Justisminister Anders Anundsen (Frp).
Justisminister Anders Anundsen (Frp).

Han øremerker flest politikroner

Anders Anundsen (Frp) er den justisministeren som har øremerket størst andel av politidistriktenes budsjett siden 2003.

Publisert Sist oppdatert

I løpet av Anundsens halvannet år som justisminister, har andelen av politidistriktenes budsjetter som har vært øremerket, i snitt ligget på 258,4 millioner kroner årlig.

Dette tilsvarer 77,9 prosent av den årlige budsjettøkningen til politidistriktene i 2014- og 2015-budsjettene. For de tre tidligere justisministrene, har tallet vært på mellom 44,3 og 50,6 prosent.

- Det er en ønsket utvikling å nå to politifolk per 1000 innbyggere i 2020. Da har justisministeren satt klare krav til at pengene som bevilges til å ansette nye politifolk, faktisk bruker dem til det. Det forklarer en stor del av øremerkingen, sier Vidar Brein-Karlsen (Frp), statssekretær i Justisdepartementet.

Han understreker at han kun uttaler seg om øremerkingene under dagens regjering.

SE OVERSIKTEN OVER HVILKEN MINISTER SOM ØREMERKET HVOR MYE HER

- Må gjøre smarte grep

Den årlige økningen i politibudsjettet har vært på rundt 331,9 millioner kroner i snitt under Anundsen. Samtidig har cirka 295,5 millioner vært øremerket politistillinger og påtalejuriststillinger hvert av de to årene.

- Politietaten opplever nå at det kommer inn nye politibetjenter og jurister. Det er en styrking av politiet. Det blir feil å framstille det som noe annet, sier Brein-Karlsen.

- Tilbakemeldingene vi får, er at politimestrene må kutte i den andre enden for å få råd til nyansettelser, fordi økonomien er for stram?

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp).
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp).

- Kutt i form av effektivisering er ikke det samme som kutt i den andre enden. Hvis politimestrene gjør smarte grep, skal det ikke påvirke muligheten til å ansette nye. Men jeg forstår at driftsrammene som går til andre ting er relativt stram, og vi følger med på den utviklingen.

- Hvilke smarte grep tenker du på? Vi får tilbakemeldinger om at ansettelsesstopp, innkjøpsstopp og nedbemanninger må til.

- Hvordan de ulike effektiviseringstiltakene er satt inn i de ulike distriktene, det er forhold som Politidirektoratet må svare på. Jeg tror også lederne i politidistriktene er bedre i stand til å finne ut av det enn det jeg er. Jeg er helt sikker på at med den veksten som nå ligger i budsjettene, så finnes det rom for effektiviseringstiltak, istedenfor å nedbemanne med en gang for å vise at dette er ille, svarer Brein-Karlsen.

Har tillit til politimestrene

Han medgir at det finnes en grense for hvor lite frie, disponible driftsmidler politimestrene kan ha.

- Politimestrene kan ikke ha et budsjett som ikke gjør dem i stand til å prioritere. Vi følger selvfølgelig med på dette, og det er jeg sikker på at Politidirektoratet også gjør, for å finne en balanse, sier statssekretæren.

Han viser til at det følger penger med som skal gå til å ansette nye politifolk og jurister.

- Nye jurister vil for eksempel gjøre straffesakskjeden bedre, og det vil da være mulig å gjøre oppgavene mer effektivt. Dette bidrar jo til større handlingsrom for den enkelte politimester, sier han.

- Men når politidistriktene ikke har råd til biler og utstyr til de nyansatte, har de egentlig handlingsrom da?

- Vi har virkelig et handlingsrom igjen. Det er en plikt i politidistriktet å legge opp til en hensiktsmessig fordeling mellom drift og investering. Jeg har tillit til at politimestrene får til en best mulig utnyttelse av de midlene de har, svarer Brein-Karlsen.

Lover ikke omstillingsmidler

På spørsmål om han har forståelse for frustrasjonen ute i politidistriktene, svarer han dette:

- Jeg kan si at vi ser problemstillinge, og den følger vi med på. Vi ønsker like mye som politimesteren å ha en fornuftig balanse mellom hvor mye frie midler de har tilgjengelig, og hvor mye som brukes sentralt.

Brein-Karlsen viser også til at det nå skjer en formidabel omstilling i norsk politi, og mener det da er hensiktsmessig at Politidirektoratet står for mye av jobben opp mot dette på vegne av distriktene.

- Det forklarer også litt at flere midler er bundet opp nå enn tidligere.

- Kan politidistriktene forvente ekstra omstillingsmidler i forbindelse med politireformen?

- Det er vanskelig å forskuttere det nå, men vi har fått innspill om det fra flere. Vi er selvfølgelig opptatt av å få en vellykket gjennomføring av reformen. Så får vi ta slike konkrete spørsmål i forbindelse med budsjettbehandlingen.

- Det vil med andre ord først være aktuelt med omstillingsmidler neste år?

- Vi får se hvilket budsjett det er aktuelt for.