Når blir pågående menneskerettighetsbrudd straffbare?

Tidligere i år satte unge samer fokus på de pågående menneskerettighetsbrudd Staten gjør seg skyldig i på Fosen i forbindelse med vindkraftproduksjonen. En enstemmig Høyesterettsdom hadde slått fast at det foreligger brudd på menneskerettighetene, uten at Staten hadde villet innrømme at de var pågående. Innrømmelsen kom i forbindelse med demonstrasjonene.

De unge samene demonstrerte foran ulike departementer i hovedstaden og ble fjernet av politiet fordi de unnlot å etterkomme pålegg om selv å forlatte stedet.

Den 6. mars 2023 skrev jeg et innlegg i Politiforum hvor jeg ga uttrykk for at de unge samene måtte få sakene sine påtalemessig henlagt, under henvisning til nødrett, selv om politiet gjorde sin plikt med å fjerne dem.

Jeg har fortsatt forventning om at slik henleggelse skjer. Av og til må man ta frem den siden i læreboken som enda ikke er skrevet.

En Høyesterettsavgjørelse av 31 mars 2023 i en annen sak kan være til hjelp for påtalemyndigheten. Der ble en klimaaktivist frifunnet etter en demonstrasjon i et departement under henvisning til at pågripelse, tilbakeholdelse og påfølgende bøtelegging var et uforholdsmessig inngrep, jfr. artikkel 11 i Den europeiske menneskerettskommisjonen, som beskytter retten til å delta i fredelige forsamlinger.

Det jeg nå stiller spørsmål om, er hvor lenge Staten kan være ansvarlig for et pågående brudd på menneskerettighetene før statsråden rammes av straffelovens bestemmelser om grove brudd på tjenesteplikter ved utøvelse av offentlig myndighet.

Tjenesteplikten i dette tilfelle må jo være å få slutt på menneskerettighetsbruddet. I utgangspunktet forelå plikten fra Høyesteretts avgjørelse 11. oktober 2021.

Et straffbart forhold skal i utgangspunktet opphøre umiddelbart. Et utredningsarbeid som tar sikte på å finne en løsning som ikke bryter med menneskerettighetene kan i alle fall ikke foregå særlig mye lenger.