I dag finnes det ikke noe felles register eller godkjenningsordning for tolker som skal jobbe for politiet, og praksisen for å bestille tolker kan være helt ulik fra ett politidistrikt til et annet. Samtidig kan hvem som helst jobbe som tolk, fordi det ikke er en beskyttet tittel.
Dette gir ofte politiet liten kontroll over hvem som kommer for å tolke, og hvilken bakgrunn og hvilke kvalifikasjoner de har. I verste fall kan dette føre til misforståelser som får et alvorlig utfall for den det tolkes for.
En arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet (POD) har nå som mål å gi tolketjenesten et realt kvalitetsløft.
– Det dette handler om, er å få kvalitetskontroll på tolkene. At de blir gradert og testet, så vi vet hvem vi bestiller, og at de er vandelssjekket. Vi ønsker å få ryddet opp i hele systemet, sier Erik Ulfeng Hansen til Politiforum.
Store forskjeller
Ulfeng Hansen er administrasjonssjef i Østfold politidistrikt, og leder arbeidsgruppen som har saumfart politiets tolketjeneste. 1. desember leverte de sitt beslutningsnotat til POD, med en klar anbefaling om å bygge et sentralt tolkeregister for politiet.
– Det betyr en felles tolkeordning for politiet, med lister over tolker som er kvalitetsjekket og vandelsjekket. Vi skal lage et system som gjør det tryggere, både for politiet og for de som blir avhørt, sier Ulfeng Hansen.
Den samlede løsningen anbefales lagt under Politiets Fellestjenester (PFT), som skal ha ansvar for «opparbeidelse og vedlikehold av tolkeregister, kvalifisering av tolker, opplæring og distribusjon». Tolkeregisteret skal være elektronisk tilgjengelig for politiansatte i hele landet.
«Løsningen vil sikre bedre kvalitet på tjenestene og gjøre tolkene lettere tilgjengelig i hele politiet. Dette vil gi en betydelig forenkling av administrasjon og sikre like vilkår for tolkene», understrekes det i utredningen.
– Problemet med dagens ordning, er at det er så store forskjeller mellom politidistriktene. Derfor går det ikke an å beskrive en «typisk» tolkebestilling. Enkelte steder, som i Østfold, ringer vi tolkebyråer og får tolk på døra. Det kan være kurant det, men det vil alltid være en usikkerhet knyttet til kvaliteten på tolken. Oslo har et stort register som vi ofte lener oss på. De har sine tolker som de kjenner godt, men vi vil gjerne ha et slikt system for hele Norge, sier Ulfeng Hansen.
Styrker rettssikkerheten
Å bruke Oslo politidistrikts 20 år gamle, egenutviklede system, er ikke et alternativ som arbeidsgruppen anbefaler. I stedet legges det til grunn at PFT kjøper inn en moderne hyllevareløsning, hvorpå Politiets IT-tjenester (PIT) tilrettelegger for bruk i politidistriktene.
Investeringskostnaden anslås til 16,1 millioner kroner. Beløpet anslås delvis på grunnlag av et tilsvarende bestillingssystem som i dag er i bruk ved Oslo universitetssykehus.
Samtidig vil denne sentrale løsningen redusere de årlige kostnadene knyttet til tolkebestilling med om lag 5,3 millioner kroner - hovedsakelig fordi det blir lettere og raskere å bestille tolker enn i dag. Men:
– Den største gevinsten som ligger der, handler ikke om økonomi, men om kvaliteten på leveransen. At vi er sikre på hva vi får, understreker Ulfeng Hansen.
Hvis tolkebruken er lik fra politidistrikt til politidistrikt, bidrar det til likebehandling i tilsvarende saker, noe som også vil øke rettssikkerheten for dem det innebærer. Det samme vil profesjonaliseringen av tolketjenesten gjøre, ifølge arbeidsgruppen. I utredningen anbefaler de å stille krav til bruk av kvalifisert tolk i politiet.
– Her anbefaler vi å bruke IMDI sitt system for karaktersetting av tolker, hvor de beste får en statsautorisasjon, sier administrasjonssjefen.
Det vil si at tolkene som politiet bruker, som et minimum må oppfylle vilkårene for oppføring i kategori fem - hvorav én er høyest - i Nasjonalt tolkeregister:
«Personer med bestått tospråklig test og grunnleggendetolkeopplæring. Personer som har tilfredsstillenderesultat på Tospråklig sjekk forpotensielle tolker (ToSPoT) samt kurs i Tolkensansvarsområde».
