- Hijab i politiet ville vært livsfarlig

Hun mener hijab-debatten aldri burde vært startet og sier at hun slutter i etaten om regjeringen tillater hijab i politiet.

Jasmina Ahmadi kom til Norge som kvoteflyktning fra Irak da hun var 12 år. Hennes irakiske far jobbet politisk aktivt og var truet på livet i hjemlandet. Siden den gang har hun aldri besøkt verken Iran eller Irak.

- Jeg ble veldig imponert da jeg kom til Norge. Siden familien min hadde blitt truet og forfulgt i Irak, fikk vi tett oppfølging av norsk politi den første tiden vi var i Norge. Det var da jeg bestemte meg for å bli politi. Politiet var så imøtekommende og hyggelige mot oss. Jeg kommer aldri til å glemme det første møtet vi hadde med politiet, sier Jasmina Ahmadi, og legger til:

- Drømmen min er en dag å få meg jobb i politiets sikkerhetstjeneste. Jeg håper min bakgrunn, kompetanse og mine egenskaper som politi gjør at jeg kan være en kandidat til PST.

Kveling og død

Den 27 år gamle politikvinnen som til daglig jobber ved ordensavdelingen på Majorstua politistasjon i Oslo, har fulgt hijab-debatten siden bomben sprakk i media 4. februar nøye.

Ahmadi understreker at han hun respekterer kvinner som bruker hijab, men at hun i dette tilfellet uttaler seg om hijab i politiet.

Hun er ikke i tvil om at regjeringen har tatt en klok beslutning ved å legge hijab-ballen død. Men de kunne spart seg for en masse «mas» som Ahmadi beskriver det, hvis de hadde vært mer strategiske.

- Jeg er overrasket at regjeringen valgte å gå ut med et slikt kontroversielt forslag uten i det hele tatt å forhøre seg med personer fra dette miljøet. Det hadde vært totalt umulig å tjenestegjøre i politiet med hijab. Jeg tør ikke tenke på de alvorlige konsekvensene det kunne fått, sier Jasmina Ahmadi.

- Hva tenker du på?

- Mye er sagt om dette. Men ett tema som ikke er debattert, er hvor farlig hijab kan være for dem som bruker det. Det skal ikke spesielt mye til i en situasjon som eskalerer, hvor en gjerningsmann kan få tak i skjerfet og dra til. I verste fall kan dette føre til kveling og død. Jeg skjønner rett og slett ikke at regjeringen har turt å kjøre denne saken, svarer Ahmadi.

- Ikke min stemme

Hun er ikke i tvil om at Norge ikke er i nærheten av å være klar for politikvinner med hijab. Rent politisk mener hun det er uforståelig at Knut Storberget og resten av regjeringen i det hele tatt turte å starte debatten.

- Det er ikke mange kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn i politiet i dag. Jeg synes regjeringen heller bør bruke krefter og tanker på hvordan de skal få løftet dette antallet, istedenfor å i det hele tatt vurdere hijab, sier 27-åringen, og legger til:

- Ingen av partiene som i sitter i dagens regjering får min stemme til høsten. Det kan de takke seg selv for.

Hun mener det ville vært umulig å være kvinne i politiet med hijab i en pågripelsessituasjon. Ahmadi trekker frem følgende eksempel.

- Hva ville skjedd hvis det kom en politikvinne med hijab inn i en iransk familie hvor faren i familien skulle pågripes? For det første ville hijaben vært kommunikasjonshemmende opp mot oppdragsløsningen. Samtidig ville en arrestasjon vært umulig fordi kvinner med hijab ikke har lov til å ta på en mann.

Ikke brobyggende

Selv om Jasmina Ahmadi er muslim, er hun ikke praktiserende og har aldri brukt hijab. Hun kommer fra en stor familie hvor søskenflokken teller åtte.

Hun stortrives i politiet, men erkjenner at det kan være vanskelig nok å være kvinne med minoritetsbakgrunn i politiet.

- Ved å tillate hijab i politiet, tar man bort nøytraliteten som politiuniformen står for i dag. Jeg opplever veldig ofte at jeg blir spurt om hvor jeg kommer fra og folk er nysgjerrig på min bakgrunn, sier Jasmina Ahmadi.

Allerede som 15-åring hang Jasmina Ahmadi opp opptakskravene til PHS på badet hjemme. Hun har trent målbevisst over lang tid for å klare kravene til Politihøgskolen.

Hun har møtt mange hindringer på veien mot å bli politi. Hun kunne ikke svømme, og lærte seg det først som 17-åring.

- Jeg har gått den harde veien for å bli politi. Første gang jeg søkte på Politihøgskolen kom jeg ikke inn fordi jeg brakk hånda under de fysiske opptaksprøvene. Men jeg beit tenna sammen og bestemte meg for prøve igjen året etter. Da klarte jeg det, sier Jasmina Ahmadi.

Ahmadi har også engasjert seg i opptakskravene ved Politihøgskolen. Hun er sterkt imot at kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn skal ha andre opptaksregler enn andre søkere.

Hun frykter det vil skape et klasseskille i etaten.

- Jeg brenner for politiyrket. Det er ingen menneskerett å bli politi. Jeg har møtt mange hindringer på veien for å nå målet mitt. I mine øyne blir det helt feil at jeg som muslimsk kvinne skal ha en enklere vei inn i politiet bare fordi jeg har den bakgrunn jeg har, sier Ahmadi.

I tillegg til drømmene om en jobb i PST, håper også 27-åringen at hun en gang i fremtiden kan vende tilbake til Irak som norsk politi å hjelpe det lokale politiet å bygge opp et politisystem som fungerer.

- Å kunne hjelpe irakisk politi, ville betydd mye for meg, sier Ahmadi.