Debatt

«Det er ingen forventning fra vår side om at studentene skal påta seg ansvaret for å endre tilbakemeldingskulturen mens de er studenter.»

Som utdanningsinstitusjon er det godt å se at studenter på en konstruktiv måte gir uttrykk for hva de synes om utdanningen, og måten den gjennomføres på. Dette er viktig kunnskap for Politihøgskolen, og en forutsetning for at utdanningen blir god og dekker behovet studenter og samfunnet har.

Politihøgskolen i Oslo.
Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Det vises her til innlegg i Politiforum – som vi ønsker å kommentere.

Vi er helt enige i det studenten skriver om at det er praksisveileder, og alle andre ansatte i politietaten, sin oppgave å utvikle tilbakemeldingskulturen i politiet.

Studentene lærer om veiledning og tilbakemeldingskompetanse gjennom litteratur, undervisning og erfaring i løpet av alle tre studieårene ved PHS, og i andre studieår spesielt. Det er dette året som brukes til praksisstudier (B2) ute i etaten. 

Studentenes oppgave under utdanningen er å erfare og å lære seg verktøy for refleksjon, veiledning og tilbakemelding, for å utvikle seg i politirollen.

Studentenes oppgave under utdanningen er å erfare og å lære seg verktøy for refleksjon, veiledning og tilbakemelding, for å utvikle seg i politirollen. 

Det er ingen forventning fra vår side om at studentene skal påta seg ansvaret for å endre tilbakemeldingskulturen mens de er studenter.  

Må trygge rammer og direkte tilbakemelding være en motsetning? Bakgrunnen for at studentene blir spurt i starten av praksisstudiet (B2) om hvordan de tenker de lærer best og hvordan de ønsker tilbakemelding, er for at de skal kunne påvirke sin egen læringssituasjon. 

Men, ja, det er absolutt veileders oppgave og ansvar å styre og sørge for at veiledning og tilbakemelding blir gitt på en måte som fremmer læring og utvikling. 

B2 sin visjon er «Høy kvalitet i praksis. Et trygt sted å være – et godt sted å lære». Dette må vi samarbeide om for å få til, men at det er praksisveileder som har hovedansvaret for at dette lykkes – det er det forventning om fra vår side. 

Det er også en forventning om at tilbakemeldinger blir gitt på en slik måte at studenten forstår den, kan anvende den og ikke tolker den som «kødd». 

Det vises til et pågående prosjekt ved bachelorutdanningen i Bodø som omhandler tilbakemeldingskompetanse og -kultur i politiutdanningen og politietaten. Studentene blir i øvelsessammenheng innenfor operative emner trent i å gi og ta imot tilbakemeldinger på en hensiktsmessig måte, der fokus er på jobbutførelsen. 

Det handler om å skape en god læringsarena.

Det handler om å skape en god læringsarena, der man blir bevisst både på det man mestrer godt og hvor man har et læringspotensial. Tilbakemeldinger til lærerne inngår i prosessen. 

Erfaringene er meget gode, både fra studentene og lærerne. Det vurderes om ordningen skal implementeres i programplanen, slik at studenter på alle studiesteder får samme opplæring og erfaring. Gjennom økt kompetanse og ferdighetstrening kan Politihøgskolen bidra i etatens samlede innsats for en god tilbakemeldingskultur. 

Opprydding i begreper er forsøkt gjort gjennom et kapittel i den nye læreboka «Politipatruljen – En lærebok i patruljetjeneste» (Bergsjø, Sandvik & Meland (red.), 2023) der siste kapittel presenterer «Tiltakskort om veiledning og tilbakemelding». Det er blant annet der begrepet «Veiledning på stedet» (VPS) presenteres for første gang.

Studenten skriver at opplæring i BIG-5 kan være med på å forbedre tilbakemeldingskulturen. Denne modellen er en av flere som ligger til grunn for tilbakemeldingsprosjektet som er nevnt tidligere. 

Dette er et eksempel på at opplæring og utdanning innen veiledning og tilbakemelding er viktig – og at dette bør prioriteres. Som et felles prosjekt.

Powered by Labrador CMS