Ble diskriminert - politidistrikt må betale erstatning

Kvinnen søkte på stilling som politioverbetjent/fagleder for etterforskningsgruppa på politistasjonen hun arbeidet på, men ble ikke innstilt. Den kvinnelige politibetjenten hadde i flere år hatt stilling som etterforsker i faggruppen.

For cirka åtte år siden var hun igjennom en operasjon på grunn av en yrkesskade hun hadde pådratt seg. Som følge av dette var hun delvis sykmeldt/delvis friskmeldt i årene som fulgte. Kvinnen ble helt friskmeldt høsten 2012.

Da distriktet i fjor høst lyste ut stilling som politioverbetjent/fagleder, søkte hun på denne. Hun ble innkalt på intervju, men ble ikke innstilt. Stillingen ble formelt behandlet i tilsettingsrådet i distriktet, som tilsatte en annen.

Manglende innstilling ble av politidistriktet begrunnet i kvinnens uføregrad, til tross for at kvinnen dokumenterte at hun var blitt 100 prosent frisk og hadde ytret et konkret ønske om igjen å få arbeide i en 100 prosent stilling. Hun skaffet til veie legeerklæringer som dokumentasjon, og forklarte utførlig i jobbintervjuet hun ble innkalt til, at hun nå var å anse som frisk og klar for igjen å arbeide 100 prosent.

Fullt medhold

Til tross for dokumentasjon på at kvinnen var frisk, valgte innstillende myndighet å overprøve hennes vurderinger og la til grunn at hun som følge av sykdomsbildet ikke var egnet til stillingen. Politidistriktet innrømte at kvinnen var kvalifisert for stillingen. Likevel ble det besluttet at hun ikke skulle innstilles, ettersom det ble lagt til grunn at det forelå stor risiko for at kvinnen på nytt skulle bli 100 % sykmeldt.

Seksjonslederen utdypet i e-post til kvinnen at det ville være «uansvarlig å innstille en delvis arbeidsufør person i en så ansvarsfull og krevende stilling».

Politikvinnen klaget saken inn til tilsettingsrådet. Klagen førte imidlertid ikke til ny vurdering av hennes søknad. Hun klaget dermed saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet som ga henne fullt medhold, og konkluderte med at distriktet som følge av den manglende innstillingen hadde handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 første ledd, jf. andre ledd.

Som følge av at ombudet ikke har kompetanse til å ilegge erstatnings- og oppreisningsansvar, kontaktet jeg distriktet og krevde erstattet hennes økonomiske tap som følge av den manglende innstillingen, samt krav om oppreisning som følge av den belastningen hun var blitt påført ved ikke å ha blitt innstilt, og således heller ikke ansatt i stillingen.

Som følge av at partene ikke ble enige om en forsvarlig erstatningssum, kontaktet vi Politidirektoratet, hvor kvinnens krav ble begrunnet. Politidirektoratet ba etter denne henvendelsen politidistriktet om å utbetale i underkant av 180.000 kroner til kvinnen, hvorav 50.000 kroner utgjorde oppreisning.

Det nytter å klage

Saken viser at det nytter å klage når man føler seg urettferdig behandlet og ulovlig forbigått i en tilsettingsprosess. Å unnlate å innstille en person som følge av forutgående sykdom eller funksjonsnedsettelse, er etter Likestillings- og diskrimineringsombudets vurderinger ikke tillatt.

I diskrimineringssaker er en konklusjon fra ombudet et svært godt kort å ha på hånden når man skal kreve sin rett overfor distriktet som har opptrådt ulovlig og i strid med diskrimineringslovgivningen. Ombudet fant det klart at distriktet, på grunn av kvinnens tidligere nedsatte funksjonsevne, behandlet henne dårligere enn hun ellers ville blitt, noe distriktet måtte innfinne seg med og innrette seg etter.