Svensken som spår storm i norsk politi

De siste to dagene har den svenske rikspolitisjefen, Dan Eliasson, vært i Oslo. Sammen med sine nordiske politisjefkolleger og de nordiske fagforeningslederne har han diskutert politireform og situasjonen for politiet i norden.

Som Politiforum fortalte i høst, har Eliasson ledet et politi i krise. Videre har lønnskamp og en vanskelig reform har det siste året toppet seg med skyteepisoder og en kraftig økning i voldshandlinger i forstedene.

Eliasson har vært upopulær hos politiansatte og fagforening. Sentrale politikere har krevd hans avgang. Men Eliasson har blitt værende – og ifølge ham, er det prisen å betale for å gjennomføre en omveltning av politiet. For en politisjef «måste hålla i», som han selv sier:

– Det vanskeligste for en leder er å holde en stødig kurs. Å orke å gjennomføre. Når endringer treffer enkelmenneskene blir det uro og man kan få negativ kritikk. Da må man stå fast og holde ut. Jeg tror ikke dere nordmenn virkelig har kommet inn i den følelsesmessige stormen. Jeg har fått mye kritikk og det er vondt. Jeg har kanskje vært blant de mest kritiserte i Sverige de siste par årene.

– Men kritikken kan jo være berettiget?

– Ja, og man kan lære av det. Men man får også høre at reformen ikke er bra, selv om man er enige om å gjennomføre den i forkant. Og er man enige om det, så må man bare gjøre det. Man må holde ut og tro på prosjektet.

– Er det ditt beste råd til norske politiledere?

– Ja, man må ikke vingle. For en dag vil man til slutt kunne notere seg at man ikke lenger diskuterer organiseringen lenger, men er kommet videre. Tidvis er det mye følelser, og tidvis aggressive følelser også. Jeg tror at det vil man se i Norge også. Det blir følelsesmessig i medier, i politikken og blant de enkelte ansatte.

– Kan ikke det å bare stå på og kjøre gjennom gå på tilliten løs mellom deg og de ansatte?

– Jo. Men det ligger naturlig i oss at vi liker å snakke om forandring for andre, og ikke for oss selv. Når reformen treffer den enkelte så kommer spørsmålene om man ikke burde gjort det på en annen måte uansett.

– Du høres ganske mye mer direkte ut på dette punktet enn dine norske kolleger?

– Jeg kjenner ikke kulturen for dette her i Norge. Men vi som bestemte oss for reformen i Sverige tok hverandre i hendene og sa at dette vil gjøre vondt, men at vi skulle holde ut for å få et bedre politi.

– Hvordan vil du beskrive ditt forhold til det svenske Polisförbundet og arbeidstakerne?

– I 2015 og fram til sommeren 2016 vil jeg beskrive den som veldig anstrengt. De ville vi skulle stoppe omorganiseringen. Jeg sa nei. Så, fra sommeren 2016, har det vært bedre. Vi sa fra begge hold at vi liksom skulle starte på nytt.

– Hva har endret seg?

– At man ser at konfrontasjon kanskje ikke bidrar til framgang. Det gjelder både meg, politiet som arbeidsgiver og dem.

– Reformen i Sverige har flere av de samme målene som i Norge: Å frigjøre politikraft og midler. Likevel har du bedt politikerne om 3,9 milliarder kroner de kommende årene. Tirsdag fikk du 700 millioner kroner på bordet. Hvordan får du gjennomslag for det?

– Jeg tror alle svenske politiledere ser at oppdraget endrer seg. Vi har terror. Vi har gjengkriminalitet i forstedene til de store byene, med dobbelt så mange skuddløsninger og drap nå som i 2014. Det har vært økt innvandring. Og samtidig vokser Sverige. Vi er like mange politifolk i dag, 20.000, som da Sveriges befolkning var 600.000 lavere. Og i dag er vi 10 millioner, mens vi i 2025 vil være 11 millioner svensker.

– Og da holder det ikke med midlene man skal frigjøre gjennom reformen. Hvor tydelig har du vært overfor politikerne på det?

– Nei, det holder ikke med det som frigjøres. Det går ikke an å være klarere enn det jeg har vært over for politikerne rundt dette. Utfordringene i samfunnet endrer seg på få år.

LES OM «DEN SVENSKE POLITIKRISEN»: En reform i motbakke, lønnskamp og en upopulær politisjef.