2. Gjennom den krypterte meldingstjenesten Signal.
Last ned appen og send en melding til en av Politiforums journalister. Telefonnumrene våre finner du under.
Alle tips blir behandlet konfidensielt.
Annonse
Bildet er et illustrasjonsfoto fra et av landets barnehus.
Politihøgskolens Forskningskonferanse: Mener mistenkte barn faller mellom to stoler
Det er lite eller ingen forskning på mistenkte barn. I år setter Politihøgskolens forskningskonferanse blant annet fokus på hvordan man kan også kan ivareta de mistenkte barna.
Når årets forskningskonferanse går av stabelen 2. og 3. juni, er det første gang konferansen arrangeres fysisk siden 2019, siden koronaviruset førte til avlysning i 2020 og digitalt arrangement i 2021.
Annonse
I år settes blant annet særlig fokus på politiets møter med barn som mistenkte.
Asbjørn Rachlew, politioverbetjent, gjesteforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO, og forsker ved Politihøgskolen, vil blant annet holde foredrag om hvordan mistenkte barn havner mellom to stoler. Rachlew er en av Norges fremste innen etterforskning og avhørsteknikk.
Gjennom opplæringskonseptet KREATIV tok norsk politi et oppgjør med de erfaringsbaserte og tilståelsesfokuserte avhørsmetodene som preget politiets avhør av mistenkte frem til årtusenskiftet. Dette har høstet internasjonal anerkjennelse, og spesialiseringen av avhør av fornærmede barn svarer også til internasjonale føringer.
Har stått stille
Men Rachlews forskning viser samtidig at utviklingen av politiets avhør av mistenkte barn, og andre sårbare grupper, nærmest har stått stille. Det finnes mye forskning på avhør av barn som er fornærmede, men lite eller ingen forskning på mistenkte barn.
Ifølge Politihøgskolen har det ikke vært noen lovutvikling, og ingen utdanning rettet inn mot politiets avhør av mistenkte barn.
Rachlew mener dermed at de mistenkte barna har havnet mellom to stoler.
– Det gledelige er at systemet har snudd seg rundt. I år får politiet nye nasjonale retningslinjer gjennom fagutviklingsapparatet, og Politihøgskolen er i gang med å utvikle et nytt studie. Nå er det på tide at myndighetene engasjerer akademia, slik at vi også får forskning og kunnskapsproduksjon egnet til å understøtte videreutviklingen av politiets møter med mistenkte barn, uttaler Rachlew.
Det overordnede temaet for årets forskningskonferanse er «Politimøter i ulike samfunn».
Møter med ulike miljøer
Johanne Yttri Dahl, professor ved Politihøgskolen og leder av programkomiteen, sier at de har valgt et bredt tema som de mener alle i politiet kan ha interesse av.
– Norsk politi nyter stor grad av tillit i befolkningen. Samtidig finnes det flere personer og miljøer som opplever møtet med politiet som langt mer problematisk og der politiet også har utfordringer, sier hun.
Yttri Dahl peker blant annet på at unge etniske minoriteter og mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykiatri, kan oppleve møtet med politiet som stigmatiserende og problematisk.
– For å bidra til et enda mer robust politi ønsker Politihøgskolen, på årets forskningskonferanse, å belyse dette ved å åpne for diskusjon rundt flere relevante tema som avhør av barn, dialog som forebyggende metode, utfordringer i byer og enkeltmiljøer samt perspektiver fra ulike minoritetsgrupper. Vi tror og håper at temaet vil interessere flere ulike grupper i politiet, sier professoren.
Påmeldingsfristen er 18. mai, og Yttri Dahl håper på et stort oppmøte nå som de endelig kan arrangere en fysisk konferanse igjen.
I år ønsker vi alle velkommen til en helfysisk konferanse, for første gang siden 2019.
– I år ønsker vi alle velkommen til en helfysisk konferanse, for første gang siden 2019. Det blir veldig hyggelig å se folk igjen etter korona. Så i år gleder vi oss ekstra mye, sier hun.
Lite tilpasset barn
I delen om avhør av mistenkte barn vil også Sigird Buseth fra Kripos presentere studien sin «Man vil jo liksom på en måte være ordentlig og skikkelig voksen og sånn».
Her tar hun utgangspunkt i en undersøkelse av hvordan ti barn på 15 år forstår de rettighetene som blir gitt til en mistenkt person i et politiavhør.
Det norske regelverket, som også brukes i avhøret av mistenkte barn er i hovedsak rettet mot voksne. Det er lite tilpasset barn.
I studien som blir presentert av Buseth i foredraget, ble barna ble satt inn i en case, og deretter gjort kjent med rettighetene i et fiktivt politiavhør. Etterpå ble de stilt spørsmål om betydningen av begreper og rettigheter.
Fra Kripos kommer også Elin Aune Jordet for å presentere nye retningslinjer for avhør av mistenkte barn og andre sårbare mistenkte.
Aune Jordet vil snakke om at det i dag ikke er oppdaterte lover, egne forskrifter eller retningslinjer for hvordan disse avhørene skal gjennomføres. Det foreligger ingen krav til kompetanse til avhører eller andre aktører, heller ikke i de alvorlige sakene.
Dette i motsetning til tilrettelagte avhør, hvor det er oppdatert lovverk, forskrifter, direktiver og krav til kompetanse hos avhører og avhørsleder.
Nasjonal faggruppe avhør, som er en del av FUA-apparatet har utarbeidet en nasjonal retningslinje for avhør av mistenkte barn og andre sårbare mistenkte. Hensikten med retningslinjen er å bidra til økt kvalitet i etterforskningen ved å sikre at avhørene gjennomføres kunnskapsbasert med en helthetlig praksis og nasjonal standard.