KRITISK: Hemnes lensmannskontor skal bestå, har vi fått opplyst. Dette er, kort sagt, ei svart løgn, skriver artikkelforfatter Einar Johan Nilsen. ILLUSTRASJONSFOTO

Hemnes lensmannskontor skal bestå, har vi fått opplyst. Dette er, kort sagt, ei svart løgn

Tidligere lensmann Einar Johan Nilsen stiller seg svært kritisk til nærpolitireformen.

Publisert Sist oppdatert

Hemnes lensmannskontor skal bestå, har vi fått opplyst. Dette er, kort sagt, ei svart løgn.

Jeg er klar over at dette er uvanlig språkbruk, men dersom det om 3-4 år skulle vise seg at jeg tar feil, skal jeg såfremt jeg fortsatt lever, uten oppfordring eller forbehold beklage feiltakelsen.

Det er selvsagt ikke alle som har forutsetninger for å se alle sammenhenger, men lensmannen i Hemnes er nok for alltid gravlagt. Selv om mange i politiet aner realitetene i det som presenteres, er det sikkert mest fornuftig å framstå intetanende, og dermed la publikum bli ført bak lyset.

Jeg ser det nærliggende å spørre hva er et lensmannskontor uten lensmann? Vanskelig å si. Men blir alternativet i Hemnes som antydet, en operativ tjenesteperson i tillegg til en kontortilsatt, vil det som hittil har vært Hemnes lensmannskontor, snart visne av seg selv. Når det i dag er slik at en polititjenesteperson knapt kan bevege seg ut blant publikum alene, er det neppe så mange som vil søke seg til tjeneste som solist i Korgen.

Etter at Nils Nermark overtok som lensmann i Hemnes i 78, har stillingene ved lensmannen i Hemnes vært ettertraktet. Og, lensmannen i Hemnes har fungert godt, med statistisk bedre produksjon enn noe annet tjenestested på Helgeland.

Lensmannen i Hemnes har hatt et internt tillitsfullt og åpent arbeidsmiljø som har gitt nødvendig grunnlag for stabil bemanning med godt kjennskap til distrikt og befolkning.

Hva kan vi nå se fram til? Det fellesskapet som før var av uvurderlig verdi, er utelukket.

Angrep fra nabo og fra politimester kunne tidligere, med fullstendig trygghet og tillit i internmiljøet, tilbakevises.

Når Politidirektoratet (POD) i lang tid har satset på å avlive den norske lensmannsinstitusjonen, vil jeg ikke utelukke at sjalusi kan være en drivkraft.

Lensmannen har i mange hundre år vært en generelt vel ansett institusjon i landet. POD har på sin side, hittil slitt med å oppnå noen form for anerkjennelse.

Det polititilbudet POD nå fremmer, vekker ikke begeistring hos publikum eller politikere, men POD vet selvsagt best. Når reformen etterhvert viser seg å ikke fungere som forespeilet, vil manglende ressurser, som vanlig, være forklaringen, for ikke å si unnskyldningen, vi vil få høre. Dette til tross for at redusert ressursbehov i utgangpunktet var et motiv for å iverksette reformen.

Unødvendig husleie for lensmannskontor skulle opphøre. Et direkte skamløst og uanstendig argument når en har sett lokalene POD har fått i stand til bruk for egen ressursslukende stab på Majorstuen.

Jeg formoder at flere har oppfattet den ensidig negative nyhetsstrømmen fra landets politiledelse, og jeg finner det naturlig å spørre, er det flere enn jeg som undres hvor vi er på veg?

Det kunne vært av interesse å få kjennskap til hvordan utsiktene er i noen nabodistrikter. Til tross for at Grane og Hattfjelldal lensmannskontor ikke har vært bemannet på lang tid, skal det visstnok bestå! Både i Lurøy og Træna og i Nesna er det bestemt at lensmannskontorene skal bestå. Men, hva innebærer dette egentlig? Hvilken bemanning og publikumstilbud kan imøtesees? Får disse distriktene beholde sin lensmann, eller blir det bare et deltidsåpent kontor i hvert distrikt?

Det er en påfallende mangel på info i denne sammenheng, og journalister i distriktsaviser som utgis i distriktssentra, har selvsagt ikke interesse av å få fram fakta.

Ut ifra det som tidligere er lekket fra POD, kan vi komme til å erfare at to tilsatte i Rana sendes til å betjene Nesna to dager og deretter Lurøy og Træna to dager. Disse vil selvsagt ha adresse i Rana, og dit vil også skatt bli betalt. En åpenbar sentralisering fullstendig uten noe positivt for ytterdistrikter.

Da Kjell Aukrust skrev Soga om Guringuten og Hjalte, ble kapitlene vanligvis avsluttet omtrent som følger: No vert det spanande. Fylg me i neste bolken.

Jeg håper folk vil følge med og vise litt interesse for utviklingen av vårt politi og da særlig nærpolitiet.

Powered by Labrador CMS