Justisminister Monica Mæland og statsminister Erna Solberg legger fram politimeldingen.
Justisminister Monica Mæland og statsminister Erna Solberg legger fram politimeldingen.

Politimeldingen: Vil utvide lagringstiden for IP-adresser

Politidirektør Benedicte Bjørnland er fornøyd med at regjeringen foreslår å utvide lagringstiden for IP-adresser. - Slik situasjonen er i dag mister vi bevis, fordi IP-dataene forsvinner etter 21 dager, sier hun.

Publisert Sist oppdatert

I dag la statsminister Erna Solberg og justisminister Monica Mæland fram den mye omtalte politimeldingen, som skal stake ut kursen for politiet i årene fremover. Politimeldingen skal blant annet gi en evaluering av politireformen.

- Det vi legger frem i dag er stortingsmeldingen om norsk politi. Nesten fire av fem nordmenn sier at de har ganske stor eller svært stor tillit til politiet, særlig stor er tilliten til at politi vil behandle mennesker med rettferdighet og respekt. Det tror jeg ikke alle andre land vil få som svar hvis de måler det samme. Dette er en grunnleggende verdi som vi må sikre for fremtiden, sa statsministeren.

Hovedtrekkene i politimeldingen kan du lese her.

Blant forslagene er å sikre at politireformen fullføres i tråd med intensjonene fra 2015, opprettholde antall tjenestesteder på samme nivå de nærmeste årene, bortsett fra der det er lokal enighet om noe annet, gjennomføre en effektevaluering av nærpolitireformen og en tjenestestedsevaluering i 2022, utvikle en overordnet og tverrfaglig kontraterrorstrategi , og åpne for at andre etater eller private kan bistå politiet i større grad enn i dag, f.eks. ved igjen å åpne for at andre kan utføre transport av varetektsinnsatte.

Det foreslås også å utvidet lagringstiden for IP-adresser.

Fire områder

Justisminister Monica Mæland presenterte fire hovedområder fremover.

- Det handler om beredskapsevner, kriminalitetsbekjempelse, politireform og kompetansebehovet. Det er et veldig viktig mål å styrke politiets evne til å håndtere alvorlig kriminalitet, sa hun.

Mæland la til at regjeringen vil satse mer på bekjempelse av den mest alvorlige kriminaliteten, som drap, seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner. I tillegg ønsker regjeringen å lagre IP-adresser lenger, for å bekjempe vold og overgrep mot barn på nett.

Foreløpig er det ikke bestemt hvor lang lagringstid regjeringen vil gå for, når det gjelder IP-adresser.

- Det vi vet er at vi har den korteste lagringstiden i Norden, som er på 21 dager. Det er ikke en plikt tilbyderne har, men det er en lagringstid de har med hensyn til fakturaene. Det å pålegge en plikt til lagring, mener vi er viktig. Vi vet at det er ulike varianter av dette i Norden, alt fra seks til tolv måneder, så vi skal høre om ulike måter å gjøre dette på, sier Mæland, til Politiforum.

- Mange vil peke på personvernutfordringen i dette. Hva vil dere si til det?

- Her er det dilemmaer, det er helt åpenbart. Det er en viktig avveining, og det er derfor vi må høre mer om både forskjellige varianter for lagringstid, og hvilke formål dette kan hentes til. Derfor er jeg opptatt av å få på plass en debatt om dette. Men i dag prioriterer vi personvernhensyn opp mot det å prioritere å oppklare kriminalitet, og det å oppklare overgrep mot barn, og det mener jeg vi ikke kan leve med. Vi må gi politiet flere verktøy til å bekjempe denne typen kriminalitet, sier Mæland.

Hun er også tydelig på at handlingsplanen mot vold i nære relasjoner må revideres.

- Den trenger revidering fordi verden endrer seg. Når det gjelder partnervold, og når det gjelder overgrep mot barn har vi stadig vekk utfordringer. VI trenger nye tiltak og ny kunnskap, og det skal vi presentere i den handlingsplanen som kommer senere i år, sier hun.

Skal være generalist

Mæland understreket også at den nasjonale grunnbemanning skal være to politifolk per tusen innbyggere, og at generalistprinsippet i politiutdanningen ikke skal rokkes ved.

Hun la til at vi trenger et politi som er rustet til å forhindre alvorlig kriminalitet som vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

- Når kriminaliteten endrer seg må også politiet endre seg, og politimeldingen viser at politiet står bedre rustet nå enn tidligere. Nå inviterer vi Stortinget til en diskusjon om hvordan vi kan bekjempe kriminalitet på en effektiv måte også i årene som kommer, sa hun.

Utvidet lagring av IP-adresser

Politidirektør Benedicte Bjørnland, sier til Politiforum, at hun synes det er oppløftende at regjeringen vil sende et forslag på høring om å utvide tidsperioden for lagring av IP-adresser.

