle stillingene var besatt.

Disse 400 stillingene er formelt ansatt i Utrykningspolitiet, men jobber ute i politidistriktene.

Samtidig som disse 400 stillingene har blitt ansatt viser imidlertid Politidirektoratets egne bemanningstall at antallet politiårsverk i politidistriktene synker.

Det har blitt 98 færre politiårsverk fra utgangen av februar til utgangen av mai, og faktisk var det per 31. mai 2020 færre politiårsverk i politidistriktene enn per 30. april 2019.

– Et bedrageri

Statistikken (se grafikk) viser at politidistriktene Oslo, Sør-Vest, Sør-Øst og Finnmark har hatt en nedgang i antall politiårsverk som i stor grad sammenfaller med antall tildelte koronastillinger.

Finnmark politidistrikt har for eksempel fått tildelt 30 koronastillinger, mens de i perioden 29. februar til 31. mai har fått 16 færre politiårsverk.

Etter det Politiforum får opplyst, kan i hvert fall sju av disse færre årsverkene knyttes direkte til koronastillingene. I utkastet til en statusrapport framlagt under et GDE-ledermøte i distriktet 8. mai i år, beskrives det hvordan et politistasjonsdistrikt i Finnmark har klart å få ned budsjettunderskuddet fra 2,1 millioner kroner til 364.000:

«Vi berges utelukkende av koronastilingene, fordi vi holder faste stillinger vakant som følge av det», står det i utkastet.

– Det ble gitt beskjed om at dette ikke kunne stå sånn. Det måtte skrives på en annen måte, sier en politiansatt med kunnskap om prosessen til Politiforum.

I den endelige statusrapporten er formuleringen derfor endret til denne:

«En stor del av innsparingen kommer ved å ha en periode med ledighet i stillingene før ny ansettelse. Dette ved at oppstartsdato etter oppsigelse settes 1-3 måneder frem i tid på de tjenestestedene dette er mulig. Det Vi (GDE) må legge opp en strategi for 2021 der vi etter all sannsynlighet ikke har de stillingene lengere.»

– Jeg synes dette er forkastelig. Det er en hån mot ledelsen i norsk politi, mot politisk ledelse og mot studentene som går arbeidsledige. Jeg ser dette som et bedrageri. Her får politidistriktet penger til å ansette nyutdannete, men velger å holde stillinger vakante samtidig som de bruker koronastillingene til å dekke opp den daglige driften. Meningen var å styrke oppdraget med forsterket indre grensekontroll og å få flere ut i jobb, sier vedkommende.

Politiforum er kjent med personens fulle navn og arbeidssted, men av frykt for represalier ønsker ikke vedkommende å stå fram med fullt navn.

– I tråd med intensjonen

GDE-leder Øyvind Lorentzen i Finnmark politidistrikt avviser at politidistriktet har brukt koronastillingene til annet enn de har vært tiltenkt.

– Våre tilsetninger har vært helt i tråd med Politidirektoratets intensjon med ekstrastillingene, og tilsetningene har også vært vurdert av POD som helt innenfor intensjonen, sier han til Politiforum.

Intensjonen, sier Lorentzen, er som følger:

  • Sikre politiet evne til å løse oppgavene innenfor kritiske samfunnsfunksjoner under pandemien – tidskritisk i forhold til behovet.
  • Best sikre nasjonal fleksibilitet.
  • Forutsigbare betingelser for personellet – tjenestested og oppgaveløsning.
  • Midlertidig ressurs.

– Stillingene er fordelt internt i Finnmark politidistrikt for å ivareta intensjonen for tilsettingene, samtidig som vi sørget for at de mannskapene som ble tilsatt fikk en faglig innføring, veiledning og oppfølging i sitt arbeid, da flere av disse var tjenestepersoner som ikke hadde jobbet lenge i politiet. Det har aldri vært intensjonen at disse kun skulle brukes til grenseoppdrag, men gå til å sikre politiets samfunnskritiske funksjoner og oppgaver helhetlig under pandemien, sier GDE-lederen.

– Misvisende formulering

Grenseoppdraget til Finnmark politidistrikt består i grensekontroll på grensepasseringstedene Kivilompolo, Karigasniemi, Utsjok, Polmak og Storskog, mobil grensekontroll og nå også kontroll med den territoriale grensen.

– Vi har økt fokus på utlendingskontroll i hele fylket, ikke bare på grensepasseringsstedene, understreker Lorentzen, og fortsetter:

– Det sier seg selv at for å ha forutsigbare betingelser for personellet – tjenestested og oppgaveløsning, har vi måttet fordele disse oppgavene på flere tjenestepersoner enn de vi har fått tildelt som ekstra ressurser. Bakgrunnen for dette var også for å sikre en faglig forsvarlig oppfølging og veiledning, samt å sikre distriktets evne til å løse oppgavene innenfor kritiske samfunnsfunksjoner under pandemien – tidskritisk i forhold til behovet, som er i tråd med intensjonen for tilsettingene.

