Når det gjelder mannlige ansatte, kan det virke som at det har blitt forbudt å si noe som helst negativt om kvinner, kvinnelige søkere, kvinner i operative stillinger, etc. i politiet. 

Derfor føler jeg et ansvar som kvinnelig ansatt i en operativ stilling å si høyt det jeg tror mange ikke tør å si høyt: 

«Jeg vil ikke ha overvekt av kvinnelige studenter på Politihøgskolen!»

De fire siste årene har det vært flere kvinner enn menn som har søkt seg til og blitt tatt opp til Politihøgskolen (PHS). Politikerne og en del ledere jubler, fordi de blant annet ønsker flere kvinnelige ledere og flere operative kvinner – men man kan ikke tvinge kvinner inn i operative stillinger.

Parallelt ser man at flere kvinner enn menn velger å ikke søke operative stillinger, og man ser at det er et flertall kvinner som faller fra dette, og gjerne går over på dagarbeid og/eller kontorarbeid. Årsakene er ofte familieliv.

Jeg er redd for at vi om 5, 10 eller 15 år vil få et kjempeproblem med rekruttering, kvalitet og kontinuitet på ordensseksjonene rundt omkring, hvis kvinneandelen fortsetter å øke. 

Jeg er klart positiv til å få inn og beholde egnede kvinner på ordensseksjonen, men dessverre ser man som nevnt at mange faller fra etter noen år.

Min påstand er at vi om noen år vil slite med å rekruttere folk til ordensseksjonene, og de man får ansatt er gjerne fysisk små, akademiske og lite praktisk anlagte kvinner. Og blant de flinke man får inn, vil man dessverre slite med å beholde mange av dem, noe som kan føre til stor gjennomtrekk. 

Kanskje må man se på karakterkravene til politiutdanningen?

Det er ikke slik at alle ved PHS skal eller vil jobbe ved ordensseksjonene, men man har også alle de som jobber på lensmannskontorer og integrert helgetjeneste. Om noen år, satt på spissen, er jeg redd storparten av det operative mannskapet vil bestå av kvinner med maks to-tre års erfaring, og det med stadig gjennomtrekk.

Noe positivt gjennomtrekken kan føre til, er at man på sikt kanskje får «operativløftet» slik som vi fikk «etterforskningsløftet». Kanskje det vil bidra til å holde på folk?

Jeg er positiv til en robust kvinnelig makker ute på gata, men jeg er negativ til at vaktlagene skal bestå av storparten kvinner. 

Jeg er positiv til mangfold, og kommunikasjon er tross alt vårt viktigste verktøy jf. politiloven §6. Men, ved enkelte oppdrag trenger man noe fysisk tyngde. Fysisk tyngde fører ofte til at man får bedre selvtillit inn i oppdraget og således blir bedre mentalt forberedt.

Ved noen oppdrag er jeg glad for at «den og den» er på jobb, fordi jeg vet at de er mentalt og fysisk kapable til å bistå meg. 

Jeg har pratet med flere jenter som er redde for å være på jobb når den eneste makkeren de har er ei jente, og de til sammen veier rett over 100 kilo.

De er redde for å være på jobb, og redde for at visse oppdrag skal skje akkurat på deres vakt. Dette fordi de frykter at de ikke skal kunne håndtere oppdragene – fordi de er fysisk underlegne.

Ja, vi må ha mangfold, men begynner det å gå for langt?