REFORMSLITNE:– Jeg tror noe av årsaken er politireformen. Det er mulig at vi er en litt reformsliten organisasjon, og vi har stått i mye. Forventningene har vært høye og så har man ikke innfridd på alt, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.
REFORMSLITNE:– Jeg tror noe av årsaken er politireformen. Det er mulig at vi er en litt reformsliten organisasjon, og vi har stått i mye. Forventningene har vært høye og så har man ikke innfridd på alt, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Medarbeiderundersøkelsen 2020:

Nær én av tre politiansatte misfornøyd med toppledelsen

- Overordet for etaten vil jeg si at her har vi litt å jobbe med, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Publisert Sist oppdatert

Annethvert år gjennomføres en større medarbeiderundersøkelse i politi- og lensmannsetaten i regi av Politidirektoratet (POD). Her blir de ansatte i politidistrikter, særorgan, PIT, PFT og POD bedt om å svare på en rekke arbeidsrelaterte spørsmål.

Ett av dem handler om toppledelsen, og om de ansatte er enig i påstanden: «Jeg opplever at politimesterens/politidirektørens/særorganets/direktørens ledergruppe leder organisasjonen på en god måte.» 45 prosent av de politiansatte i medarbeiderundersøkelsen for 2020 er helt eller delvis enig i denne påstanden. Mens 23 prosent hverken er enig eller uenig, er de resterende 32 prosent helt eller delvis uenig i påstanden.

Se hvordan de politiansatte rangerer toppledelsen i de forskjellige enhetene lenger ned i saken.

De politiansattes vekting av toppledelsen oppnår undersøkelsens laveste vurdering, ifølge konsulentselskapet Rambøll, som står bak rapporten.

– Disse tallene er et signal om at de ansatte er irriterte, sier BI-professor Jan Ketil Arnulf om svarene.

Han har forsket på hvordan ledelse utøves og skapes. Arnulf sier det her er enkelt å se at politiet har en del misførnøyde ansatte.

– Du trenger hverken være rakettforsker eller professor på BI for å skjønne det. For det skriker i øya på deg. Faktum er at disse ansatte er forbanna, og siden du har spurt dem, så må ledelsen også forholde seg til det. Det kreves en avklaring på hvorfor det er sånn både internt og eksternt, sier Arnulf.

Han sier at for å lykkes som leder handler det i bunn og grunn om å involvere de ansatte, utøve god kommunikasjon, og la de ansatte få komme nærme realitetene. Arnulf mistenker at politireformen har mye med misnøyen å gjøre.

– Hvis politiledelsen ønsker å gjøre noe med dette, har de to mulige oppgaver: De kan velge å si at politifolkene ikke har skjønt hvilken fantastisk politireform de har fått lov til å være med på, og forklare dem hvorfor dette er bra. Ellers kan de lytte til dem og prøve å finne ut av hvorfor reformen kanskje ikke var så bra likevel, sier han.

BI-professoren tror ikke tallene er så farlige for polititoppene, fordi brorparten av de ansatte ikke har et annet sted å gå. Men det er et stort «MEN» her:

– Du risikerer å miste nøkkelpersonell, og for våre nasjonale beredskapsapparater er det egentlig en ganske farlig situasjon. Hvis de som jobber der har liten tiltro og tillit til egen ledelse, da sprer det seg en form for kynisme, mye kos med misnøye som kan ødelegge arbeidsmiljøet, og så begynner folk å finne sine egne løsninger, advarer han.

LES OGSÅ: Kan en politimester fungere uten tillit?

– LITT Å JOBBE MED

Politidirektør Benedicte Bjørnland mener medarbeiderundersøkelsen er et viktig verktøy for politietaten.

– Vi ser at det er en tilbakegang fra medarbeiderundersøkelsen i 2017, så overordet for etaten vil jeg si at her har vi litt å jobbe med, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.
– Vi ser at det er en tilbakegang fra medarbeiderundersøkelsen i 2017, så overordet for etaten vil jeg si at her har vi litt å jobbe med, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

– Det er en anonym undersøkelse, så vi kan få ærlige tilbakemeldinger fra medarbeiderne våre på det som er bra og det som vi må jobbe med. Jeg tenker at medarbeiderundersøkelsen er en viktig puls på organisasjonen, og så er det mange gode resultater og en del som må jobbes med. Det jeg kanskje er mest fornøyd med, er at vi har en ganske høy svarprosent. Den er på 83 prosent, som tilsvarer 12 prosent fremgang siden forrige gang vi målte. Det betyr at vi har engasjerte medarbeidere, sier hun.

