Seks linjeledere i Oslo politidistrikt er intervjuet i oppgaven. Fem av dem sier de ikke kan vite om enhetene, seksjonene eller avsnittene er sikre nok.

Linjeledere i Oslopolitiet: - Kan ikke vite om enhetene våre er sikre nok

Ny masteroppgave kritiserer det interne sikkerhetsarbeidet i Oslo politidistrikt. Det finnes ingen mål for det interne sikkerhetsarbeidet, ifølge oppgaven.

Publisert

Politiet i Oslo jobber for dårlig med intern sikkerhet, ifølge en masteroppgave som nylig ble publisert av Universitetet i Stavanger

Masteroppgaven er skrevet av Tarald Slåttebrekk, som selv jobber i politiet i Oslo. I oppgaven har han intervjuet informanter i to lederlinjer (se figur), fra to ulike enheter i Oslo-politiet, for å høre hvordan de bruker ulike former for mål, i sikkerhetsarbeidet. 

Slike mål skal bidra til å unngå at noen med viten og vilje truer den interne sikkerheten. Målene skal også bidra til å styre sikkerhetsarbeidet, ifølge oppgaven.

 

Et mål kan for eksempel være å sikre politiets bygninger tilstrekkelig, med porter og adgangskontroll, innen en gitt frist.

Det kan også handle om vurderinger som: Er det for enkelt å kjøre en bil tett opp til bygningene? Hva gjør man når man ser en tilsynelatende uvedkommende gå rundt i gangene? Og hvordan jobber man med sikkerhet når det er arbeider på bygget, med stillaser oppover alle etasjene? Hvordan behandler man informasjon, som kan bidra til skade dersom den kommer ut? 

Da Riksrevisjonen kritiserte politiets IKT-sikkerhet i oktober, kritiserte de blant annet mangler ved styringssystemet for informasjonssikkerhet

I føringene fra Politidirektoratet, om nærpolitireformen, skriver de at mål skal inngå i sikkerhetsarbeidet. Men masteroppgaven fra Slåttebrekk konkluderer med at «mål har ingen rolle i sikkerhetsarbeidet i de undersøkte enhetene». 

I oppgaven sier fem av seks linjeledere som er intervjuet at de opplever å ikke kunne vite om sine enheter, seksjoner og avsnitt er sikre nok. 

Konklusjonen fra masteroppgaven

Slik konkluderer Slåttebrekk, etter å ha gjennomført intervjuer med seks linjeledere ved Oslo politidistrikt. 

  • Mål har ingen rolle i sikkerhetsarbeidet i de undersøkte enhetene.
  • Føringene fra Politidirektoratet om nærpolitireformen angir at mål skal inngå i sikkerhetsarbeidet. Samtidig inneholder føringene kun en kort beskrivelse av målbruk på politimesterens ledernivå. Føringene er uten beskrivelser av hvordan målene skal inngå i organiseringen av sikkerhetsarbeid i linjeledelsen. Oppgaven argumenterer for at linjeledelsen sammen med medarbeiderne kan utgjøre sikkerhetsorganisasjonens største kapasitet.
  • Fraværet av mål antas å påvirke sikkerheten i virksomheten negativt.
  • Linjelederne opplever å ikke kunne vite om sine enheter, seksjoner og avsnitt er sikre nok.
  • Mål kan inkluderes i arbeidet ved å legge dagens praksis tettere mot anbefalingene i NSMs veileder for sikkerhetsstyring.
  • Oppgaven identifiserer et potensial for høyere sikkerhet i virksomheten, og argumenterer for at virksomheten vil kunne oppnå høyere grad av sikkerhet ved en inkludering av sikkerhetsmål.

Se faktaboks for en oppsummering av funnene i masteroppgaven. 

- Ikke tid til å gjennomgå oppgaven

Politiforum har derfor stilt spørsmål til politimester Beate Gangås i Oslo politidistrikt, om det stemmer at de ikke har noen mål for sikkerhetsarbeidet. 

Vi har også stilt disse spørsmålene: 

  • Hva tenker du om at linjelederne sier de ikke kan vite om enhetene, seksjonen eller avsnittene er sikre nok? 
  • Er det bekymringsfullt at linjelederne ikke vet om de har tilstrekkelig grad av sikkerhet i sin enhet/seksjon/avsnitt?
  • Ifølge oppgaven er føringene fra Politidirektoratet, som angir at mål skal inngå i sikkerhetsarbeidet, ikke tydelige nok. Kunne disse føringene vært tydeligere?
  • Burde det være satt mål for det interne sikkerhetsarbeidet i Oslo politidistrikt? 

