Urimelig når enkeltansatte får alt ansvar og all risiko

En spørreundersøkelse om vold mot politiet gjennomført av Politiforum i 2021, tegnet et dystert bilde av hverdagen for politiansatte. To tredjedeler av de 3000 politiansatte som besvarte undersøkelsen, opplyste at de har blitt utsatt for vold mens de har vært på jobb.

Slag, spark og spytting var klart mest utbredt, mens nesten fire av ti hadde blitt bitt.

Å bli utsatt for vold i tjenesten er en risiko politiansatte – spesielt operative tjenestepersoner – er fullstendig klar over at de må ta. Slik skiller de seg ut fra de aller fleste andre yrkesgrupper.

Som en konsekvens av det yrkesvalget de har tatt, går de med åpne øyne ofte inn i situasjoner hvor de vet de tar en risiko få andre i samfunnet er villige til å ta. Det er også en risiko de er trent til å ta.

Noen ganger går det likevel galt. Da bør det være en selvfølge at arbeidsgiver stiller opp med nødvendig helsehjelp og oppfølging.

En lite gjennomtenkt vurdering fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) stikker imidlertid kjepper i hjulene for hjelpen fra arbeidsgiver. Like før fellesferien etablerte DFØ en ny praksis, som skyver det praktiske og økonomiske ansvaret for helseoppfølging etter slike hendelser over på de politiansatte selv.

For å si det på godt norsk: Det henger ikke på greip.

«Regelverket gir ikke rom for at arbeidsgiver refunderer utgifter tilknyttet yrkesskade, selv ikke ved akutt skade», heter det i et brev til politidistriktene fra Politiets Fellestjenester (PFT), sendt ut i etterkant av DFØs praksisendring.

Politiansatte må derfor selv legge ut for utgifter de har fått som følge av skader de har pådratt seg i jobb for samfunnet. Det vil si kostnader til – blant annet – legekonsultasjon, tannlegetime, medisinsk behandling, etterkontroll, røntgen, blodprøver, sting og reiseutgifter i forbindelse med behandlingen.

Deretter blir de politiansatte kastet hodestups inn i byråkratiet: Først må de selv søke om yrkesskade hos NAV. Innvilges dette, må de sende inn refusjonskrav til HELFO. Og her gjelder det å holde tunga rett i munnen, for dersom søknaden avslås, må den ansatte dekke utgiftene selv.

«Dette skal ikke dekkes av arbeidsgiver, Politiet», understreker PFT.

Det framstår fullstendig ubegripelig at politiansatte som blir slått, sparket, bitt eller spyttet på i tjeneste skal få denne tilleggsbelastningen og usikkerheten lagt på skuldrene. Byråkratiske snubletråder er det siste du trenger når du er sykmeldt etter å ha blitt utsatt for vold på jobb – spesielt i et yrke hvor risikoen for dette er så stor som den er i politiet.

Vi håper derfor DFØ og arbeidsgiver Politidirektoratet, i samråd med vernetjenesten i politiet, klarer å komme sammen for å finne en praksis som er bedre tilpasset politiets arbeidshverdag.