GDE-lederen sier at dette gjør at «et fåtall» av koronastillingene går i en turnus sammen med ordinære mannskaper, men at dette er «helt i henhold til intensjonen for tilsettingene».

Grunnen til at formuleringen ble tatt bort er fordi den faktisk var feil og misvisende. Finnmark politidistrikt har høy turnover og vi har til en hver tid vakante stillinger

– En rekke av de midlertidig ansatte har søkt seg til tjeneste i ekstrastillingene som er administrert via UP. Våre vikarer/midlertidig ansatte har hatt like stor rett til å søke på de ekstrastillingene som andre, og dersom man utelukkende hadde ansatt nye personer i stedet for å forlenge midlertidig ansatte, ville dette kunne være brudd på statsansattlovens bestemmelser og svekke de midlertidiges rettigheter, utdyper Lorentzen, og legger til:

– Grunnen til at formuleringen ble tatt bort er fordi den faktisk var feil og misvisende. Finnmark politidistrikt har høy turnover og vi har til en hver tid vakante stillinger.

– Naturlige svingninger i bemanningen

Sør-Øst politidistrikt har fått 16 færre politiårsverk mellom februar og mai, men 20 koronastillinger. På spørsmål om hva forklaringen på dette er, svarer visepolitimester Svein Kaasa dette:

– Det vil for det første alltid være svingninger i bemanningen gjennom året. Videre har vi som politidistrikt behov for å ha mange sommervikarer i politistillinger ettersom vi har stort trykk/høy aktivitet i ferieperioden. Det er da nødvendig å hensyn ta dette ved planlegging av bemanning resten av året, ettersom all lønn dekkes innenfor den tildelte ramme. For det tredje har vi behov for å hele tiden ha et kritisk blikk på lønnskostnader opp mot andre kostnader, for eksempel på investeringer i kjøretøy. Politidistriktet jobber derfor med en strategisk plan med tanke på å frigjøre kostnadselementer som kan sikre at vi får en balansering av budsjett mellom lønn, investeringer og drift.

– Bruker Sør-Øst politidistrikt koronastillingene til å dekke opp for ordinær polititjeneste?

– Koronastillingene i Sør-Øst ble opprinnelig fordelt mellom driftsenhetene Felles enhet for utlending og forvaltning (FUF) og de geografiske driftsenhetene. På grunn av særlige utfordringer relatert til grensekontroll på Sandefjord lufthavn Torp, samt fergeanløp i Sandefjord, Larvik og Langesund, er de nå alle plassert ved FUF. Restkapasitet for disse stillingene vil bli benyttet til patruljevirksomhet, svarer Kaasa.

Skyldes budsjettmessige forhold

Sør-Vest politidistrikt har fått tildelt 17 koronastillinger, og har hatt en nedgang i 23 politiårsverk fra februar til mai.

Stillingene er brukt til formålet som er beskrevet i tildelingskriteriene.

Fungerende avdelingsdirektør i Stab for HR og HMS i politidistriktet, Truls Wessel, svarer dette på Politiforums spørsmål:

– Vi reduserer antall årsverk for å komme i budsjettbalanse og denne prosessen lever sitt eget liv. Koronastillingene er ansatt i UP, og teller ikke i våre tall. Vi får ikke tilført noe «penger» og de kan dermed ikke brukes til å saldere budsjettet. Stillingene er brukt til formålet som er beskrevet i tildelingskriteriene.

Også i Innlandet politidistrikt, som har fått tilført 44 koronastillinger, er det budsjetthensyn som ligger til grunn for reduksjonen på 17 politiårsverk, sier distriktet.

– Stillingene som ble tildelt i forbindelse med koronasituasjonen ligger hos UP, og utgjør ikke en del av oversikten over antall årsverk i Innlandet politidistrikt. Reduksjonen på 17 politiårsverk fra februar til mai skyldes i all hovedsak budsjettmessige forhold; driftsenhetene er gitt et budsjett, med innsparingskrav, og for å klare budsjettet er de i større og mindre grad avhengig av å holde stillinger ledige. Dette vil også berøre politistillinger, dessverre, sier Siri Stai Vesterås.

Reduksjonen på 17 politiårsverk fra februar til mai skyldes i all hovedsak budsjettmessige forhold.

Hun er leder av stab for virksomhetsstyring i Innlandet politidistrikt.

Færre ansatte

Dag Arne Thoresen, analytiker i Politiets Fellesforbund, mener tallene indikerer at politidistriktene ikke foretar nyansettelser når politiansatte slutter og at det kan se ut som at de tildelte koronastillingene går til å dekke oppgaver i politidistriktene - mens UP blir belastet for kostnaden.

– Det kan se sånn ut. Da vi fikk listene over de første 150 som ble ansatt på grunn av koronaviruset, så vi at vi hadde spor av flertallet av disse personene i systemet vårt fra før. I all hovedsak var de PF-medlemmer, og hadde hatt ansettelsesforhold i politiet tidligere. Det var ikke ferske nyutdannede, som aldri hadde vært i politiet før, sier Thoresen.