Disse spørsmålene får vi ikke svar på. I stedet får vi en e-post fra Erik Wilmann, seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen ved Oslo politidistrikt. 

Han skriver at de på prinsipielt grunnlag ikke besvarer henvendelser med denne tematikken. 

Wilmann legger til at de har sett på masteroppgaven, men at de ikke har kapasitet til å gå grundig gjennom den. 

«Politidistriktet har ikke kapasitet til å gjennomgå nevnte masteroppgave med hensyn til å vurdere datagrunnlaget, problemstilling ,tilhørende drøfting og konklusjon», skriver Willmann. 

Lister opp punkter

Han skriver at de på generelt grunnlag ønsker å trekke frem noen punkter, og lister deretter opp: Han skriver at politidistriktene jevnlig rapporterer til politidirektoratet på utvalgte områder tilknyttet sikkerhet, og at Politidirektoratet har utarbeidet en policy for sikkerhet i politiet. 

Han legger til at Politidirektoratet har strategier, mål og føringer for det forebyggende sikkerhetsarbeidet, og at forvaltning og oppbevaring av de aller fleste verdier man forvalter i politiet er regulert i lov eller forskrift. 

- Ledere i politiet er ansvarlig for å etterleve krav og føringer i egen enhet. Ansvar for sikkerhet følger det ordinære linjeansvaret.», skriver Wilmann, og legger til at ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet, som er kjent innen beredskapsområdet, også gjelder innenfor sikkerhet generelt. 

Han legger også til at politiet er underlagt en rekke lover som er med på å regulere sikkerhetsarbeidet og kravet til blant annet internkontroll. 

Politiforum har stilt spørsmål om Oslo politidistrikt ikke burde gå gjennom en masteroppgave som kritiserer den interne sikkerheten politidistriktet. 

- Vi har dessverre ikke kapasitet til å gå inn i de mange oppgavene som angår distriktet. Vi får mange slike henvendelser, sier Wilmann. 

Nicolay Nakstad, seksjonsleder for sikkerhetsseksjonen i Politidirektoratet.

Egne behov

Nicolay Nakstad, seksjonssjef for sikkerhetsseksjonen i Politidirektoratet, sier til Politiforum at de har gitt overordnede føringer for sikkerhetsarbeidet ute i politidistriktene. 

- Ifølge denne masteroppgaven er føringene fra Politidirektoratet, som angir at mål skal være en del av sikkerhetsarbeidet, ikke tydelige nok. Kunne disse føringene vært tydeligere? 

- Vi har gitt overordnede føringer for at hvert enkelt politidistrikt skal kunne utforme egne planer og mål, basert på sitt risikobilde. Vi ser det som hensiktsmessig at politidistriktene har valgfriheten til å etablere egne mål, for å sørge for en systematisk og risikobasert tilnærming til dette i politidistriktet, sier Nakstad. 

Han legger til at politidistriktene har ulike behov, og at Politidirektoratet ønsker å gi overordnede krav slik at målene kan tilpasses i distriktene. 

LES OGSÅ: Bomben i Ski: Gode sikkerhetstiltak på politistasjonene

- Politimesteren skal definere målene

- Bør alle politidistrikt sette sine egne konkrete mål, og bruke disse i det interne sikkerhetsarbeidet? 

- I føringene vi kommer med sier vi at de skal ha egne mål. Men det er politimesteren som skal definere og implementere disse målene lokalt, sier Nakstad. 

I masteroppgaven argumenteres det for at POD har vært for generelle i sine føringer om hvordan politidistriktene bør sette mål for sikkerhetsarbeidet. Men Nakstad vil ikke svare direkte på om målene som politidistriktene selv setter, bør være helt konkrete. 

- Målene skal være tilpasset distriktet og risikobildet. Målene politidistriktene setter må treffe den intensjonen politimesteren har for sikkerhetsarbeidet. For Oslo politidistrikt må du spørre politimesteren om hva deres intensjon med sikkerhetsarbeidet er, sier han. 

- Hvis du skal komme med eksempler for mål politidistriktene bør sette. Hva slags mål kan det være? 

- Mål kan være så mangt. Det kan være store ambisjoner politidistriktet strekker seg etter, eller definerte gjøremål. Et eksempel kan være å ønske å forbedre sikkerhetskompetansen til en viss gruppe medarbeidere. Da kan aktuelle tiltak være at medarbeiderne deltar på et kurs innen en gitt tid, for eksempel, sier Nakstad. 

Politiforum har kontaktet Tarald Slåttebrekk, som har skrevet oppgaven. Han ønsker ikke å uttale seg i saken. 

LES OGSÅ: Sterk kritikk mot politiets IKT-sikkerhet

Powered by Labrador CMS