Over 8500 politiansatte har i dag særaldersgrense som gir dem rett til å gå av med pensjon ved fylte 60 år. Her fra en sen nattevakt på Carl Berners plass i Oslo.
Over 8500 politiansatte har i dag særaldersgrense som gir dem rett til å gå av med pensjon ved fylte 60 år. Her fra en sen nattevakt på Carl Berners plass i Oslo.

Vil gjøre det enklere å jobbe ut over særaldersgrensen

Regjeringen foreslår at arbeidstakere med særaldersgrense nå kan velge om de vil gå av eller jobbe lenger. Problematisk, mener Politiets Fellesforbund.

Publisert Sist oppdatert

Særaldersgrensene i Staten

  • Alminnelig pensjonsalder i Norge er 70 år, men noen yrker – deriblant politiet – har lavere pensjonsalder. Dette er særaldersgrensen.
  • Særaldersgrensen er regulert gjennom lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn, som trådte i kraft 21. desember 1956.
  • Særaldersgrensen i politiet er på 60 eller 63 år, avhengig av stillingskode. Dersom summen av alder og tjenestetid er mer enn 85, kan man også pensjonere seg ytterligere tre år tidligere.
  • Det er Stortinget som fastsetter de lavere aldersgrensene når det innebærer at vilkårene endres for større grupper.
  • Særaldersgrensen betyr at arbeidstaker både har rett til, og kan ha plikt til, å pensjonere seg ved oppnådd pensjonsalder.
  • Arbeidstaker har anledning til å søke om å få fortsette i tjenesten, først i to nye år, deretter i ett år av gangen.
  • Disse stillingskodene omfattes av særaldersgrensen, ifølge en oversikt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra november 2014:

    0284 Politibetjent (60 år)
    1454 Politibetjent (63 år)
    1457 Politibetjent 1 (60 år)
    1458 Politibetjent 1 (63 år)
    1459 Politibetjent 2 (60 år)
    1460 Politibetjent 2 (63 år)
    1461 Politibetjent 3 (60 år)
    1462 Politibetjent 3 (63 år)
    0285 Politiførstebetjent (60 år)
    1455 Politiførstebetjent (63 år)
    0287 Politioverbetjent (60 år)
    1456 Politioverbetjent (63 år)

I forslaget som nå er sendt ut på høring foreslår regjeringen at «plikten til å fratre stilling ved nådd særaldersgrense avvikles».

«Plikten til å fratre i offentlig sektor vil da først inntreffe ved den ordinære aldersgrensen på 70 år», skriver regjeringen i en pressemelding.

– Vi foreslår å øke valgfriheten til den enkelte arbeidstaker ved å fjerne plikten, men beholde retten til å gå av når særaldersgrensen inntrer. Dermed kan de som ønsker å gå av gjøre det, samtidig som de som er motiverte til å jobbe lenger kan fortsette, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen.

Gjelder 8590 politiansatte

Grunnlaget for dagens særaldersgrense for polititjenestemenn og andre offentlig ansatte, ligger i loven om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn, som trådte i kraft i desember 1956.

Der gis det anledning til å bruke lavere pensjonsalder dersom:

  • Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år.
  • Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.

Ved utgangen av 2018 hadde 8590 ansatte i politiet særaldsergrense på 60 år, ifølge høringsnotatet.

LES OGSÅ: HELLE PENSJONERTE SEG SOM 58-ÅRING. DET ER DET IKKE SIKKERT DU KAN GJØRE.

Politidirektoratet er positive

Nå ønsker regjeringen å åpne for at disse lettere kan få jobbe lenger, med begrunnelsen om at det særlig blant disse med særaldersgrense 60 år er «mange som har bedre helse enn i befolkningen generelt».

I høringsnotatet vises det også til at «Politidirektoratet er positive til i større grad å kunne beholde viktig kompetanse, og kan ikke se at det vil by på særlige utfordringer dersom enkelte velger å stå lenger enn det særaldersgrensen tillater».

