Bruker over 70 millioner kroner på kommunikasjons- medarbeidere

I politiet er det nå 87 lønnede årsverk innenfor kommunikasjon – nesten 30 flere enn i 2013. – Ingen virksomhet klarer seg uten støttefunksjoner, sier kommunikasjonsdirektøren i Politidirektoratet.

Publisert

I forbindelse med politireformen ble det besluttet at alle politidistriktene skulle styrke kommunikasjonsarbeidet og ha en stab for kommunikasjon på minimum to personer, ifølge Politidirektoratet (POD). Distriktenes størrelse, kompleksitet og behov varierer, og ut over de to personene bestemmer distriktene og særorganene selv hvor stor kommunikasjonsstab de trenger. 

Per 27. september i år var det totalt 87 lønnede årsverk innen kommunikasjon i Politi-Norge. De 12 politidistriktene har til sammen 41 kommunikasjonsmedarbeidere. POD har 17, mens Kripos er særorganet med flest, åtte stykker.

For snart sju år siden, 1. januar 2013, så det annerledes ut. Da hadde politidistriktene til sammen 24 kommunikasjonsmedarbeidere, og i POD var det 11.

– Styrkingen av kommunikasjon i politiet er en direkte konsekvens av Gjørv-kommisjonens rapport. Vi snakker altså om en ønsket styrking av en nødvendig oppgave, som alle har vært enige om ikke var godt nok løst tidligere, sier Hilde Ebeltoft-Skaugrud, kommunikasjonsdirektør i POD.

Hun forteller at kommunikasjonsavdelingen i POD er pålagt en beredskap døgnet rundt, 365 dager i året. I tillegg til å svare opp mediehenvendelser, skal direktoratet kunne gi rask informasjon til innbyggerne ved akutte hendelser.

Vidt oppgavespenn

Stadig er det ansatte som melder om knappe ressurser i politiet. Tall Politiforum har fått tilgang til, viser at lønnskostnaden for de 87 kommunikasjonsmedarbeiderne er på minst 56 millioner kroner i året. I tillegg kommer utgifter til arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjon.

Ifølge Altinn kommer et overslag over totalkostnaden frem ved å legge på cirka 20-30 prosent av brutto årslønn. For politiets del blir totalkostnaden på kommunikasjonsmedarbeidere på minst 70 millioner kroner i året.

Kommunikasjon i politiet har et ansvarsområde som spenner vidt – videre enn tidligere.

Hilde Ebeltoft-Skaugrud, kommunikasjonsdirektør i POD

Ebeltoft-Skaugrud mener 87 lønnede årsverk innen kommunikasjon kan forsvares – og synes det blir helt feil dersom man skal sette politi- og kommunikasjonsfolk opp mot hverandre.

– Det er vel ingen tvil om hva som er kjerneoppgavene i denne etaten, men ingen virksomhet klarer seg uten støttefunksjoner. Også politiet er avhengig av sivile medarbeidere for å kunne utføre samfunnsoppdraget på en god måte, sier hun. 

Kommunikasjonsdirektøren i POD forklarer at kommunikasjonsmedarbeiderne i politiet skal sørge for en åpen og god informasjonsflyt ut til innbyggerne. De har ansvar for å forvalte innholdet på Politiet.no og sosiale medier, og for å videreutvikle disse kanalene. De skal gi kommunikasjonsråd og støtte til ledere, og de skal sikre god informasjonsflyt internt. I tillegg kommer tradisjonelle kommunikasjonsoppgaver som mediehåndtering, krisekommunikasjon og strategisk rådgivning.

 
 

– Kommunikasjon i politiet har et ansvarsområde som spenner vidt – videre enn tidligere. Og ved å gå fra 27 politidistrikter til 12, har det blitt et høyere trykk fra media på hvert enkelt distrikt, sier Ebeltoft-Skaugrud.