– Det ser ut som at bemanningen går ned i politidistriktene, og naturlig øker i UP da nye ansettelseskontrakter er knyttet til UP. Det er ikke sånn at politibemanningen øker med 400 stillinger når distriktene bemanner ned på politistillinger, legger han til.

Meningen med å tildele de 400 koronastillingene var å styrke norsk politi på grunn av sykefravær og karantene som en konsekvens av koronaviruset. I tillegg fikk politiet flere steder ekstra oppgaver og trengte flere folk, blant annet til grensekontroll. Disse 400 stillingene skulle da komme i tillegg til den bemanningen politidistriktene allerede hadde.

– Det blir UP som får regningen for disse ansatte, så det er en måte å spare penger på. Men det blir ikke 400 flere stillinger av det, sier Thoresen.

LES OGSÅ: - Bemanningen blir så lav at vi ikke klarer å opprettholde kvaliteten som forventes

Trang økonomi

– Hva tror du er grunnen til at antall årsverk i politidistriktene har gått ned siden februar?

Politidistriktene står hele tiden i spennet mellom å holde budsjettet på den ene siden, og kravet til oppbemanning på den andre siden.

– Politidistriktene står hele tiden i spennet mellom å holde budsjettet på den ene siden, og kravet til oppbemanning på den andre siden. Politidistriktene har målkrav på antall politiårsverk som er nødvendig for å nå målet om 2 per 1000. Dette målkravet er ikke nådd, da flere politidistrikter har et merforbruk. Antall politibetjenter de skal ansette henger ikke på greip når man ser på budsjettet politidistriktene har. Vi har hørt at det er distrikter som har blitt pålagt å ansette flere politifolk som de ikke hadde tenkt å ansette fordi de ville unngå å gå over budsjett eller få et enda større merforbruk, sier han.

Slik Thoresen ser det, vil ikke politidistriktene nå målet om to politifolk per tusen innbyggere dersom de ikke skal bruke mer penger enn de har fått tildelt.

– Det handler om at det ikke er nok midler som fordeles når det gjelder totaliteten i politiets kostnadsmodell. I 2019 brukte politidistriktene langt over 80 prosent av budsjettene til lønn. Et distrikt er helt oppe i 87 prosent. Årlige effektiviseringstrekk medfører at handlingsrommet i politidistriktene til å dekke øvrige driftskostnader reduseres. Dette er en økonomi som ikke er bærekraftig over tid. Bortsett fra øremerkede midler til beredskapssenteret og for eksempel kjøp av nye politihelikoptre, er det underkommusiert hva investeringsbehovet faktisk er i norsk politi. Konsekvensen er at politimestrene må vurdere om de skal ansette eller kjøpe ny bil når en politibil har streika, sier Thoresen.

– Målet om to per tusen ligger fast

Politiforum har stilt Justisdepartementet spørsmål om hva de tenker om at flere politidistrikt ansetter færre politifolk nå, til tross for at man har fått beskjed om å ansette 400 ekstra politifolk. Vi har også spurt om dette er et tegn på at økonomien er for stram. Justisdepartementet svarer ikke på disse spørsmålene, og henviser i stedet til POD.

Departementet svarer derimot på spørsmål om man vil nå målet om to per tusen hvis politidistriktene ansetter færre enn de har fått beskjed om.

Økonomien i etaten er som kjent stram, men vi har ikke grunnlag for å se at det er årsakssammenheng mellom koronastillingene og reduksjon i øvrige ansettelser.

«Målet om to per tusen ligger fast. POD har fått budsjettmidler som sørger for at de kan nå målet i løpet av 2020», svarer Justisdepartementet i en e-post.

Frode Aarum, seksjonssjef i POD, besvarer spørsmålet om hva de tenker om at det ser ut til at flere politidistrikt ansetter færre nye politifolk nå, og holder stillinger ubesatt, fordi de har fått koronastillingene.

«Vi er glade for at vi har fått de ekstra stillingene for å dekke opp for ekstraoppgaver knyttet til korona. Økonomien i etaten er som kjent stram, men vi har ikke grunnlag for å se at det er årsakssammenheng mellom koronastillingene og reduksjon i øvrige ansettelser», skriver Aarum i en e-post.

Politidirektoratet utdyper ikke dette svaret ytterligere.

LES OGSÅ: Regnestykket som ikke går opp

Kritisk Klinge

Senterpartiets justispolitiske talsperson Jenny Klinge er kritisk til tallene som Politiforum presenterer.

– Den store satsingen på politiet som regjeringen skryter av har stanset fullstendig opp. Fra 2018 til mai 2020 har antall stillinger i politidistriktene økt med 15,6 – det er så å si ingenting, sier Klinge.

Hun uttrykker «dyp bekymring» over at over 1000 politiutdannede står uten jobb i politiet.

– Dette er et stort sløseri av både kompetanse og dårlig gjort overfor de unge menn og kvinner som har tatt en politiutdanning for å bli politi, ikke for å gå på NAV eller jobbe med alt mulig annet.