Hva er uaktsom kjøring under utrykning og hva er ikke det? Her er noen eksempler.

I Politiforum nr 12/2016 hadde jeg en kort gjennomgang av aktsomhetsnormen under utrykningskjøring, utviklet av lovgiver og rettspraksis. Jeg ga også et par eksempler på ulykker som hadde oppstått i situasjoner der politibiler under utrykning hadde kjørt mot rødt lys og kollidert med en syklist og en fotgjenger. Denne gangen skal jeg gjengi et par andre typetilfeller. Jeg minner om at vegtrafikkloven §3 (vtrl) om aktpågivenhet også gjelder under utrykningskjøring, selv om vtrl §11 og trafikkreglene §2 nr 4 gir hjemmel for å fravike en rekke andre bestemmelser i loven.

Forbikjøring i veikryss

Typetilfellene denne gangen gjelder politibilens forbikjøring i veikryss med avkjørsel til venstre, der det selvsagt foreligger en særskilt aktsomhetsplikt for føreren av utrykningskjøretøyet. I utgangspunktet er det ikke upåregnelig at en annen bilist vil svinge til venstre. En viktig del av aktsomhetsvurderingen vil være om utrykningssjåføren er tilstrekkelig aktsom når han/hun konkluderer med at føreren i den sivile bilen har sett utrykningskjøretøyet før kollisjonen inntreffer.

Høyesterett har dessuten generelt uttalt at det alltid må forets en avveining mellom behovet for at politiet skal kunne løse sine tjenesteoppdrag og hensynet til trafikksikkerheten, altså slik at bakgrunnen for utrykningskjøringen må veies opp mot den risiko kjøringen utsetter andre trafikanter for.

Eksempel nr 1 - henleggelse

Politiet kjørte utrykning i tettbebygd strøk etter melding om husbråk med voldsutøvelse overfor en kvinne. Fartsgrensen på stedet var 40 km/t, og det ble lagt til grunn at politibilens hastighet var 50 – 60 km/t. På en rett veistrekning med en avkjørsel til venstre la politibilen seg over i venstre kjørefelt for å passere en bil i samme kjøreretning. Plutselig svingte den sivile bilen til venstre mot avkjørselen og kollisjonen var et faktum.

Spesialenheten fant, under noen tvil, at føreren av politibilen ikke hadde opptrådt uaktsomt da han la til grunn at den sivile bilisten hadde sett ham. Uhellet skjedde på en rett strekning uten annen trafikk. Det ble brukt blålys og blinkende fjernlys. Det ble lagt til grunn at den påkjørte bilen hadde bremselys på et stund før kollisjonen, og at den ikke brukte blinklys før den svingte til venstre. Videre at det ikke var noe ved kjøreadferden for øvrig som ga varsel om at politibilen ikke var observert. Endelig ble det påpekt at utrykningen gjaldt et pågående og alvorlig straffbart forhold.

Saken ble henlagt. Hadde den ikke blitt det, hadde jeg anbefalt tjenestemannen å nekte vedtakelse.

Eksempel nr 2 – forelegg

Politiet kjørte utrykning på en fylkesvei etter melding om hærverk på en skole. Fartsgrensen var 70 km/t, og det ble lagt til grunn at politibilens hastighet var 70 – 90 km/t. Da politibilen nærmet seg et kryss med en trafikkøy med avkjøringsfelt for biler som skal til venstre, kjørte tjenestemannen til venstre for trafikkøya for å passere øvrige biler. Han observerte en bil som han mente sto stille i avkjøringsfeltet, og som etter hans oppfatning hadde observert politibilen. Han så ikke at den sivile bilen hadde på blinklys til venstre. Føreren av utrykningskjøretøyet klarte ikke å stoppe da den andre bilen svingte til venstre, noe som endte i et kraftig sammenstøt der tjenestebilen fortsatte sin ferd i nærmere 80 meter, hvorav store deler på en gang- og sykkelvei.

Spesialenheten fant at politimannen hadde opptrådt uaktsomt og at vtrl §3 var overtrådt. Det ble lagt vekt på at han ikke hadde gjort tilstrekkelig for å forsikre seg om at han var oppdaget før han foretok den risikofylte forbikjøringen på venstre side av trafikkøya. Han hadde ikke brukt sirene, og holdt for stor hastighet slik at han ikke hadde mulighet for å stanse. Påtalemyndigheten la også vekt på at bakgrunnen for utrykningskjøringen ikke sto i forhold til risikoen for et uhell.

Spesialenheten utferdiget et forelegg som tjenestemannen vedtok med min anbefaling.

Vil du lese mer politijuss? Trykk her!