«Politiet har mangevarierte oppgaver og således en vid adgang til å gi ansatte som har passert aldersgrensen egnede oppgaver. Kravene til ansatte er i dag mer sammensatte, og samtidig er det flere varierte arbeidsoppgaver/stillinger i politi- og lensmannsetaten enn tidligere. Det er også en rekke oppgaver der det er ønskelig med politikompetanse, men hvor det ikke er behov for de spesifikke kravene som begrunner en særaldersgrense. Både kriminalitetsbildet, organiseringen av politiet og arbeidsmetoder skiller seg i dag fra situasjonen for 40 år siden. I tillegg er det nå vanlig med langt større mobilitet mellom ulike arbeidsoppgaver gjennom hele karrieren», skrives det videre.

Kan gi flere oppsigelser

Regjeringen mener det bare er «for meget små grupper at lov eller avtaleverk, annet enn aldersgrensen, er til hinder for de ansatte kan fortsette til den øvre aldersgrensen i staten».

Her peker de på at piloter, i henhold til internasjonale bestemmelser, er forhindret fra å kunne fly politihelikoptre etter fylte 60 år.

«Dersom arbeidsgiver ikke kan tilby alternative arbeidsoppgaver til slike grupper, kan det heller ikke være en ubetinget rett til å fortsette ansettelsesforholdet», står det i høringsnotatet.

Regjeringen antar at fjerning av plikten til å fratre vil kunne «gi økte administrative kostnader for den enkelte arbeidsgiver gjennom økt behov for tilrettelegging av arbeidsoppgaver», men legger til grunn at dette vil være håndterbart i de fleste tilfeller.

«Å fjerne plikten til å fratre ved aldersgrensen kan også føre til flere oppsigelser av arbeidstakere som arbeidsgivere mener ikke lenger kan utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Alder kan svekke kognitive og fysiske egenskaper, og det kan være behov for at arbeidsgiver har en mulighet til å avslutte arbeidsforholdet i særskilte tilfeller», understreker de videre.

– Pensjonsforhandlinger først

Leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, er ikke overrasket over forslaget.

Frykten er at man ved å fjerne plikten gjør økonomien til de som fortsatt ønsker å gå av så dårlig at de ikke har noe annet valg enn å fortsette.

Sigve Bolstad, leder Politiets Fellesforbund

– Torbjørn Røe-Isaksen med flere har lenge vært tydelige på at de ønsker å gjøre noe med særaldersgrensene og dette er helt klart en måte å starte denne prosessen på. Vi har gjennom forhandlingene av ny offentlig tjenestepensjon sagt at vi er villige til å gå inn å se på dagens særaldersgrenser og eventuelle endringer av disse. Da burde vi gjort dette før vi ser på å kun å fjerne plikten og dermed en løsning som det kan virke som om er et forsøk på å overflødiggjøre denne avtalte forhandlingen, sier Bolstad.

Han peker da på forhandlingene om pensjon for offentlig ansatte med særaldersgrense, som ble brutt i februar i år.

– Vi har medlemmer som klart har behov for å gå av ved særaldersgrensene og vi har medlemmer som ønsker å stå lengre. Derfor har vi tidligere uttalt at særaldersgrensene fortsatt må være en rettighet, men ikke en plikt. Dette fordrer at man får til dette uten at det går på bekostning av pensjonen til de som benytter seg av denne rettigheten. Man må ha en pensjon som man kan leve av, sier Bolstad, og fortsetter:

– Frykten er at man ved å fjerne plikten gjør økonomien til de som fortsatt ønsker å gå av så dårlig at de ikke har noe annet valg enn å fortsette. Da har det ikke lenger blitt en valgmulighet, men gått fra å være en plikt til å gå av til en opplevd plikt til å fortsette.

Ved å fortsette å jobbe ut over aldersgrensen kan kollegaenes liv og helse settes på spill i mange yrker

Peggy Hessen Følsvik, første nestleder i LO

Også LO reagerer på forslaget fra regjeringen.

– Jeg vil understreke at særaldersgrensene er begrunnet i samfunnssikkerhet, sikkerhet på jobb, helse eller andre viktige forhold. Det er ikke bare er en rettighet for den enkelte til å kunne gå av når helsa ikke er god nok – det handler også om at de som er i arbeid i krevende yrker skal vite at deres kollegaer kan yte 100 prosent. Ved å fortsette å jobbe ut over aldersgrensen kan kollegaenes liv og helse settes på spill i mange yrker, sier LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik til Fagforbundet.no.