– Samtidig har vi i politiet, som i helsevesenet, en utfordring med tanke på terminologien vi bruker. Tolkene er nødt til å forstå terminologien som brukes i politi- og justissektoren.
Økende tolkebehov
I 2014 brukte politiet anslagsvis 62,5 millioner kroner på tolketjenester, fordelt på rundt 29.000 tolkeoppdrag. Det er et tall som forventes å øke betydelig i årene som kommer, etter hvert som politiets tolkebehov skyter i været som følge av kriminalitetsutviklingen og demografiske endringer. Et forsiktig anslag er 47.000 tolkeoppdrag i 2030.
– Det er et økende behov for tolker over hele landet. Allerede i dag ser vi at asyltilstrømningen gjør det utfordrende å få tak i nok tolker, spesielt på enkelte språk. Det er også utfordrende å drive utredning på et område som er i så stor vekst, forklarer Ulfeng Hansen.
Et forsiktig anslag, uten at asyltilstrømningen de siste månedene er tatt med i betraktningen, er at antallet tolkeoppdrag vil øke med 3,1 prosent årlig de kommende årene. Å ta tak i problematikken nå, er derfor nødvendig.
– Nå skal rapporten sannsynligvis på høring til politidistrikter og særorganer, så må andre avgjøre i hvilken form og når dette blir iverksatt, sier han.
Wenche Johre i POD sier til Politiforum at direktoratet ennå ikke har tatt stilling til den videre prosessen.
– Vi vil vente og se hva forslaget fra arbeidsgruppen er først, sier Johre, som er hovedprosjektleder for etablering av fellestjenester i politiet.
Hun sier det er snakk om to beslutninger.
– Først om det er oppslutning om anbefalingen og deretter om vi har råd til å gjennomføre det. Samtidig er det en akuttsituasjon i tolketjenesten, understreker Johre.
Det er foreløpig ikke fastsatt noen framdriftsplan for en eventuell videreføring av forslaget til arbeidsgruppen.
Ønsker «Politi-Skype»
Arbeidsgruppen har også utredet potensialet ved å etablere «skjermtolking» i politiet, altså tolking via Internett. Det vil i så fall være et framtidig trinn to i forbedringen av tolketjenesten.
– I dag betaler vi veldig mye for å frakte tolken fra ett sted til et annet. Vi ser for oss en modell hvor tolkene kan møte på en hvilken som helst politistasjon/lensmannskontor og tolke med lyd og bilde under kontrollerte forhold. Vi har sett eksempler på at tolker har reist i to timer for å gjennomføre et tolkeoppdrag på en time, for deretter å reise hjem igjen. Det blir mye reisetid å betale for. Så her er det et ganske stort potensial for besparelse, sier Ulfeng Hansen.
I arbeidsgruppens utredning anslås det spart reisetid på to timer for hvert tolkeoppdrag som skjermtolkes. Standard tolkesalær er 776 kroner i timen, noe som gir en potensiell besparelse på 1552 kroner for hvert tolkeoppdrag - før selve reisekostnaden er tatt med i regnestykket.
Med 29.000 årlige tolkeoppdrag, er det dermed snakk om store summer.
– Men en slik løsning krever en sikker og kryptert løsning med god kvalitet på både lyd og bilde, understreker han.
Det er en løsning som ikke er tilgjengelig i dag, men Ulfeng Hansen forteller at PIT jobber med å etablere en pilotløsning med såkalt «Politi-Skype», som kanskje kan bli løsningen for fjerntolkning.
– Hvis det blir vellykket og sikkert nok, er det en løsning på hele skjermtolkingsproblematikken, mener han.
Gry Lundiin i POD jobber med å utvikle konseptet Politi-Skype for etaten. Hun forteller at tolketjenesten kan være et naturlig sted å ta i bruk Politi-Skype.
– Vi har hatt møte med tolkeprosjektet, og tolking er et brukerscenario der vi ser at Politi-Skype kan benyttes. Det er dessuten et brukerkrav at video brukes i disse tjenestene. Telefon er ikke nok, fordi kroppsspråk har mye å si, sier Lundiin.
Foreløpig er Politi-Skype først og fremst under utprøving for et utvalg administrative brukere, og det vil ta noe tid før man kan slå fast om Politi-Skype kan brukes til tolketjenestene. Men Lundin tror det kan være gevinster å hente, dersom man gjør det.
– Skal man ha en russisk tolk, er den beste kanskje lokalisert i Kirkenes. Det koster mye å fly en tolk dit man vil, i tillegg til tiden det tar å reise. Det vil man kunne spare inn hvis man tolker over video fra nærmeste politihus, sier hun.