Trafikkovervåkning på 70-tallet

På 1970-tallet drev lensmannsetaten politi-, trafikk- og patruljetjeneste med bruk av sine private biler. Noen kontorer hadde magnetskilt med «POLITI» som ble festet på begge dørene foran, under slik tjeneste. Noen hadde sågar et «Kojak-blålys» som ble festet på taket med magnet, og ledningen ble tatt inn gjennom vinduet og pluggen satt i sigarettenneren.

I ett av lensmannsdistriktene var gammellensmannen lei av «gulsaker» og annet kontorarbeid, og hadde bestemt seg for å kjøre ut i lensmannsdistriktet for å avvikle fartskontroll.

Han ga beskjed til yngste betjenten på kontoret at «du blir med», og da ble det jo sånn!

Lensmannen hadde lenge hatt innmontert en god gammel fartsskriver med skive i bilen, slik at eventuelle overtredelser skulle bli nøyaktig registrert og dokumentert. Han og betjenten kjørte litt rundt i sentrum, før de tok turen ut i lensmannsdistriktet.

På tur sørover øya ble de oppmerksomme på en bil som holdt rimelig høy hastighet, og la seg på hjul en tid for måling. Lensmannen mente etter ei stund at nå fikk nok være nok, og bestemte seg for å stanse kjøretøyet for å bøtelegge føreren.

Lensmannen økte hastigheten på sin bil og kjørte ut i venstre kjørebane, mens lensmannsbetjenten tok tak i stoppspaken, åpnet vinduet og var klar. Da de kom opp på siden av den andre bilen var lensmannsbetjenten på tur ut gjennom det åpne vinduet med stoppspaken, samtidig som lensmannen fikk øye på hvem føreren av den andre bilen var.

Lensmannen grep plutselig tak i betjentens arm, dro armen med stoppspaken inn gjennom vinduet samtidig som han sa til betjenten:

– Stopp, stopp! E du tuillat, det e jo postmesteren!

Hvilket «skjønn» som ble utøvet under dette tilfellet er vanskelig å si, men resultatet var i hvert fall at det ble ikke utferdiget noe forelegg til denne føreren, som for øvrig var personlig bekjent av lensmannen…

Jeg utfordrer lensmann Ole Birger Nordvik, Sør-Odal lensmannskontor