I årevis har signalene vært tydelige: Norsk politi står overfor en kontinuerlig utfordring med å balansere kravene om faglig kompetanse og responsiv tilstedeværelse. 

Til tross for store reformer og betydelige satsinger, har politiets oppdrag vokst i større grad enn den politiske viljen til å tilpasse seg denne utviklingen. Neste gang en politiker proklamerer at «vi har styrket politiet», bør vi også spørre: 

«Har dere styrket politiet i takt med de økende kravene?»

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl skal ha ros for sitt forslag om 635 friske millioner til politiet i kommende reviderte nasjonalbudsjett. Vi skal anerkjenne dette som reell handlekraft og vilje til å møte politiets behov. 

Likevel må vi være tydelige og ærlige på at dette ikke løser de langsiktige utfordringene politiet står i. Dette gir muligheter til å opprettholde dagens nivå, men legger ikke grunnlag for et nytt ambisjonsnivå i en krevende tid.

DNB presenterte nylig sin trusselvurdering. Den peker på politiets sviktende håndtering av finansielle varsler, og advarer om økende trussel fra organiserte kriminelle nettverk. Kriminelle nettverk fikk mye oppmerksomhet i 2023, spesielt etter voldsspiralen i Sverige, og vi vet at nettverkene opererer i hele Norge. 

Samtidig viser Politidirektoratets rapport en betydelig økning i ungdomskriminalitet – hele 28 % flere påtaleavgjorte saker fra 2022 til 2023. 

Dette har skjedd parallelt med at norsk politi har prioritert ressurser bort fra forebyggende tjenester for å møte budsjettrammene. 

Vi skal heller ikke ignorere utfordringene knyttet til vold i nære relasjoner, æresrelatert vold, og partnerdrap. Bedragerier og overgrep på nettet øker formidabelt. 

Legg til kravet om rask responstid, synlighet og tilgjengelighet i både små og store kommuner, samt det økende antallet værutløste oppdrag – og den røde varsellampen blinker skarpt. 

Politiet og politiledere prioriterer hardt i denne situasjonen, og tildeling av 635 millioner gir i det minste muligheter til et noe større handlingsrom. Viljen til å løse oppdraget og finne konkrete løsninger «her og nå» er fortsatt sterkt til stede, men det er et stort savn av forutsigbarhet og langsiktighet i planleggingen for etaten. 

Det er ikke mindre viktig i og med den alvorlige sikkerhetssituasjonen som ble skissert i trusselvurderingene som ble fremlagt denne uken.

En digital oppgradering kunne frigjort mye kapasitet, men midler til en slik satsing er fortsatt noe som krever et nytt ambisjonsnivå.

Norges Politilederlag peker på to mulige veier fremover: enten å akseptere at politiet ikke kan løse hele sitt samfunnsoppdrag, eller å følge opp med en flerårig satsing på et politi som er tilpasset dagens og fremtidens trusler. 

En langtidsplan med tydelige ambisjonsnivåer er nødvendig for å sikre politiets effektivitet og relevans. Totalberedskapskommisjonen peker i samme retning.

Norges sterkeste verdi er tillit. Tillit bygges ikke gjennom risikoaksept. Tillit bygges gjennom å lytte, handle og respondere på en meningsfull måte. En meningsfull respons fra våre folkevalgte er å lytte, ta ansvar, finne sammen og følge opp med handling. 

Basert på anbefalingene fra Totalberedskapskommisjonen og fra Norges Politilederlag om en langtidsplan for politiet.