I TV2-serien «Martine vil bli politi» får blogger Martine Lunde prøve seg som politi.
I TV2-serien «Martine vil bli politi» får blogger Martine Lunde prøve seg som politi.

DEBATTINNLEGG

Mangler Politihøgskolen virkelig operativt orienterte kvinnelige søkere?

Politistudentenes kraftige kritikk mot serien viser hvor sterkt motivert norske politistudenter allerede er for operativt politiarbeid, også for de operative spesialenhetene.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Den 12.mars publiserte Politihøgskolen et forhåndsvarsel om TV-serien Martine vil bli politi. Kunngjøringen provoserte mange, spesielt en del koronatrette politistudenter, og det satte i gang debatt i Politiforum og på sosiale medier.

Debatten har så langt handlet om dårlig timing, at hovedpersonen har fått privilegier politistudentene bare kan se langt etter og om politistudentenes bekymring for manglende opplæring i praktisk-operative emner på grunn av smittevernregler. Denne kronikken tar for seg en annen side av saken, nemlig Politihøgskolens begrunnelse for å inngå et samarbeid med TV2. Dette samarbeidet bygger på en feilaktig antakelse om at Politihøgskolen i for liten grad rekrutterer kvinner med interesser for spesialoperativt politiarbeid. Politihøgskolens egen forskning om rekruttering til politiet viser at dette ikke stemmer. Hadde avgjørelsen om samarbeid med TV2 tatt utgangspunkt i denne forskningen, hadde beslutningen kanskje blitt en annen? Vi mener at serien verken er særlig relevant eller nyttig for rekrutteringen.

LES OGSÅ: Politistudenter provosert av TV2-serie

Avlive myten

I et innlegg i Politiforum 18.mars forklarer Politihøgskolen hvorfor de takket ja til deltakelse i TV-serien. «Det ga oss en mulighet for å vise frem noen krav i bachelorstudiet. Men aller mest en anledning til å gi smakebiter på operative videreutdanninger som en mulighet i politiet», skriver Ingrid Mæhre, operativ leder ved studiested Kongsvinger.

Ambisjonen for serien var altså todelt: både å få flere operativt interesserte kvinner til å søke politiutdanning, og dessuten å bidra til å rekruttere flere kvinner til operative spesialoppgaver i politiet. Videre, i et intervju med TV2, gir Mæhre uttrykk for en bekymring for at høye krav til karakterer og akademisk nivå, skulle hindre kvinner i å interessere seg for operativt politiarbeid og se for seg en karriere innenfor operativ spesialisering. Politihøgskolens egen forskning viser imidlertid at det er en myte at studenter med høye karakterpoeng skulle være mindre interessert i det operative. Det er derfor på tide å avlive denne myten.

I 2010 startet det internasjonale forskningsprosjektet rekruttering, utdanning, og karriere i politiet – forkortet RECPOL. I RECPOL følger forskere politistudenter i flere land gjennom fire faser: Når de starter på politiutdanningen, når de avslutter studiet, og henholdsvis tre år og seks år ut i yrkeskarrieren.

LES OGSÅ: Debatten rundt TV2-serie: Når ble «likes» viktigere enn tillit, omdømme og respekt?

Norske kvinner interessert i det spesialoperative feltet

Dette gjør det mulig å forstå hvordan politistudentenes holdninger, verdier og syn på politiyrket blir formet av rekrutteringen, av utdannelsen og i møtet med yrkeslivet. RECPOL-resultatene viser at kvinner, helt fra starten av politiutdanningen, ser for seg en karriere innen operative spesialenheter, og tidlig i studiet er dette faktisk et mer aktuelt scenario enn å skulle arbeide i ordinær patruljetjeneste. Sammenliknet med andre europeiske politistudenter, deriblant svenske og danske, er det særlig de norske kvinnene som er interessert i det spesialoperative feltet. Også politistudentenes kraftige kritikk mot serien viser hvor sterkt motivert norske politistudenter allerede er for operativt politiarbeid, også for de operative spesialenhetene. I debattinnleggene kommer det fram ønsker om å få gjennomføre de samme øvelser som Martine Lunde fikk prøve seg på gjennom serien. De er lei seg for at de neppe noensinne får denne muligheten.

Utover i utdanningen ser vi imidlertid at norske kvinner i mindre grad tror på operativ spesialenhet som karrierevei, mens det motsatte er tilfellet blant de danske kvinnene. Det framtidsbildet RECPOL gir av kvinnelige norske politistudenter bekrefter det Mæhre også sa i intervjuet med TV2, at «over 80 prosent av kvinnene forsvinner fra det operative faget før det har gått tre år etter Politihøgskolen». Problemet ligger med andre ord ikke i rekrutteringen til bachelorutdanningen. Tvert om.

