POLITIHUMOR:

En svært lokal brann

Jeg husket at det luktet svidd i yttergangen, og gikk tilbake for å sjekke. Men jeg klarte ikke å finne ut hvor det hadde brent.

Publisert

I tidsrommet 2000-2002 jobbet jeg ved Kautokeino lensmannskontor. Vi hadde mange brannutrykninger den tiden jeg jobbet der, men det er spesielt ett oppdrag jeg husker godt.

Jeg og min makker hadde reservetjeneste, og ble ringt opp fra 112-sentralen i Hammerfest. Dette var før operasjonssentralens tid. Meldingen gikk ut på at det var brann i et bolighus, og det var iverksatt trippelvarsling.

Adressen vi skulle til var godt kjent for oss; der bodde det et alkoholisert par. To uker før denne meldingen var det brann på samme adresse. Vi fikk stadig meldinger fra adressen som stort sett var fyllerøre, men med brannen for to uker siden friskt i minne, kjørte jeg utrykning så fort jeg kunne til stedet.

Jeg var først på stedet, og ble møtt i en trang og mørk yttergang av den mannlige beboeren i huset. Han hadde alle tegn på å være overstadig beruset, eller «skjita foill» som jeg ville sagt. Det luktet svidd i gangen, men jeg kunne hverken se åpen ild eller røyk. Jeg bombarderte mannen med spørsmål om hvor det brant, hadde det vært åpen ild, hadde han sett røyk, hvor mange var de i huset, og så videre.

Mannen var så beruset at han ikke klarte å svare på det jeg spurte om. Jeg løp rundt i huset for å lokalisere brannen. I stua fant jeg den kvinnelige samboeren (dau)drukken på sofaen under et pledd. Jeg forsøkte å vekke henne, mens jeg stresset rundt for å lokalisere brannen. Etter noen minutter kom min makker til adressen, og vi gikk en runde til rundt i huset for å lokalisere brannen, uten at vi klarte å finne ut hvor det brant.

Jeg husket at det luktet svidd i yttergangen, og gikk tilbake for å sjekke. Men jeg klarte ikke å finne ut hvor det hadde brent. Jeg og min makker ble stående i mellomgangen med den mannlige kavaleren som hadde en sneip i munnvika.

Han var oppskjørtet, og mente det luktet svidd i huset. Med nærmere ettersyn «lokaliserte» vi brannen. Mannen var veldig hårfager, og hadde til vanlig en kraftig, grå hårmanke, som nå var svidd vekk. Alt av øyenbryn og øyenvipper var gått med i den «lokale brannen».

Min makker og jeg knakk i hop av latter og klarte ikke å holde oss profesjonelle. Vi fikk meldt ifra tilbake til 112-sentralen om at de kunne avbryte utrykning fra de andre etatene, da vi hadde lokalisert brannen til å være veldig «lokal».

LES OGSÅ: Politihumor: En hjelpende hånd

Powered by Labrador CMS