Erfaringer fra New Zealand kan gi bedre skyteopplæring

Det er ett av funnene i et forskningsprosjekt som har tatt mål av seg å sammenligne skyteopplæringen ved Politihøgskolen (PHS) og Royal New Zealand Police College.

– Grunnen til at vi valgte New Zealand, er at New Zealand sammen med Norge er ett av de svært få landene i verden med ubevæpnet politi i daglig tjeneste. I tillegg er det store likheter i politiets organisering og utstyr, herunder maktmidler. De to landene har dessuten store geografiske likheter, med enkelte store byer og mye grisgrendte strøk. Kort sagt har New Zealand samme erfaringer med ubevæpnet politi som Norge, sier Steinar Vee Henriksen.

Politioverbetjenten, som nylig returnerte til en jobb ved PHS, har sammen med førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke fra Universitetet i Stavanger gransket de to landenes skyteopplæringer; et prosjekt som tidligere i år munnet ut i en forskningsartikkel i «Policing and Society».

– Skyteopplæringen for politistudentene på New Zealand og i Norge er i utgangspunktet svært lik. Det er et strengt fokus på sikkerhet, våpenhåndtering og skyteferdigheter, sier Henriksen.

En vesentlig forskjell er at norske politistudenter trener vesentlig mer enn politirekruttene på New Zealand.

– Den samlede opplæringen i Norge er seks uker med taktikk og våpenopplæring i leir, mens det på New Zealand er i underkant av to uker totalt sett, forteller Henriksen.

Menneskelige skyteskiver

Som en del av forskningsprosjektet tilbragte han i løpet av undervisningsåret 2018-2019 blant annet i underkant av tre måneder på New Zealand. Der observerte han totalt 42 timer med skyteopplæring, i tillegg til å være flue på veggen under både forberedelser og dialogen mellom studenter og instruktører.

– På New Zealand er det nok et tydeligere fokus på hva skytetreningen er ment å forberede studentene på. Det handler i ytterste konsekvens om at de kan komme til å måtte avfyre skytevåpenet mot et annet menneske, forteller Henriksen.

Dette gjenspeiler seg blant annet ved at studentene bruker skyteskiver med fotografier av mennesker på, som gir en visuelt mer realistisk skyteopplæring.

– Den uttalte intensjonen bak å bruke slike skyteskiver er å forberede rekruttene på et verstefallscenario hvor de må avfyre våpenet sitt mot et menneske. Formålet med dette er å gi trening i bruk av skytevåpen under mest mulig realistiske forhold. En instruktør fortalte at det for en del rekrutter var en barriere å skyte på disse skivene, og at han hadde opplevd en rekrutt som uttalte «I can’t do this», sier Henriksen.

Han understreker at det faglige innholdet som formidles på standplass er veldig likt i de to landene. Men i motsetning til i Norge har instruktørene i New Zealand et bedre dokumentert erfaringsgrunnlag å drive opplæring på.

– Det handler om å plassere eventuell bruk av skytevåpen inn i en kontekst. Der ligger kanskje det største utviklingspotensialet for PHS. Skyteinstruktørene på New Zealand har tilgang til informasjon fra politiets rapporteringssystem, og kan potensielt nyttiggjøre seg av det i en opplæringssituasjon. De har langt bedre tilgang til dokumentert informasjon om politiets bruk av makt enn hva som er tilfellet i Norge, sier Henriksen.

– En bra utvikling

Dette, fortsetter han, understrekes ved at skyteinstruktørene ved PHS i Norge ikke har tilgang til den informasjonen som Politidirektoratet samler inn om hendelser hvor politiet har benyttet seg av skytevåpen.

– Hvis jeg skal trekke fram generelle læringspunkter, så er nok det knyttet til hvordan politiet som organisasjon utvikler og systematiserer sin organisasjonslære fra de hendelsene hvor politiet har tatt i bruk skytevåpen. Dette var også en av anbefalingene i Bevæpningsutvalgets rapport. Det er et potensiale for å i enda større grad basere treningen på dokumenterte erfaringer. Dette handler i bunn og grunn om hvordan innsatspersonell best mulig kan nyttiggjøre seg av erfaringer fra virkelige hendelser, sier han.

Henriksen understreker at han og Kruke gjennom forskningsprosjektet opplevde at skyteopplæringen på PHS holdt høy kvalitet.

– Jeg har observert alle skytevåpenkursene gjennom grunnutdanningen, og vil gjerne skryte av jobben som de norske skyteinstruktørene gjør. Det gjøres en formidabel innsats, men rammebetingelsene er det rom for å forbedre. Ideelt sett skulle det vært en kontinuerlig informasjonsflyt her, slik at erfaringer fra de få hendelsene vi har her til lands kommer innsatspersonell til gode, påpeker han.

Henriksen sier opplæringen i skytevåpen på PHS har hatt en veldig bra utvikling de senere årene, både i omfang og innhold.

– Operativ seksjon på PHS har også vist stor interesse for forskningen vår, som de allerede vurderer opp mot skyteopplæringen, sier han.

Reelle hendelser

Politioverbetjent Per-Øyvind Lange, fungerende seksjonsleder ved operativ seksjon på PHS, sier at de har en god dialog med Vee Henriksen med tanke på å bruke hans kompetanse og funn som en del av opplæringen.

– Han har lagt fram funnene sine for blant annet operativ seksjon, og det har vært nyttig for oss. Det jeg synes er veldig bra, er at vi har fått bekreftet at vi er på riktig kurs med opplæringen vår allerede. Funnene har gitt oss innsikt i hva vi gjør bra og hva vi kan gjøre bedre, sier Lange til Politiforum.

Han peker på at PHS nå har økt timeantallet på våpenopplæringen og endret treningsmetodikken for å gjøre opplæringen mer virkelighetsbasert.

– Vi har nå i større grad enn tidligere fokus på å koble våpentreningen og taktikken. Våpenet i seg selv er et verktøy. Nå har vi simulator og øvingsvåpen som gjør at vi kan trene på elementer vi ikke kan trene på på skytebanen. Slik trener vi ulike elementer på ulike arenaer, forklarer Lange.

Politistudentene trener for eksempel på skadebegrensning ved bruk av FXammunisjon - plastkuler med farger - som gir et treffbilde på markører med verneutstyr. Under denne typen øving tar instruktørene utgangspunkt i reelle hendelser.

– Vi har tett kontakt med politidistriktene, tar tak i aktuelle, reelle hendelser, og bruker de som basis for ulike typer øvelser. Da får vi situasjonstrening, og får trent på våpenbehandling under stress og press, sier politioverbetjenten.

Også under simulatortrening benytter PHS reelle hendelser.

– Samlet sett gjør dette at vi er på rett vei når det gjelder å trene realistisk, sier Lange.