Politidirektør Benedicte Bjørnland.
Politidirektør Benedicte Bjørnland.

- Hvor lang denne utvidede lagringstiden skal være oppfatter jeg at skal diskuteres i lovarbeidet. Så vi får se hvor lang den blir, men bare at de er villige til å se på dette tenker jeg er helt nødvendig, sier Bjørnland.

Hun understreker at dette er svært viktig for politiarbeidet.

- Slik situasjonen er i dag mister vi bevis, fordi IP-dataene forsvinner etter 21 dager. Det betyr at hvis vi får vite om et lovbrudd i litt tid etter at det har skjedd noe kan sporene være vekk, sier Bjørnland.

Hun legger til at det hun også synes det er spennende at regjeringen understreker behovet for mer flerfaglighet i politiet, samtidig som de sier at bachelorutdanningen ved Politihøgskolen er grunnutdanningen for politiet.

- Den skal vi holde fast ved, sier hun.

I politimeldingen står det også at regjeringen vil arbeide for en revidert handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

- Vi imøteser utviklingsarbeidet også på dette feltet. Det å kunne jobbe kunnskapsbasert med vold i nære relasjoner er svært viktig, ikke minst hvordan vi tverfaglig skal tilnærme oss dette enda bedre enn vi gjør i dag. Dette er ikke bare politiets ansvar, og særlig dette med å forebygge og å se de sårbare familiene og enkeltindividene er svært viktig, sier Bjørnland.

Ut mot privatisering

Et et av forslagene i politimeldingen er å åpne for at andre etater eller private kan bistå politiet i større grad enn i dag, for eksempel ved å åpne for at andre kan utføre transport av varetektsinnsatte.

Dette er et forslag Politiets Fellesforbund er imot.

- For en del år forsøkte man å sette ut dette til vekterfirmaet Hafslund Sikkerhet, men prosjektet ble lagt ned. Begrunnelsen var at det ikke var samfunnsøkonomisk fornuftig, sier Vegar Monsvoll.

Han leder sivilutvalget i PF og har jobbet med arrest og fremstilling av transport i 20 år. Han satt også i styringsgruppen Pilot, transport og fremstilling, som i 2014 skulle evaluere det neste pilotprosjektet hvor disse oppgavene ble overført fra politiet til kriminalomsorgen.

- Visma evaluerte i 2016 prosjektet, og kom frem til at man fikk lite penger igjen for hva man investerte, sier Monsvoll.

I rapporten heter det «Evalueringen viser at potensialet for å frigjøre politiutdannet personell var mindre enn forutsatt i og med at flere politidistrikter i utgangspunktet brukte arrestforvarere til denne tjenesten. (…) Store svingninger i etterspørselen gjør at en liten og spesialisert tjeneste nødvendigvis må ha perioder med ledig kapasitet. Der arrestforvarere i utgangspunktet utførte transportene er oppgaven flyttet fra en smal tjeneste med stor variasjon i etterspørselen til en ny, og enda smalere tjeneste. Dette har gitt utfordringer knyttet til utnyttelse av den samlede restkapasiteten. Piloten har derfor en lav kostnadseffektivitet og negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det bør vurderes om politiutdannet personell kan frigjøres på en mer kostnadseffektiv måte, og det bør vurderes om transport og fremstillinger av varetektsinnsatte og førstegangsfengslede kan organiseres som en bredere tjeneste med en større samordning med enten fengslene og/eller politiet

Monsvoll mener det er bedre utnyttelse av kapasiteten ved å beholde oppgavene i politiet.

- Hvis private skal ha ansvaret, hvem skal gjøre sikkerhetsvurderingen av fangene, skal private få tilgang til straffesaksregisteret? Det er en del spørsmål og verdivalg i straffekjeden som må vurderes her, sier han.

Han viser til at på Dagsrevyen kom det frem at det kun var snakk om rutinemessige oppdrag, men det er ikke alltid like lett å vite hvilke fanger som er «rutinemessig». For sakene kan endrer seg underveis som etterforskningen pågår. Nå har dette vært prøvd ut to ganger uten at det har nådd målet om frigjøring av politikraft, og da er mitt standpunkt, at man bør holde oppgavene i politiet. Så skal vi gjøre det samfunnsøkonomisk og på en god måte så får vi også en bedre totale beredskap i politiet, avslutter han.

Utsatt et år

Mange har ventet lenge på politimeldingen som nå er lagt fram.

Justisdepartementet varslet i utgangspunktet at stortingsmeldingen om politiet skulle legges frem i fjor sommer. Deretter ble den utsatt til september-oktober. Så opplyste daværende justisminister Jøran Kallmyr (Frp) at meldingen var utsatt til etter jul.

LES OGSÅ: Store forventinger til den kommende politimeldingen