Mange kvinner søker utdanningen nettopp fordi de interesserer seg for det spesialoperative politiarbeidet. Problemet er at for få kvinner søker seg videre til spesialoperative etter- og videreutdanninger.

LES OGSÅ: Derfor takket vi ja til TV-serien

Endimensjonale fremstillinger

Nylig har Nina Jon undersøkt rekruttering av kvinner til spesialiserte operative enheter i politiet. Hun konkluderer med at det mangler et realistisk bilde av hva som kreves for å oppnå IP3-kravene og av hva arbeidsoppgavene består i. Hun anbefaler «en demping av forestillingen om UEH som en særegen elite». En TV-serie som avmystifiserer slike enheter ville passe godt til et slikt formål. Men man kan spørre seg hvor målrettet en underholdningsserie er for den målgruppen av kvinner som vurderer eventuelle etter- og videreutdanninger etter grunnutdanningen. Dessuten, er den virkelig med på å dempe eliteforestillingene?

Akkurat nå pågår det rettslige etterspillet til George Floyd-saken og politiet i mange land blir med rette utsatt for hard kritikk. Vi skjønner derfor hvor fristende det må være å vise hvor god og gjennomtenkt den norske politiutdanningen er til et bredere, nasjonalt publikum. Men da må reise vi spørsmål om hva denne framstillingen innebærer for den bredere rekruttering til politiets bachelorutdanning. En rekke doku-serier har de siste årene ganske ensidig fremstilt politiarbeidet som operativt politiarbeid. «Martine vil bli politi» føyer seg friksjonsfritt inn i rekken. Endimensjonale fremstillinger av politiet, der allsidigheten i politiarbeidet og mangfoldet blant politibetjenter underkommuniseres, forplanter seg som rådende fortellinger og innebærer at mange aldri søker politiutdanningen da verken yrke eller utdanning er noe for dem. Det er uheldig, for disse potensielle søkerne kan både være godt egnet og kvalifisert, og kanskje til og med være nettopp de søkerne man trenger for å dekke behovene i en moderne, mangfoldig og kunnskapsbasert politietat. Også dette er en grunn til at vi tviler på den aktuelle TV-seriens nytteverdi for rekruttering til politiet.

LES OGSÅ: Politihøgskolen med selvmål – assist: Martine Lunde

Mangfoldet i politiarbeidet

I løpet av bachelorutdanningen blir politistudentene introdusert for et bredt spekter av fag og politioppgaver. Det er et åpent spørsmål om Politihøgskolen ville kunne rekruttert en bredere gruppe søkere om de hadde kunnet fått vise mer av denne allsidigheten i media. I stedet ser vi - som i mange tidligere TV-framstillinger av politiet - et temmelig snevert fokus på operativt politiarbeid. Nok en TV-serie bekrefter myten om operativt politiarbeid som det eneste virkelige politiarbeidet. Det er ikke flere operativt innstilte søkere til bachelorutdanningen vi behøver, verken kvinnelige eller mannlige. Så lenge vi ønsker å utdanne generalister i norsk politi, trenger vi søkere som ønsker å gå inn i både etterforskning, forebygging og operativt politiarbeid i sine fremtidige yrkeskarrierer. Et budskap som underspiller eller mangler en eller flere av disse dimensjonene i politiarbeidet, er et uheldig budskap om politiutdanningen anno 2021.

Når det gjelder rekruttering til bachelorutdanningen er det derfor en viktig å vise fram mangfoldet i politiarbeidet. Ikke minst bør vi løfte fram forebyggingsperspektivet, siden dette er politiets hovedstrategi.

Kanskje kunne TV2 bli inspirert til en sesong 2, hvor Martine kunne få prøvd seg på kryptovaluta-sporing og på relasjonsbygging med samarbeidspartnere. Vi håper at mange unge fortsatt lar seg friste til å søke den gode, norske politiutdanningen, om de er interessert i etterforskning, forebygging eller operativt politiarbeid, eller kanskje til og med ønsker å bli en god politiforsker. Når det gjelder å holde på og videreutvikle kvinnelige politistudenters interesse for å søke en karriere innenfor spesialoperative enheter, er den pågående debatten positiv fordi den synliggjør at vi har utfordringer. Løsninger må vi derimot søke helt andre steder enn i underholdningsserier myntet på allmenheten.

LES OGSÅ: Slik bidrar politistudenter til å stoppe hvitvasking og terrorfinansiering