På grunn av koronapandemien har politistudentene hjemmeskole. Flere studenter er bekymret for at de ikke har de ferdighetene de bør ha, før de går ut i praksis.

Politistudenter har hjemmeskole:

- Bekymringsfullt om studentene ikke har god nok undervisning i arrestasjonsteknikk

Samtidig sier utdanningsledere i politidistriktene at de kan gi studentene ekstra opplæring når de er i praksis, hvis de har kunnskapshull.

Publisert

Det har vakt sterke reaksjoner at Politihøgskolen ga unntak fra smittevernreglene for filmingen av TV2-serien «Martine vil bli politi», samtidig som politistudentene har hjemmeskole. Her har de blant annet hatt trening i arrestasjonsteknikk over zoom.

Debatten rundt TV-serien har ført til at flere studenter har uttrykt at de er bekymret for at de ikke har gode nok ferdigheter når de kommer ut i praksis, siden de har gått glipp av mye fysisk undervisning.

Kaare Tiller, utdanningsleder i Sør-Øst politidistrikt, sier de er bevisste på at studentene som etter hvert vil komme ut i praksis, vil kunne mangle en del praktisk trening.

Kaare Tiller, utdanningsleder i Sør-Øst politidistrikt.

- Det vi har en viss bekymring for er ikke teorien, for den får de tilegnet seg digitalt, men det er at Politihøgskolestudiet inneholder mye praktisk trening. De går glipp av mye av dette når campus er stengt. Vi er veldig bevisste på at studentene som kommer til oss til høsten helt sikkert mangler en del praktisk trening. For eksempel i bruk av batong og pepperspray, og trening i arrestasjonsteknikk. De tingene har vi fokus på, og det er ting vi kan følge opp når de kommer til oss, sier Tiller.

Han legger til at de også vil ha fokus på de andre emnene, blant annet etterforskning.

- Jo mindre de har av praktisk trening, jo mer usikkerhet kan det føre til når de kommer ut. Men jeg vil fremheve at vi har et veldig godt samarbeid mellom skolen og politidistriktene. Vi har ukentlig dialog om disse temaene, sier Tiller.

LES OGSÅ: «Hun får kjenne på hvordan det er å være politi. I mellomtiden sitter vi som har kommet oss gjennom opptaksprøvene og er politistudenter hjemme.»

- Kan legge til rette

Han forklarer at en mulighet er å omprioritere den tradisjonelle innføringsuken i praksisåret, hvor de har et fast opplegg.

- Det er mulig å ta inn flere ting som studentene mangler fra B1. Vi har mulighet til å legge til rette, og fylle på det de mangler. I sum skal vi klare å gjøre det til et like bra praksisår for dem som for tidligere kull , sier han.

- Jeg er ikke veldig bekymret, men det er uheldig hvis studentene har manglende godkjenning på bruk av batong og pepperspray, og ikke nok trening i arrestasjonsteknikk, sier Tiller.

Han presiserer at det er koronasituasjonen som styrer alt, og at de hele tiden må vurdere hva som er mulig å gjennomføre ut fra smittesituasjonen.

- Når koronasituasjonen er som den er får vi ikke bestemt over det. Men vi tenker hele tiden på hvordan vi kan gi studentene det påfyllet de trenger på de tingene de ikke har fått gjennomført. Hvis vi er så heldige at ting løsner opp før sommerferien starter, er vi klare til å ha trening i for eksempel arrestasjonsteknikk. Da må vi finne ut hvilke aktiviteter vi skal løse i distriktet, og hvilke aktiviteter skolen skal løse, sier han.

LES OGSÅ: Derfor takket vi ja til TV-serien

- Færre utfordringer

Mette Varem, utdanningsleder i Nordland, forteller at hun ikke er bekymret for at studentene som kommer ut i praksis ikke har ferdighetene de skal ha. Hun forklarer at hvis det er viktige ferdigheter må enten Politihøgskolen gi studentene opplæring i dette i leiroppholdet i B2, eller politidistriktene få oppdraget ut i opplæringsenhetene.

- Politihøgskolen og vi ute har tidligere vist at vi, ut fra situasjonen, kan gjøre endringer på kort varsel, sier Varem.

Det hun er mest bekymret for at praksisåret ikke vil gi studentene utfordringene de vanligvis ville fått.

- På grunn av koronapandemien ser vi at de som er ute i praksis har mye færre oppdrag. Det er det vi er mest bekymret for. De har også arbeidskrav de skal levere, som er relatert til oppdragene de er på. Flere har fått utsatt fristene på innlevering, fordi det er færre av de oppdragene de vanligvis jobber med, som bråk på utesteder og rusrelaterte oppdrag. Det er også generelt færre anmeldelser enn det vanligvis er. Studentene har lite utfordringer i praksis, slik samfunnet er nå, sier Varem.

Når det gjelder førsteårsstudentene, tror hun den digitale undervisningen har blitt utført på en god måte det site året. Men hun legger til at det har vært krevende for studentene, og at de som er veldig strukturert nok takler det best.

- Jeg opplever at det er gjort noen kvantesprang på den digitale undervisningen det siste året. Men dersom de ikke har hatt god nok undervisning i arrestasjonsteknikk, er det bekymringsfullt. En del av studentene som kom til oss i praksis i fjor manglet batonggodkjenning og livredning. Da fikk vi gjennomført batonggodkjenningen under strenge smitteverntiltak i fjor. Vi har noen instruktører lokalt hos oss som gjorde dette. Å ha slike ting på plass er viktig både for egen sikkerhet og for makker, og i ytterste konsekvens, for publikum, sier hun.

LES OGSÅ: Debatten rundt TV2-serie: Når ble «likes» viktigere enn tillit, omdømme og respekt?

Oppretter kontakt tidlig

Elin Kruken, utdanningsleder ved Trøndelag politidistrikt, er ikke bekymret for at studentene som kommer til Trøndelag ikke har de ferdighetene de skal ha, når de starter i praksis.

Elin Kruken, utdanningsleder ved Trøndelag politidistrikt.

- Jeg skjønner at dette er en spesiell situasjon for alle, og at studentene gjør seg noen tanker. Vi i politidistriktene og Politihøgskolen har et nært og godt samarbeid, og vi skal håndtere denne situasjonen og ta godt imot studentene når de kommer. Hvis det er noe de mangler av praktisk opplæring, er målet vårt at vil vi skal gjennomføre det i løpet av praksisåret, sier Kruken.

- Jeg tenker på hele studieløpet under ett, og både Politihøgskolen og politidistriktene har et ansvar for at studentene skal få best kvalitet på utdanningen sin. Det vi investerer nå, får vi igjen i fremtidens politi, legger hun til.

Hun poengterer at studentene som er i praksis i norsk politi får tildelt en egen praksisveileder som gir en-til-en-veiledning. Praksisansvarlige følger også tett opp både student og praksisveileder gjennom hele studieåret.

- I starten på praksisåret har vi fokus på relasjonsbygging, slik at studentene raskt skal etablere trygghet hos oss. Vi har tenkt at det i år kan være ekstra viktig å opprette kontakt tidlig, derfor skal vi ha et nettmøte med studentene allerede på mandag. Studentene skal vite at vi gleder oss til de kommer, sier hun.

LES OGSÅ: Problematisk rekrutteringsstunt

Powered by Labrador CMS