Også Bjørnland har registrert vurderingene av toppledelsen.

– Vi ser at det er en tilbakegang fra medarbeiderundersøkelsen i 2017, så overordet for etaten vil jeg si at her har vi litt å jobbe med, sier politidirektøren.

Til sammenligning fikk toppledelsen ved forrige medarbeiderundersøkelse tommelen opp av 53 prosent, 27 prosent ga tommelen ned og 20 prosent var hverken enig eller uenig i påstanden.

– Jeg tror noe av årsaken er politireformen. Det er mulig at vi er en litt reformsliten organisasjon, og vi har stått i mye. Forventningene har vært høye og så har man ikke innfridd på alt. Rambøll, som har bistått oss med å tolke svarene, peker spesielt på dette, fortsetter hun.

Bjørnland ønsker ikke å kommentere hvilke grep lokal ledelse må ta der misnøyen mot toppledelsen er størst, men hun forventer at dette jobbes med. I motsetning til toppledelsen vurderes nærmeste leder høyt. I undersøkelsen svarer 79 prosent at deres nærmeste leder er en god rollemodell; en liten økning fra 2017 da 73 prosent mente det samme.

– Vi har hatt ledelse som satsingsområde gjennomgående over flere år og har hatt et lederutviklingsprogram gående. Så ser vi at mange medarbeidere føler stor grad av støtte og oppfølging fra sin nærmeste leder. Der tenker jeg at vi har fått til noe bra, sier Bjørnland.

Hun understreker at også toppledelsen gjennomgående vurderer sin nærmeste leder og ledergruppen høyt. Den nasjonale rapporten viser også at det «kun» er fire prosent som oppgir at de har blitt utsatt for mobbing/trakassering på arbeidsplassen de siste 12 månedene – men at det er de overordnede som mobber mest.

– Det er en grunnleggende lederadferd at man ikke mobber underordnede. Min overordnede forventning er at om man scorer dårlig her, så gripes det fatt i med det største alvor. Det skal både være trygt og hyggelig å jobbe i politietaten. Det er absolutt ingen toleranse for mobbing og trakassering, fortsetter hun.

11 prosent utsatt for vold

For første gang ble også de ansatte spurt om de har blitt utsatt for vold under tjenesteutøvelsen. En av fem, 21 prosent, har i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for trusler om vold under tjenesteutøvelsen, og 11 prosent har blitt utsatt for det.

– Som samfunnets sivile maktorgan kommer vi nok aldri dit at våre ansatte ikke vil oppleve vold. Vi har mekanismer og en kultur som er preget av ledere som er tett på og som følger opp ansatte som har vært utsatt for uheldige episoder. Vi har et systematisk HMS-arbeid. Det er viktig å forsøke å unngå situasjoner hvor man utsettes for vold, men man vil aldri kunne eliminere det fullstendig. For det er vi som er forventet å gå inn i akkurat de situasjonene for å nøytralisere individer som kan være farlig for andre, svarer Bjørnland.

Hun er heller ikke overrasket over å høre at 36 prosent av de ansatte oppgir at de ikke har nok tid til å utføre arbeidsoppgavene sine. Bjørnland viser til at det gjennomgående er stor grad av yrkesstolthet i politietaten, med ansatte som ønsker å gjøre sitt aller beste. Videre svarer 26 prosent at arbeidet deres belaster dem så mye at det påvirker helsen deres negativt.

– Det er kilde til bekymring. Samtidig ser vi at sykefraværet vårt er lavt, og lavere enn i en del andre offentlige og statlige etater. Det viktige er at det jobbes godt forebyggende, både fra vernetjenesten og ledelse. Er det faretegn med tanke på at dette kan få helsekonsekvenser, så må man søke å skåne, å tilrettelegge og ta grep, som midlertidig kan ta ned arbeidsbelastningen, sier hun.

Bjørnland tror imidlertid ikke politiets arbeidshverdag vil bli noe mindre krevende i fremtiden. Ett av målene med politireformen er et mer synlig og tilgjengelig politi. Like fullt mener kun 33 prosent av de ansatte at så er tilfellet. I tillegg svarer kun 32 prosent at etterforskningen av saker nå gjøres innen rimelig tid.

