Lars Reiersen, leder for PF Politilederne.
Lars Reiersen, leder for PF Politilederne.

DEBATTINNLEGG

Kan en politimester fungere uten tillit?

De distrikt/særorgan som opplever at de ansatte ikke har tillit til hvordan politimesteren leder organisasjonen på, bør finne ut hvorfor de ikke har denne nødvendige tilliten.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Medarbeiderundersøkelsen gir både politidirektør og politimestere tilbakemeldinger fra ansatte som er viktige å lytte til. En av tilbakemeldingene går på hvorvidt de ansatte har en opplevelse av at politimesterens ledergruppe leder organisasjonen på en god måte. Dette handler i stor grad om tillit til sin øverste leder, og resultatene viser at det er svært varierende tilbakemeldinger.

LES OGSÅ: Nær én av tre politiansatte misfornøyd med toppledelsen

Hvor viktig er denne tilliten?

Overskriften i artikkelen i Politiforum er litt misvisende, da den spør om hvem av topplederne som er mest populær. Spørsmålet som er stilt handler i stor grad om de ansatte mener distriktet ledes godt. God ledelse handler om å gjøre de riktige tingene på en god måte, uavhengig om det er populært eller ei.

Medarbeiderundersøkelsen består selvfølgelig av mye mer enn dette konkrete punktet om tillit til øverste ledelse. Det er også viktige resultater. Samtidig vil det sannsynligvis være korrelasjon mellom dette punktet og mange andre viktige områder i undersøkelsen. De blir ikke så tydelig all den tid nærmeste leder skårer veldig høyt, men det er åpenbart at en lav tillit til øverste leder påvirker i negativ retning.

- MISVISENDE TITTEL: - Spørsmålet som er stilt handler i stor grad om de ansatte mener distriktet ledes godt, skriver Lars Reiersen.
- MISVISENDE TITTEL: - Spørsmålet som er stilt handler i stor grad om de ansatte mener distriktet ledes godt, skriver Lars Reiersen.

Det er ikke overraskende at tilliten til øverste ledelse er lav på slike undersøkelser. Det vil alltid ligge en motstand mot «de som bestemmer». Resultatene kan selvfølgelig forklares på mange måter, og det spekuleres på mange mulige årsaker til både høy og lav skår. Det er naturlig all den tid spørsmålet ikke følges opp med en årsak til tilbakemeldingen.

Erfaringsmessig har ikke oppfølgingen av lav tillit til øverste leder vært fulgt opp med noe annet enn disse spekulasjonene. Slik bør det ikke være fremover. De distrikt/særorgan som opplever at de ansatte ikke har tillit til hvordan politimesteren leder organisasjonen på, bør finne ut hvorfor de ikke har denne nødvendige tilliten.

For selv om organisasjonen kan fungere uten denne tilliten, kan den ikke fungere godt. Det vil være mindre utviklingspotensial på mange områder, og det vil åpenbart være vanskeligere å gjennomføre nødvendige endringer uten denne tilliten.

Hva er årsaken?

Politiforums artikkel viser at det er store forskjeller mellom politidistriktene/særorgan. Hvis man har fulgt tillitsvalgte over tid er ikke resultatene overraskende. Tillitsvalgte representerer de ansatte, og de speiler i stor grad resultatene ansatte gir på akkurat dette spørsmålet.

For et år siden kommenterte jeg forskjellene mellom distriktene på hvordan de håndterte forankringen og dynamikken i beslutningsprosessen, og ikke minst samhandlingsprosessen mellom øverste leder og ansatte. De forskjellene kommer nå til uttrykk i konkrete tall som derfor ikke er overraskende. Noen resultater er likevel overraskende, og da er det grunn til å se på hva som har skjedd.

Det er selvfølgelig forskjell på kompleksiteten i å lede et stort distrikt sammenslått av flere gamle distrikter enn et særorgan som har bestått slik det var. Det er selvfølgelig også en ekstra belastning å drive nedbemanning, med alt det medfører av uro. Det er også enkelt å vise til en slitsom reform som har preget hele etaten. Men det blir for enkelt. Det er ikke bare konsekvensen av reformen, men av ledelse under reformen.

Det er likevel store forskjeller mellom distrikt som har samme bakteppe. Øst politidistrikt har fått ny toppledelse med politimester Ida Øystese og visepolitimester Geir Solem. De har tydeligvis gjort grep med sin ledelse som de ansatte gir god respons på. Resultatene hadde ikke vært de samme i fjor. Det bør være interessant å analysere når politidirektøren skal evaluere og drive erfaringsutveksling.

Hva bør gjøres?

For ett år siden var tilliten og samarbeidet mellom Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund dårlig. Nå er det mye bedre. Et godt samarbeid er avhengig av god tillit. Politidirektør Bjørnland er ikke bare en leder som sier mye bra, hun gjør mye bra.

Samarbeidet er selvfølgelig avhengig av to parter, og en bredere involvering utfordrer også de ansatte til å ta mer ansvar. Samarbeid handler om å gi og ta, og inngå kompromisser. Det gir på sikt bedre resultater for begge parter. Samtidig har sjefen alltid det endelige ansvaret for et godt resultat. Dette ansvaret har Bjørnland tatt. Med det som bakgrunn kan politidirektøren trygt kreve forbedringer blant sine politimestere.

Det må være et mål at ansatte har en grunnleggende tillit til sin øverste leder. Det kan aldri bli 100 prosent, men at over halvparten av de ansatte i politiet ikke har det, er et problem.

Det skal ikke være så store forskjeller som det fremkommer i denne artikkelen. Derfor må politidistriktene pålegges å finne årsakene til dårlig resultater, og jobbe med å forbedre dette.

Da har det stor verdi å lytte til de som har gode resultater. For en politimester kan ikke fungere godt over tid uten nødvendig tillit.