«Jeg mener at det å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika for unge og rekreasjonsbrukere er et samfunnseksperiment vi ikke har råd til å prøve», skriver Rune Fiskum, politiførstebetjent og patruljeleder ved Drammen politistasjondistrikt.
«Jeg mener at det å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika for unge og rekreasjonsbrukere er et samfunnseksperiment vi ikke har råd til å prøve», skriver Rune Fiskum, politiførstebetjent og patruljeleder ved Drammen politistasjondistrikt.

Avkriminalisering av narkotika:

Et samfunnseksperiment vi ikke har råd til å prøve

Det å fjerne den preventive effekten et forbud har gjennom en straffereaksjon, vil ut fra min erfaring og forståelse av samfunnet som politimann på gata, aldri kunne erstattes med et frivillig helsetilbud.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen skal snart ta stilling til om all bruk og besittelse av narkotika skal avkriminaliseres innen visse mengder. En avkriminalisering betyr at dette fortsatt vil være forbudt, men at man ikke får noen straff. I stedet skal man følges opp basert på frivillighet av helsevesenet. Debatten rundt avkriminalisering og legalisering er global og fører til en normalisering, spesielt i ungdomsmiljøene.

Etter å ha jobbet med og sett utviklingen i narkotikamiljøene de siste 18 årene, er jeg nå virkelig bekymret. Bekymret fordi tilbud og etterspørsel av narkotika øker. Og særlig bekymret på grunn av de skadevirkninger narkotika gir for enkeltpersoner, de familier som rammes og samfunnet som helhet.

I Drammensområdet er det mitt inntrykk at det er en generell økning i bruk av narkotika, men at det er en særlig økning i bruk av kokain, mdma og cannabis. Jeg vil her trekke frem noe av det som er konsekvensene av blant annet kokainbruk og hva vi ser at dette fører til. Ønsker vi virkelig å legge opp til en politikk som kan gi mer av dette?

LES OGSÅ: Medlem av rusreformutvalget: - Frykter færre ungdommer får hjelp

Svært avhengighetsskapende

Politiets statistikk viser en nedgang i antallet narkotikasaker i perioden 2016 – 2019, men både antall og størrelse på kokainbeslag økte. Tollvesenets beslagstall og størrelsen på kokainbeslag har også økte mye. Samtidig viser undersøkelser fra FHI (Folkehelseinstituttet) at det rapporteres om økt bruk av blant annet kokain, mdma og ecstasy i befolkningen. Kokain er nå det nest mest brukte narkotiske stoffet etter cannabis i Norge. Dette er en ny utvikling og med de effekter kokain har, er dette meget bekymringsfullt.

De siste årene har produksjon og bruk av kokain økt dramatisk. Jf. FNs Drug Report 2018 har det aldri blitt produsert mer kokain i verden enn det gjøres nå. Flere land i Europa rapporterer om økte utfordringer med kokainbruk.

Det er mange eksempler fra forskjellige straffesakstyper, som vold, vinning og sedelighet, der det kommer frem at gjerningspersoner har brukt kokain, eller andre narkotiske stoffer, bevisst før den straffbare handlingen har skjedd.

Forskning på kokain konkluderer med at kokain er et av de mest avhengighetsskapende stoffene som finnes.

Gjennom mange år ute i gata har jeg truffet mange kokainbrukere, flere og flere de siste årene. Felles for de fleste er at de beskriver rusen som så intens og god at suget vokser etter å bruke det igjen og igjen. Mange forteller om en rus som gir deg en ekstrem selvtillit der du har en følelse av og «å være kongen på haugen», at man tørr mer o.l.

Det er mange eksempler fra forskjellige straffesakstyper, som vold, vinning og sedelighet, der det kommer frem at gjerningspersoner har brukt kokain, eller andre narkotiske stoffer, bevisst før den straffbare handlingen har skjedd. Dette har gitt dem større tro på sin egen gjennomføringsevne ut fra rusens effekter. Mange skylder også på rusen og sier at dette ikke hadde skjedd dersom de var «nyktre».

Ser ikke sitt eget problem

Politiet i Drammen har gjennom mange år hatt et tett og godt samarbeid med en ruskonsulent i Drammen kommune, som kan følge opp de som ønsker hjelp. Dette er noe politiet prøver å motivere til i mange møter med personer som bruker narkotika. De som ønsker hjelp blir deretter kontaktet av ruskonsulenten etter en orientering fra oss.

De fleste jeg har vært i kontakt med som bruker narkotika, har intet ønske om hjelp med sitt rusproblem. De aller fleste ser nok heller ikke sitt eget problem. Til tross for dette synes jeg at det verdt å bruke tid for å forsøke å hjelpe dem. For selv om de fleste takker nei, er det noen som tar imot hjelp – og det motiverer meg til å fortsette.

Hver helg jeg jobber ser jeg unge mennesker i Drammen med denne blandingsrusen som er involvert i ordensforstyrrelser og slåsskamper.

Forskere mener at det ligger et stort voldspotensiale i blandingen med kokain og alkohol. En slik blandingsrus kan gi brukeren høy selvtillit og en kropp som fungerer selv med høy promille. Jo høyere promille, jo lavere selvkontroll. Når dette kombineres med kokainens effekter øker potensialet for vold betraktelig.