– Ja, flere opplever at det er mindre synlig tilstedeværelse. Samtidig opplever de at man har fått bedre fagmiljøer, gjør kvalitativt bedre etterforskning og bruker mer teknologi. Det er viktig å se dette i sammenheng, fordi reformen har ført til ting som har blitt bedre. Det ser medarbeiderne våre og rapporterer tilbake. Samtidig har det vært uttrykt at det skulle være en nærpolitireform, og at man skulle styrke den lokale tilstedeværelsen, sier hun.

Bjørnland legger til at man ikke har fått til alt.

– Men vi har fått bedre kvalitet på etterforskningen, og har gjort noen store løft med tanke på å bruke mer teknologi; man har fått på plass politiarbeid på stedet og straksetterforskning i mye større grad enn før. Det er bra ting. Samtidig opplever de at møteflaten til publikum har blitt svekket. Jeg tror kanskje at det har vært noen forventninger og krav som har vært vanskelige å kombinere. Man har ikke fått til alt, sier hun.

Selv mener 50 prosent av de ansatte i POD at Bjørnland og hennes ledergruppe leder organisasjonen på en god måte. 30 prosent mener det motsatte. De resterende svarer hverken eller på påstanden.

– Er du fornøyd med det?

– Nei, det er noe vi skal jobbe med her i POD, når vi skal angripe medarbeiderundersøkelsen, og det er vi i gang med. Det er vel ikke noe annet å si enn at også her i POD er vi preget av omorganisering. Det skjer endringer hele tiden og vi har medarbeidere som kan føle utrygghet, utilfredshet og usikkerhet, det tror jeg reflekterer seg i det svaret, avslutter hun.

MEST POPULÆR

Det er Ketil Haukaas som topper listen over de mest populære topplederne. Han var inntil nylig midlertidig beskikket sjef for Kripos, en jobb han hadde hatt siden 2012. Haukaas nådde imidlertid ikke opp i søknadsprosessen for å få jobben som Kripos-sjef fast nå i vår – til tross for at hele 77 prosent av de ansatte i særorganet mener at han og hans ledergruppe hadde ledet organisasjonen på en god måte.

– Vi er glade for gjennomgående gode resultater og høy svarprosent. Dette er medarbeidernes undersøkelse, og den er et verktøy for å styrke det som er bra og forbedre det som er mindre bra i organisasjonen. Det er viktig at de gode resultatene ikke blir en hvilepute, sier HR-sjef Bård Liabø i Kripos.

Tilfredsheten med ledelsen representerer en liten nedgang fra 2017, da 83 prosent av de Kripos-ansatte var enig i påstanden. En god nummer to er Politiets Fellestjenester (PFT), med Helge Clem i spissen.

– Vi har jobbet bevisst gjennom flere år med ledelse og kulturutvikling. Dette har vi gjort gjennom å skape kollektiv bevissthet om hva PFT skal bli og hvordan vi skal levere, og ved å utvikle ledere til å bli bedre lederutgaver av seg selv, i en form som passer i PFT. Eksempelvis gjør vi hverandre gode ved å dele kunnskap og erfaring, samt gi rom for selvledelse, sier Clem.

Han legger til at PFT har mange flinke medarbeidere, og at de i stor grad kan ta økt ansvar og lede selv uten å bli detaljstyrt når de skjønner mål og mening og hvilke resultater PFT skal skape.

Med assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe ved roret, seiler Økokrims ledelse som den tredje mest populære.

– Det var en hyggelig analyse. Det er viktig for meg som konstituert sjef, at de ansatte synes de har det bra her. Jeg ser at det er mange av de markørene som er positive og på vei oppover. Det er en fin utvikling å ha med seg inn i videre arbeid, når det er ny sjef på vei inn i Økokrim, sier Moe.

Politiforum snakket med Moe bare timer før det ble offentlig kjent at Pål K. Lønseth overtar som Økokrim-sjef.

Økokrim topper også listen over ansatte som er mest fornøyd med nærmeste leder.

– Vi jobber godt sammen med fagforeningene og vernesiden. I tillegg har vi et aktivt velferds- og idrettslag, som arbeidsgiver prøver å støtte opp om. Økokrim er en kompetanseorganisasjon, og vi har sterke fagpersoner her. Vi prøver å gi medarbeidere tillit til å løse oppgavene sine på en god måte, og det gjenspeiler noen av de svarene i medarbeiderundersøkelsen, at vi kanskje får til det, sier hun.

