LEDER

Game of drones: Ingen tid å miste

Myndighetene har vært bekymringsfullt dårlig forberedt på en trussel alle kunne se kom til å komme flyvende.

Publisert Sist oppdatert

Snart seks år har gått siden den spede starten på politiets antidronesatsing. Den 13. juni 2017 varslet Politidirektoratet alle politidistriktene og særorganene om at Bombetjenesten hadde fått det nasjonale fagansvaret for mottiltak mot droner.

Arbeidet med å kartlegge markedet kom raskt i gang. Allerede samme høst tok Bombetjenesten imot besøk fra flere leverandører som fortalte om antidroneutstyret sitt. Timingen var god. Fortsatt var ondsinnede droner en hypotetisk – dog høyst reell – trussel mot det norske samfunnet.

I dag er situasjonen snudd på hodet. Pandemien, strømkrisen og Russlands invasjon av Ukraina har skapt en kollektiv erkjennelse i Norge om hvor viktig det er med god beredskap i alle samfunnssektorer.

Samtidig har en mengde droneobservasjoner – verifiserte og uverifiserte – ved norske flyplasser og oljeinstallasjoner på land og til havs, skapt et nytt, alvorlig bakteppe for politiets antidronearbeid. Spesielt observasjoner av større og mer avanserte droner, indikerer at det er statlige aktører og ikke privatpersoner som står bak i alle fall deler av aktiviteten.

Det er – på godt norsk – en «game changer». Nå er det alvor. Men hvor står politiet?

I en serie artikler på Politiforum.no kan du lese om spillet i kulissene, og hvordan politiet og myndighetene agerte etter at en større drone med vingespenn på to meter ble observert ved Stavanger Lufthavn Sola i desember 2021.

Hendelsen tok både politiet, Avinor og myndighetene på senga. Politiet hadde ingen gripbar antidronekapasitet da dronen ble observert, og håndteringen av hendelsen bar preg av å være både famlende og usikker.

Dette til tross for at den forrige regjeringens dronestrategi fra 2018 påpekte behovet for å etablere klarere regler for å kunne gripe inn mot droner som kan representere fare for liv og helse.

Det vitner om at myndighetene har vært bekymringsfullt dårlig forberedt på en trussel alle kunne se kom til å komme.

Det vitner om at myndighetene har vært bekymringsfullt dårlig forberedt på en trussel alle kunne se kom til å komme.

Dronebølgen i fjor høst tvang regjeringen på banen. Ekstrabevilgningen på 57 millioner kroner til oppbygging av politiets antidronekapasitet 19. oktober i fjor, kommer godt med – men det er penger som kommer altfor sent. Denne styrkingen burde ha blitt gjort for flere år siden.

At regjeringen i sitt utkast til ny luftfartsstrategi også foreslår at Avinor selv skal få mulighet til å benytte mottiltak mot fremmede droner, framstår underlig, all den tid samferdselsministeren samtidig lover at politiets voldsmonopol ikke skal utfordres.

Det er ikke helt enkelt å se hvordan slike mottiltak mot droner skal utformes uten at regjeringen har foretatt viktige avklaringer om roller og lovverk – slik det ble påpekt allerede i dronestrategien i 2018.

En ting er sikkert: Det haster å få en avklaring. Som en droneekspert sier til Politiforum, er det bare et tidsspørsmål før droner kan brukes til å påføre villet skade også i Norge.

Uansett om bakteppet er terror eller sikkerhetspolitikk, må norsk politi og norske myndigheter være klare til å håndtere det som skjer.

Powered by Labrador CMS