Hver helg jeg jobber ser jeg unge mennesker i Drammen med denne blandingsrusen som er involvert i ordensforstyrrelser og slåsskamper. Denne type observasjoner vil ikke nødvendigvis bli synliggjort i statistikker. Politiets ressurssituasjon gjør at vi mange ganger ikke har kapasitet til å følge dette opp, f.eks. ved å opprette en straffesak på bruk av narkotika.

Stygge voldssaker

Kokain er dyrt. På gatenivå selges et gram for 1000 kr. I Drammen har vi mange omsettere på forskjellige nivåer som selger kokain og andre narkotiske stoffer. Ulike omsettere selger hektoer og kiloer, og har flere under seg som selger narkotikaen ut til sluttbrukeren.

I disse omsettermiljøene er det lett å rekruttere nye selgere. Etablerte omsettere blir ansett som vellykkede fordi de har tilgang til en vare som gir lettjente penger, status og frykt/ respekt. Flere av de større omsetterne sitter også på store verdier i form av eiendommer i inn og utland, dyre biler og kan vifte med store seddelbunker. Dette kan lokke ungdom og unge voksne inn i tung kriminalitet.

Samfunnet har et ansvar for å forhindre at dette blir rollemodeller/ forbilder for unge som vokser opp med dette rundt seg. Vi må sette et mye større fokus på å ta bakmennene, jobbe for å redusere tilgangen til narkotika og ramme de organiserte kriminelle miljøene.

I omsettermiljøene er det pengene som styrer. Det krites ofte i flere salgsledd og det er ikke alle som klarer å betale den gjelden de har satt seg i til leddet over. En typisk feil som unge og uerfarne omsettere gjør er å bruke for mye selv, spandere bort for mye til venner og bekjente, eller de har krita bort til noen som ikke betaler ol. Rentene i disse kriminelle miljøene er skyhøye. Dette får følger…

I Drammen dukker det stadig opp nye unge ukjente navn som velger denne livsstilen. Jeg kjenner til mange tilfeller der foreldre har betalt 10 000 vis av kroner til større omsettere etter at en av ungene deres har blitt utsatt for gjentatte tilfeller av vold og trusler.

Resultatet av det vi ser i narkotikamiljøene er voldssaker, ofte stygge voldssaker. Eller at de som skylder mye penger gjør desperate handlinger for å betale ned gjelden. Noen av disse forholdene blir kjent gjennom straffesaker, mens mange aldri blir en del av kriminalstatistikken. Det er en normal oppfatning blant mange at det å gå til politiet med slike saker, gjør at det blir enda mer problemer. Dette tror jeg gir store mørketall. Allikevel er et flertall av de grove voldssakene som politiet i Drammen politistasjonsdistrikt etterforsker, et resultat av det som skjer på bakgrunn av menneskers behov for rus og de konsekvensene som følger av dette.

Narkotika fremstår for meg som den bakenforliggende og/eller den medvirkende årsaken til nesten alle former for kriminalitet og er uten tvil selve livsnerven i organisert kriminalitet i Norge i dag. Dette er også en generell oppfatning i politiet.

Tegn på at dagens regelverk fungerer

Norge har fortsatt en av Europas laveste målinger på bruk av narkotika i ungdomsbefolkningen. Kanskje dette er et tegn på at dagens regelverk fungerer? En avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika vil etter mitt skjønn bidra til økt normalisering og bruk av narkotika i befolkningen. Slik forslaget fremstår i dag vil det også fjerne flere av politiets inngangsmåter for å straffeforfølge omsettere og bekjempe organisert kriminalitet.

Norge har fortsatt en av Europas laveste målinger på bruk av narkotika i ungdomsbefolkningen. Kanskje dette er et tegn på at dagens regelverk fungerer?

Jeg tror at folks oppfatning av et forbud uten noen reel reaksjon ikke vil ikke oppfattes som noe forbud og med det miste sin forebyggende effekt.

Politiet har i flere år brukt en avgjørelseskode som heter «påtaleunnlatelse med vilkår». I dette ligger det at den som er anmeldt for en mindre narkotikaovertredelse for eksempel følges opp med urinprøver. Dersom personen innfrir vilkårene innen en satt periode vil han ikke få noen straff. Dette er et system som det bør bygges videre på, slik at det kan skapes en motivasjon ved å slippe en straff, sammen med en god oppfølgning og da gjerne med helsevesenet inkludert.

De som har rusproblemer fortjener all hjelp de kan få. Der har samfunnet mye å hente.

Jeg mener at det å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika for unge og rekreasjonsbrukere er et samfunnseksperiment vi ikke har råd til å prøve. Det å fjerne den individuell- og allmennpreventive effekten et forbud har gjennom en straffereaksjon, vil ut fra min erfaring og forståelse av samfunnet som politimann på gata, aldri kunne erstattes med et frivillig helsetilbud.

Dette debattinnlegget ble først publisert i Drammens Tidende.

LES OGSÅ: Denne delstaten har legalisert cannabis – nå advarer Colorado-politiet Norge