Moe sier hun som leder er genuint opptatt av hva folk i organisasjon mener om hvordan de skal gjøre ting, og hun prøver å formidle at ingen klarer å løse oppgavene godt nok alene. De må løses sammen.

PÅ BUNN

Aller størst misnøye er det med toppledelsen i Sør-Øst politidistrikt. Her er over halvparten, det vil si 54 prosent, uenig i at påstanden om at politimesterens ledergruppe leder organisasjonen på en god måte.

– Det kan være mange ulike grunner, men det er naturlig å tenke at det har en sammenheng mellom gjennomføring av store endringer i reformen og en krevende økonomisk situasjon. Vi må anerkjenne at det har vært tunge prosesser på veien, og det er ingen snarveier til enkle løsninger. Vi har blitt en mye større organisasjon med store avstander, og vi har endret måten å jobbe på og hvordan vi samhandler. Å bygge tillit til de endringene vi har gjennomført tar tid, og derfor er det gledelig å se en positiv utvikling i undersøkelsen på relasjoner med nærmeste leder i distriktet. Mange medarbeidere har stått, og står fortsatt i endring, og det er viktig at lederne er tilgjengelige og tett på, sier politimester Ole Bredrup Sæverud.

Han sier videre at undersøkelsen nå skal følges opp i alle enhetene i distriktet. Det er ikke bare i landets tredje største politidistriktet at det er stor misnøye med ledergruppa. Det er det også i Politiets utlendingsenhet (PU), hvor halvparten oppgir at Arne Jørgen Olafsens ledergruppe ikke leder på en god måte.

– Når vi ser nærmere på spørsmålene vedrørende nærmeste leder, og hvor over 70 prosent sier seg enig i positive utsagn, så ser vi at dette omhandler faglig ledelse. Det kan være at organisatoriske endringer og omstillinger knyttes i større grad til øverste ledelse. Vi har nedbemannet i to år nå, og vi har omorganisert og flyttet ledere og medarbeidere midlertidig frem og tilbake. Det kan derfor være noe av forklaringen på at scoren er så lav, sier Olafsen.

Han vil nå følge opp resultatene fortløpende, blant annet ved å involvere hovedtillitsvalgte og hovedverneombud i større grad enn ved tidligere undersøkelser. Svarene fra årets medarbeiderundersøkelse viser at PU topper mobbestatistikken. Her oppgir 10 prosent av de ansatte at de har blitt mobbet de siste 12 månedene. Til sammenligning oppgir organisasjonen som kommer nest dårligst ut, at «kun» 5 prosent har blitt mobbet. Olafsen sier at de tar dette svært alvorlig og jobber med å sikre at alle ansatte kjenner til kanaler for å melde inn avvik og hvordan slike meldinger følges opp.

– Vi oppfordrer alle ansatte til å si tydelig ifra dersom en opplever noe ubehagelig og uakseptabelt i sin arbeidssituasjon. Mobbing og trakassering er skadelig for arbeidsmiljøet og den enkelte. Det er helt uakseptabelt med slik oppførsel i PU. Disse resultatene viser hvor viktig det er å gjennomføre slike medarbeiderundersøkelser, og tallene i undersøkelsen viser at det er mye arbeid som gjenstår for å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø. Det er vi klare til å ta fatt på og forbedre i fellesskap med PUs medarbeidere, sier han.

Det er politimester Johan Brekkes ledergruppe i Innlandet, som kommer tredje dårligst ut. Han er ikke fornøyd med funnene og resultatene på dette spørsmålet og ønsker å gjøre noe med det.

– Det kan være mange årsaker til hvorfor vi ender opp med dette resultatet på dette spørsmålet, og vi vil nå gå inn i funnene til undersøkelsen og se på det som foreligger. Jeg vil ikke spekulere i hvorfor ansatte har svart det de har svart, men det er naturlig å se at det kan ha sammenheng med den krevende økonomiske situasjonen politidistriktet nå er i, sier Brekke.

Han vil nå gjennom tilbakemeldingsmøter som lederne har med sine ansatte få noe mer informasjon og bakgrunn for hva som er lagt i de ulike svarene, og ta dette med seg i det videre arbeidet med