– Får vi et bedre politi i Norge av å ha så mange kommunikasjonsmedarbeidere?

– Politiet i Norge står overfor store endringer, og kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å sette retning, bygge kultur og bidra til deling og læring på tvers i etaten. Forebygging er politiets primærstrategi, og kommunikasjon brukes i dette arbeidet. Det er dessuten kommunikasjonsmedarbeidernes ansvar å åpne oppfor dialog mellom journalistene og lederne og fagfolkene i politiet.

– Brukes som vaktbikkjer

Akkurat det sistnevnte er det enkelte som mener kommunikasjonsmedarbeiderne ikke har lyktes med. Anne-Margrete Bollmann, tidligere distriktssjef i Sivilforsvaret, skrev i august kronikken «Når lojalitet trumfer lederskap».

«Det er lenge mellom hver gang vi ser en friskus, hører en herlig stemme eller får et ærlig svar», var noen av ordene hun brukte.

Det blir et demokratisk problem, fordi folk kan tro at alt er i skjønneste orden, mens realiteten er en annen.

Anne-Margrethe Bollmann, tidligere distriktssjef i Sivilforsvaret

Bollmann mener vi ofte ser ledere fra etater og direktorater som formidler ord uten engasjement. Ledere som har rykket opp i gradene fordi de har gjort det de har fått beskjed om og unngått de store tabbene. Ifølge henne er det i realiteten umulig å feile når man er pakket inn i et kobbel av kommunikasjonsrådgivere, jurister og kontrollere. 

– Man trenger kompetanse om kommunikasjon i en organisasjon. Men jeg opplever at kommunikasjonsrådgivere ofte blir benyttet som vaktbikkjer for å holde ubehagelige spørsmål på avstand, og for å sørge for godt omdømme for lederen, fremfor å fortelle folk om hva man gjør og hvordan ting fungerer.

Hun mener det blir problematisk hvis kommunikasjonsrådgivere bidrar til å gi et annet inntrykk av virksomheten enn det som er reelt.

– Det blir et demokratisk problem, fordi folk kan tro at alt er i skjønneste orden, mens realiteten er en annen. Og politikere vil fatte beslutninger på feil grunnlag, sier Bollmann.

Hun understreker at hun ikke uttaler seg spesifikt om politiet. Bollmann tror det kan påvirke en organisasjon negativt når alle budskap skal bearbeides og ufarliggjøres.

– Det kan føre til at alle blir redde for å si eller mene noe. Spontaniteten og kreativiteten blir også borte. Og spørsmålet er om lederen blir en god leder, eller om vedkommende blir en konstruksjon. En slik leder vil vel de færreste ha i en krise.

– Var bedre før

Bollmann er imidlertid ikke i tvil om at det er mange dyktige kommunikasjonsrådgivere der ute, med de beste intensjoner.

For oss i media som betjener allmenheten, var det i mange tilfeller bedre før.

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

– Men jeg skulle ønske at vi kunne få flere ledere som sto frem og deltok i den offentlige debatten, og at kommunikasjonsrådgiverne fikk en mer tilbaketrukket rolle. Ledere må tørre å formidle virkeligheten, på godt og vondt. De må fortelle historien med sitt eget språk, men sånn at folk forstår det. Dette bør rådgiverne oppmuntre dem til og tilrettelegge for, sier hun. 

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, synes ikke nødvendigvis det har blitt bedre med flere kommunikasjonsmedarbeidere i politiet. 

– Det er mulig politiet har fått kommunikasjonsfolk som er gode på å lage informasjonsmateriell, men for oss i media som betjener allmenheten, var det i mange tilfeller bedre før. Da fikk journalistene i mye større grad tilgang til kriminalsjefer, politistasjonssjefer og lensmenn, de som faktisk kunne noe om det vi spurte om, sier han.

Ebeltoft-Skaugrud i POD synes det er synd hvis Jensen mener det var bedre før.

