Eirin Eikefjord, politisk redaktør i Bergens Tidende, skrev i en kommentar den 6. mai 2024, at hun mener at «snurte politifolk» er en del av årsaken til at politiets rolle har endret seg. Dette er en påstand Norges Politilederlag og Parat Politiet tar tydelig avstand fra.

Våre medlemmer i politiet ønsker sterkt å bidra til å forebygge og håndheve kriminalitet på rusfeltet, men vil ikke utfordre retningslinjene fra øverste påtalemyndighet. 

Derfor må Stortinget nå avklare om politiet skal benytte virkemidler som faktisk oppnår ønsket effekt.

I Aftenposten den 18. april delte riksadvokat Jørn Maurud sine synspunkter. Han understreket at besittelse av narkotika fortsatt er straffbart, og hevdet at retningslinjene fra hans kontor om politiets bruk av tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker er i samsvar med gjeldende rettstilstand. 

Etter dette har flere artikler reist spørsmål ved om disse retningslinjene faktisk følger gjeldende rettstilstand. Derfor er det positivt at regjeringen har nedsatt et rushåndhevingsutvalg som en del av forberedelsene til en kommende reform for forebygging og behandling av rusproblemer.

De ulike synspunktene som kommer frem i artiklene antyder sterkt at det eksisterer uenigheter. Dette fører til forvirring og usikkerhet, noe som ikke bidrar til en effektiv politikk på dette området.

Det er uomtvistelig at politiets praksis har endret seg, noe som gjenspeiles i nedgangen i antall saker. Selv om dette kan være en riktig vei å gå, indikerer rapporter fra FHI, Blå Kors og Nova rapport Ung i Oslo at det kan ha uheldige konsekvenser. 

Dessuten virker det som om opprettelsen av rådgivningsenheter i kommunene ikke har hatt ønsket effekt. De som trenger det mest oppsøker ikke enhetene, og det kreves innsats for å lede ungdom med behov dit – og i rett tid.

Vi i Norges Politilederlag i Parat og Parat politiet ønsker å se fremover. Vi ønsker en ruspolitikk som best mulig reduserer de skadelige konsekvensene av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, tredjepersoner og samfunnet. 

Vi er åpne for å vurdere gamle løsninger kritisk og innføre nye tiltak om nødvendig. Andre aktører enn politiet bør kanskje involveres sterkere, men vi ser også at kommune og helsevesen har flere oppgaver, enn ressurser.

Vi trenger en ruspolitikk som gir effekt og ikke forsterker de negative trendene, som for eksempel økende bruk av kokain. Oregon var første delstat i USA som avkriminaliserte all bruk av narkotika i 2021. Nå angrer de.

Portugal ble tidligere fremhevet som et forbilde for avkriminalisering, men nå viser det seg at dette ikke var den rette veien å gå, særlig på grunn av manglende finansiering og nedskalering av tjenester.

Kan vi i Norge forvente å bruke betydelig mer offentlige ressurser på dette området i fremtiden? Kanskje må vi snakke om en rusreform som er økonomisk realistisk, selv om den ikke er ideell?

Vi bør ikke undervurdere effekten av reguleringer som fungerer i samfunnet for øvrig. Straffens forebyggende effekter er velkjente, og det er viktig at foreldre kan ha åpne samtaler med sine barn om at all bruk av narkotika er ulovlig, og at de kan få støtte og hjelp fra ulike instanser hvis situasjonen krever det.

Vi må ikke bare snakke om politikk som går fra straff til hjelp, men også en politikk som gjør at færre får et behov for hjelp. 

Dette krever klarhet i roller, ansvar, virkemidler og tilstrekkelige ressurser for å følge opp. Per i dag er vi langt fra dette målet.

Kronikken er tidligere publisert i Bergens Tidende.