Justisdepartementets
politiske bombe om kutting av politifolk i byene møtte sterke politiske
reaksjoner i starten av november.
Annonse
Bakteppet er at finansminister Trygve Slagsvold
Vedum fra Senterpartiet (Sp) lovet 20 nye politiposter under valgkampen. Dermed
kunne nedlagte lensmannskontor rundt om i landet gjenoppstå.
Politipostene skal
fylles med minst fem politifolk, lovet partiet. Arbeiderpartiet gikk med på
dette viktige kravet fra Sp under regjeringsforhandlingene på Hurdal i 2021.
Tidlig i november publiserte VG en sak der de skrev at Politidirektoratet hadde
fått en frist på å utrede to alternativer for å frigjøre ressurser til mer
politi i distriktene. Det ene alternativet gikk ut på å kutte 20 prosent av de
ansatte i politiets hovedseter, som stort sett ligger i byene.
Det andre
alternativet gikk ut på full ansettelsesstopp på samme steder.
Initiativet om å
se på å kutte i byene for å potensielt få flere stillinger andre steder i
landet, møtte sterke politiske reaksjoner. Også fra leder i Politiets
Fellesforbund Unn Alma Skatvold. Hun sier det å spre beredskapen enda tynnere
ut verken er økonomisk eller sikkerhetsmessig forsvarlig.
Men det største
politiske presset kom fra Arbeiderpartiet.
Aps Maria Aasen-Svensrud var tydelig
oven for VG at politireformen skal videreføres, og avviste blankt forslaget.
Til slutt måtte justisministeren snu.
Justisdepartementet
avviser at det er noen kobling mellom de nye tjenestestedene og utredningen om
kutt.
Prislappen
Men hva er egentlig prislappen på et slikt
tjenestested? Analytiker
i Politiets Fellesforbund, Dag Arne Thoresen, har laget et estimert kostnadsoverslag knyttet til 20
nye tjenestesteder med en forutsetning om en minimumsbemanning på 5 årsverk,
altså fem personer på jobb.
I tillegg er det naturlig å tenke at et nytt
tjenestested har behov for minst én ny patruljebil. Her er regnestykket:
Kostnad for 20 nye tjenestesteder med en minimumsbemanning på 5 årsverk
Utgift
Beløp
Politioverbetjent (ett årsverk á 1.390.300 kr)
1.390.300 kr
Rådgiver (ett årsverk á 1.032.600 kr)
1.032.600 kr
Politibetjent 1 (tre årsverk á 1.067.500 kr)
3.202.500 kr
Etableringskostnad (400.000 kr per årsverk)
2.000.000 kr
Estimert kostnad nytt tjenestested første år
7.625.400 kr
En politibil á 1.100.000 kr per tjenestested
22.000.000 kr
Estimert totalkostnad per tjenestested
8.725.400 kr
Estimert totalkostnad for 20 tjenestesteder
174.508.000 kr
EKSEMPEL: Analytikeren i Politiets Fellesforbund har brukt tall fra Kristiansund i sitt regnestykke. Der ble det etablert et nytt polititjenestested en tid tilbake.Foto: Terje Pedersen/ NTB
Flere spørsmål enn svar
Analytikeren
fra PF forteller det finnes veldig lite grunnlag for å komme frem til et
perfekt anslag. Hvor mye et tjenestested vil koste, inneholder også mange
variabler.
TALLKNUSER: Analytikeren i Politiets Fellesforbund har etter beste evne forsøkt å komme frem til en anslag på hva politikernes våte drøm egentlig koster. Hvor pengene skal komme fra er ukjent.Foto: Vibeke Cederkvist
Det er stor forskjell på om lokalet står der og det
omtrent kun er å slå på lyset, eller om man må bygge eller overta et helt nytt
lokale.
Da vil man få en etableringskostnad for å tilpasse lokalet med
infrastruktur, datalinjer, datautstyr, kontorutstyr og eventuell ombygging. I
tillegg vil geografi spille mye inn, forteller Thoresen.
Han har valgt å ta utgangspunkt i hvor mye det
kostet å etablere nytt polititjenestested i Kristiansund en tid tilbake.
