Leder:

Rekordbudsjettets bakside

Utfordringen er at handlingsrommet til politimestrene har blitt mindre og mindre. Mye tyder på at dette også kommer til å skje neste år.

Publisert

For alle med moderat interesse for politikk og samfunn er framleggelsen av statsbudsjettet i begynnelsen av oktober et høstlig høydepunkt. For politiledere og fagforeningstopper er det blodig alvor. Det er nå de får den første indikasjonen på hvilket handlingsrom de kommer til å få neste år.

Riktignok er det sjeldent mange godbiter igjen til den offisielle budsjettfremleggelsen. Godt styrte «budsjettlekkasjer» slippes med jevne mellomrom i ukene før selve dagen. Her er det om å gjøre å maksimere den positive medieomtalen.

I år fikk regjeringen stor oppmerksomhet da den allerede i midten av september slo fast at de 400 såkalte «koronastillingene» skal gjøres permanente i 2021.

Dette er en nyhet vi hilser velkommen. Ikke minst er det positivt at stillingene på sikt skal overføres til de geografiske driftsenhetene, etter at pandemien har dabbet ut.

Disse stillingene er høyst nødvendige for å sikre jobb for flest mulig av de nyutdannede polititjenestemennene og -kvinnene som i dag er arbeidsledige. Det framgår imidlertid ikke av budsjettdokumentene om det også er satt av penger til å ansette nyutdannede fra 2021-kullet på Politihøgskolen. Det er i så fall dårlig nytt for de 554 studentene som neste år håper å komme seg inn i arbeidslivet.

«Koronastillingene» er høyst sannsynlig for lengst besatt når 2021-kullet er klar for å søke jobb i etaten.

Samtidig er det ingen tvil om at regjeringen under Erna Solbergs lederskap totalt sett har styrket politiet vesentlig siden 2013. Budsjettet er langt over doblet og det er 2300 flere politifolk i jobb i dag enn for sju år siden.

Utfordringen er at handlingsrommet til politimestrene i samme periode har blitt mindre og mindre. Mye tyder på at dette også kommer til å skje neste år.

I 2021 får politi- og lensmannsetaten nesten 900 millioner kroner mer enn i år. Over halvparten av dette, 477 millioner kroner, er bundet opp i videreføringen av de 400 stillingene. Ytterligere 190 millioner kroner er øremerket andre konkrete og gode tiltak.

Det er i restbeløpet på rundt 225 millioner kroner at politimestrene håper å finne rom for å øke handlingsrommet sitt. Jokeren i budsjettildelingen er hvor mye som er satt av til å dekke pris- og lønnsøkningen. Det framgår ikke av budsjettdokumentene om dette er inkludert i de 900 millionene, og hvor stort dette beløpet blir.

De siste par årene har denne utgiftsposten vært på mellom 200 og 500 millioner. Det kommer til å bli dyrere å lønne ansatte og handle varer og tjenester også neste år. Da er det ikke mye igjen til å øke handlingsrommet med.

Ikke minst hvis vi legger til grunn at politidistriktene også er nødt til å dekke opp overforbruket mange trekker med seg fra 2020. Et overforbruk som for halvparten av distriktene samlet anslås å bli rundt 300 millioner kroner. For politimestrene ser det ut til at regnestykket ikke kommer til å gå opp i 2021 heller.