OVERLEVERT: Helseminister Bent Høie mottar rusreformutvalgets rapport, fraførstestatsadvokat Runar Torgersen, som har ledet arbeidet.

Rusreformutvalgets rapport overlevert

Men det er uenighet i utvalget. Utvalgsmedlem og politiinspektør Rune Solberg Swahn har tatt dissens.

Publisert

I dag ble rusreformutvalgets utredning overlevert til helse- og omsorgsminister Bent Høye. Utredningen er også overlevert til justis- og beredskapsdepartementet. 

Reusreformutvalget ble oppnevnt 23. mars i fjor, og fikk i oppdrag å forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egenm bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. 

- Nå har vi et godt grunnlag for å diskutere innholdet i reformen, og måten reformen skal gjennomføres på. Hensikten er det som er utvalgets overskrift, å gå fra straff til hjelp, sier Høye, under pressekonferansen da utredningen ble overlevert. 

- Rusreformen innebærer ikke en legalisering av narkotikabruk. Vi skal også i fremtiden reagere på bruken av illegale stoffer, og arbeide for at færre barn og unge tester og begynner med illegale rusmidler, men det kan skje med andre virkemidler enn straff, sier Høie. 

Nå skal rusreformen sendes på høring. 

Fakta

Fra Granavolden-plattformen: 

  • Regjeringen vil gjennomføre en rusreform basert på mandatet og forslagene til rusreformutvalget, og endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.
  • Regjeringen vil ikke legalisere bruk og besittelse av narkotika. Politiet kan fortsatt avdekke bruk og besittelse og jobbe forebyggende, særlig blant ungdom. Dette er ikke til hinder for mer vekt på skadereduksjon.
  • Regjeringen vil: Gjennomføre en rusrefom basert på rusreformutvalgets mandat og arbeid, for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Politiet skal kunne pålegge at den rusavhengige skal møtes med helserettede tiltak, og manglende oppfølging vil medføre sanksjoner. Regjeringen vil ta stilling til de enkelte forslagene til hvordan reformen skal gjennomføres etter at utvalgets arbeid har vært på høring. Målet er at nødvendige vedtak og lovendringer skal være gjort i løpet av 2021. 

KILDE: Regjeringen.no 

- Jeg regner med at det blir en del diskusjon. Dette er en reform som kommer til å være viktig for Norge, men som jeg også tror andre land vil følge med på, sier Høye. 

Rådgivningstjeneste

Utvalget foreslår en modell der bruk av narkotika, erverv og det å inneha en begrenset mengde narkotika til eget bruk, er ulovlige handlinger som utløser en reaksjon i form av oppmøteplikt for en rådgivningstjeneste i kommunen. Politiet vil ha ansvaret for avdekking av narkotikabruk, og det foreslås at politiet gis hjemmel til visitasjon for å kunne håndheve forbudet. 

Utvalget skriver i utredningen at det også vil «være anledning til å gjennomføre rustesting for eventuelt å avkrefte at en person har brukt narkotika i et gitt tidsrom, dersom personen ønsker det», og at det vil være politiet som treffer vedtak om oppmøteplikt for rådgivningsenheten i kommunen. 

Det foreslås likevel ikke at rådgivningsenheten, eller andre offentlige tjenester innenfor helse- og velferdssektoren skal bruke straffelignende reaksjoner på narkotikabruk eller for eksempel brudd i et behandlingsforløp. 

Møteplikten er ment å tydeliggjøre at bruk av narkotika fortsatt er ulovlig, mens selve møtet er tenkt å danne grunnlag for at personen får hjelp og oppfølging dersom det er behov for det. Personen vil også få informasjon om potensielle konsekvenser og risikofaktorer forbundet med rusmiddelbruk. 

Uenighet i utvalget

Videre påpekes det at etter gjeldende rett utløser bruk av narkotika straffeansvar, og utvalget har lagt vekt på negative konsekvenser som følger av straffelegging, som stigmatisering og marginalisering. 

«Det presiseres at andre straffebud som knytter rettsvirkninger til bruk av rusmidler, for eksempel straffebudet mot kjøring i ruspåvirket tilstand og bestemmelser om pliktmessig avhold fra rusmidler, ikke foreslås endret. Utvalgets modell skaper muligheter for å intervenere i innbyggernes bruk av narkotika», står det videre. 

Utvalget foreslår ingen hjemler til behandling ved tvang, eller til å yte helsehjelp uten personens samtykke. De foreslår heller ingen endringer i de eksisterende bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10, som hjemler tvangstiltak på grunnlag av rusmiddelbruk. 

Det er likevel ikke full enighet i utvalget. Når det gjelder tolkningen av mandatet, er
utvalget delt i et flertall og et mindretall.

Flertallet, alle utvalgsmedlemmene unntatt Rune Solberg Swahn, politiinspektør ved seksjon for etterretning og forebygging i Politidirektoratet, har lagt til grunn at mandatet ikke er begrenset til bestemte grupper av personer som bruker narkotika. Mindretallet, utvalgsmedlem Swahn, forstår mandatet slik at det er avgrenset til kun å gjelde for personer med rusavhengighet.

Swahn har tatt dissens når det gjelder tolkningen av utvalgets mandat, virkninger av avkriminalisering og sannsynlig endret politipraksis som kan få konsekvenser for politiets avdekkingsfunksjon. Han viser også til konsekvenser for politiets forvaltningsvirksomhet og konsekvenser for retur av utenlandske borgere som begår narkotikakriminalitet. Swahns dissens er tatt inn i kapittel 20 i utredningen

Kommer med høringssvar

Politidirektør Benedicte Bjørnland sier i en pressemelding at politiet nå skal sette seg inn i utredningen, og komme med et høringssvar. 

- Jeg ønsker en ny rusreform velkommen. Politiet er enige i at rusavhengige bør få helsehjelp og ikke straff for sin avhengighet. Samtidig er det viktig at vi har et forbud mot narkotika som er reelt og har en god forebyggende effekt. Nå skal vi sette oss godt inn i utredningen og komme med våre faglige vurderinger i et høringssvar, sier Bjørnland. 

Powered by Labrador CMS