− Det er usikkert om tallet blir
helt korrekt, men det var et konkret tall jeg hadde å ta utgangspunkt i. Jeg
tror heller ikke det finnes noen tydelig svar på hva et tjenestested skal koste
da det vil variere i tilfelle til tilfelle. Det er flere spørsmål enn svar her,
men dette er et formelt tall som det tidligere har blitt bevilget penger til
over statsbudsjettet, sier han.
Thoresen
tok utgangspunkt i politiets ressursanalyse da han regnet ut summen. Politiets ressursanalyse
dokumenterer og beskriver hva politibudsjettet har blitt brukt til, og hvilke
kostnader politiet og andre enheter har. Enkelt forklart; hva politiet bruker
penger på.
Analysen kommer ut hvert år og er et offentlig dokument. Under
utregningen tok analytikeren utgangspunkt i fem årsverk og en minimumsbemanning
med en leder som er politioverbetjent, en sivil stilling som rådgiver og tre
politibetjent 1.
KOSTNADER: Det er mange variabler som skal med i regnestykket for å finne en prislapp for et tjenestested. Geografi og lokaler gjør også at prisen vil variere.Foto: Politiforum
Disse
stillingskategoriene finnes det ferske kostnadsestimater for. Når det gjelder
politibilene er det tatt utgangspunkt i ressursanalysen fra 2016 der utgifter
per bil er 1,1 millioner. Det er verdt å nevne at en ny politibil i dag kan
være en god del dyrere.
32 kommuner ønsker tjenestested
Christian
Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet stilte skriftlig spørsmål til Emilie Enger
Mehl november 2021, der han etterspurte hvor mye det anslagsvis vil koste å
etablere og drifte en lokal politipost.
Statsråden svarte da at «Regjeringen vil legge fram en plan for å
styrke politiets nærvær i hele landet. Arbeidet starter i 2022. I dette bildet
vil regjeringen bruke nye polititjenestesteder som ett av tiltakene».
STATSBUDSJETTET: Regjeringens forslag til statsbudsjett er enda ikke vedtatt, da budsjettforhandlingene i skrivende stund ikke er i mål.Foto: Hanna Johre/ NTB
Etter
fremleggingen av forslag av nytt statsbudsjett i oktober, stod ikke jubelen i
taket rundt i politi-Norge. Tvert imot. Skatvold sa da til Politiforum at hun
var skuffet, og at det er kritikkverdig at statsbudsjettet ikke innebærer en
reell økning av politibudsjettet.
Regjeringen foreslo da å bruke 75 millioner
kroner av politiets budsjett til tiltak som fører politiet nærmere folk. Midlene skal gå til bedre lokale polititjenester og
beredskap, mer tilgjengelig politi for folk i hele landet og nye
tjenestesteder.
Polititjenestene skal blant annet forbedres gjennom lokalt
tilpassede virkemidler, som kan settes inn i samarbeid mellom kommune og
politidistrikt, som for eksempel økt bemanning. I anledning fremleggelsen av de
75 millioner kronene kommenterte justisminister Emilie Mehl at:
– Det er viktig for regjeringen å snu
nedbyggingen av lokalt politi som vi så under Solberg-regjeringen. Vi styrket
raskt politiet med 200 millioner kroner da vi tiltrådte i fjor. Nå foreslår vi
75 millioner kroner til tiltak som fører politiet nærmere folk. Det kan bety
flere politiansatte, nye tjenestesteder eller andre tiltak som det lokale
politiet kommer frem til i samråd med kommunen, fortsetter hun.
POLITISK SNUOPERASJON: Å kutte i byene for å potensielt få flere stillinger andre steder i landet, møtte sterke politiske reaksjoner. Til slutt måtte justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) gå ut i media og si at det ikke var aktuelt å utrede initiativet likevel.Foto: Beate Oma Dahle/ NTB
Men 75 millioner kroner monner ikke
mye skal man tro PF-analytikerens regnestykke. Og hvor pengene skal komme fra
for å dekke de nye tjenestestedene, er ukjent.
Politiforum
har forsøkt å få en kommentar fra justisdepartementet om hva et tjenestested
skal koste. Politiforum fikk ikke besvart vår
henvendelse før deadline av denne saken.