Bård Gudim
LEDER
Game of drones: Ingen tid å miste
Myndighetene har vært bekymringsfullt dårlig forberedt på en trussel alle kunne se kom til å komme flyvende.
Snart seks år har gått siden den spede
starten på politiets antidronesatsing. Den 13. juni 2017 varslet
Politidirektoratet alle politidistriktene og særorganene om at Bombetjenesten
hadde fått det nasjonale fagansvaret for mottiltak mot droner.
Arbeidet med å kartlegge markedet kom
raskt i gang. Allerede samme høst tok Bombetjenesten imot besøk fra flere
leverandører som fortalte om antidroneutstyret sitt. Timingen var god. Fortsatt
var ondsinnede droner en hypotetisk – dog høyst reell – trussel mot det norske
samfunnet.
I dag er situasjonen snudd på hodet.
Pandemien, strømkrisen og Russlands invasjon av Ukraina har skapt en kollektiv
erkjennelse i Norge om hvor viktig det er med god beredskap i alle
samfunnssektorer.
Samtidig har en mengde
droneobservasjoner – verifiserte og uverifiserte – ved norske flyplasser og
oljeinstallasjoner på land og til havs, skapt et nytt, alvorlig bakteppe for
politiets antidronearbeid. Spesielt observasjoner av større og mer avanserte
droner, indikerer at det er statlige aktører og ikke privatpersoner som står
bak i alle fall deler av aktiviteten.
Det er – på godt norsk – en «game
changer». Nå er det alvor. Men hvor står politiet?
I en serie artikler på Politiforum.no kan du
lese om spillet i kulissene, og hvordan politiet og myndighetene agerte etter
at en større drone med vingespenn på to meter ble observert ved Stavanger
Lufthavn Sola i desember 2021.
Hendelsen tok både politiet, Avinor og
myndighetene på senga. Politiet hadde ingen gripbar antidronekapasitet da
dronen ble observert, og håndteringen av hendelsen bar preg av å være både
famlende og usikker.
Dette til tross for at den forrige
regjeringens dronestrategi fra 2018 påpekte behovet for å etablere klarere
regler for å kunne gripe inn mot droner som kan representere fare for liv og
helse.
Det vitner om at myndighetene har vært bekymringsfullt dårlig forberedt på en trussel alle kunne se kom til å komme.
Det vitner om at myndighetene har vært
bekymringsfullt dårlig forberedt på en trussel alle kunne se kom til å komme.
Dronebølgen i fjor høst tvang regjeringen
på banen. Ekstrabevilgningen på 57 millioner kroner til oppbygging av politiets
antidronekapasitet 19. oktober i fjor, kommer godt med – men det er penger som
kommer altfor sent. Denne styrkingen burde ha blitt gjort for flere år siden.
At regjeringen i sitt utkast til ny
luftfartsstrategi også foreslår at Avinor selv skal få mulighet til å benytte
mottiltak mot fremmede droner, framstår underlig, all den tid
samferdselsministeren samtidig lover at politiets voldsmonopol ikke skal
utfordres.
Det er ikke helt enkelt å se hvordan slike
mottiltak mot droner skal utformes uten at regjeringen har foretatt viktige
avklaringer om roller og lovverk – slik det ble påpekt allerede i dronestrategien
i 2018.
En ting er sikkert: Det haster å få en
avklaring. Som en droneekspert sier til Politiforum, er det bare et tidsspørsmål
før droner kan brukes til å påføre villet skade også i Norge.
Uansett om bakteppet er terror eller
sikkerhetspolitikk, må norsk politi og norske myndigheter være klare til å håndtere
det som skjer.