– Kommunikasjonsfolk skal være døråpnere og legge til rette for god dialog, ikke hindre den. Vi er klar over at noen journalister opplever at de har dårligere tilgang nå enn for noen år tilbake siden. Dette har vi forsøkt å ta grep om, og vi jobber for å være tilgjengelige, sier hun. 

Hun mener imidlertid at allmennheten bør være glad for at kriminalsjefene, politimesterne og andre ledere i politiet overlater en del av mediehenvendelsene til kommunikasjonsfolk.

– Medietrykket er til tider svært sterkt, og da er det bedre at lederne bruker tiden sin på jobben sin. Så kan vi administrere og legge til rette for et åpent politi, også for journalister.

 
 

– Et klokt grep

Oslo er, ikke overraskende, politidistriktet med flest kommunikasjonsmedarbeidere. Distriktet har 3200 ansatte, og ti personer jobber med intern og ekstern kommunikasjon.

Øst politidistrikt, med rett over 1800 årsverk, har fem kommunikasjonsmedarbeidere.

Agder, som er ett av de mindre politidistriktene med tanke på antall ansatte (cirka 700), er likevel politidistriktet med tredje flest kommunikasjonsmedarbeidere: Fire stykker. Til sammenligning har Trøndelag politidistrikt, med rett over 1000 årsverk, bare én som jobber med kommunikasjon.

Slik det er i Trøndelag, vil fagledere og linjeledere måtte ta større ansvar for kommunikasjon rundt hendelser.

Rolf Ove Viken, leder for HR og HMS i politidistriktet

– Å bygge opp en kommunikasjonsstab som støtter oss i vårt daglige og strategiske arbeid, har etter min mening vist seg å være et klokt grep. Vi har bemannet kommunikasjonsstaben uten at vi har omdisponert politistillinger, sier politimester Kirsten Lindeberg i Agder om hvorfor distriktet har prioritert å ha fire ansatte innenfor kommunikasjon.

Politimesteren sier operasjonsledere, innsatsledere, politiadvokater og lensmenn ofte gir tilbakemeldinger om at de setter pris på støtte fra kommunikasjonsmedarbeidere, særlig i forbindelse med hendelser hvor presset fra media er stort.

– De samme lederne gir også svært gode tilbakemeldinger på den systematiske medietreningen som stab for kommunikasjon gjennomfører for alle som uttaler seg til media i Agder politidistrikt, sier Lindeberg. 

– Vi skal være et tidsriktig politi, og vi lever i et informasjonssamfunn. Kravet fra innbyggere og media er at politiet skal være mer transparent, tilgjengelig og synlig. For å lykkes med det, kreves det profesjonelt kommunikasjonsarbeid, legger hun til.

Prioriterer annerledes

I Trøndelag har man prioritert annerledes.

– Vi er klar over at vi burde ha styrket dette fagområdet, uten at det foreligger konkrete planer akkurat nå. Kommunikasjon er utvilsomt nødvendig knyttet til endrings- og utviklingsprosesser, men det er også de utførte tjenestene til innbyggerne, sier Rolf Ove Viken, leder for HR og HMS i politidistriktet.

På spørsmål om et politidistrikt på Trøndelags størrelse trenger flere kommunikasjonsmedarbeidere, eller om det er rett å heller prioritere politifolk, svarer Viken følgende: 

– Kommunikasjon bør nok ha en ressurssetting som kan overlappe. Slik det er i Trøndelag, vil fagledere og linjeledere måtte ta større ansvar for kommunikasjon rundt hendelser. Strategisk kommunikasjon knyttet til kvalitetsreform, organisasjonsendringer og så videre tilfaller derfor politimesteren. Primæroppgavene til kommunikasjonsmedarbeideren er støtte til lederne i enkeltsaker – og støtte til politimesteren.

HR-lederen mener internkommunikasjon og det å selge gode historier om hva politiet i Trøndelag får til, er det som lider.