Debatt
«Handlekraft på vent»
Handlekraft har aldri vært Norges fremste kjennetegn i møte med utfordringer. Et tydelig eksempel er innen beredskap.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Riksrevisjonen kom med klare advarsler allerede i 2015. Ti år senere, i 2025, gjentas kritikken.
Tiltak er iverksatt, og Covid-erfaringen viser at vi kan når vi må – men evnen til rask og målrettet handling er fortsatt noe vi må trene på.
Denne høsten har gitt oss flere urovekkende påminnelser om at vi lever i en tid preget av uro og usikkerhet. Sikkerhetssituasjonen er skjerpet, med et Russland som utfordrer oss gjennom sammensatt virkemiddelbruk. Og det gjelder alvorlig kriminalitet.
Under Arendalsuka informerte politidirektøren om at norsk politi har forhindret ti drap så langt i 2025. PST har vært åpen om russisk manipulasjon av et damanlegg i Bremanger.
Vi har opplevd samtidige droneforstyrrelser ved Gardermoen og Kastrup. Og 23. september eksploderte en håndgranat på offentlig sted midt i Oslo.
Politiets foreløpige utsagn knytter hendelsen til et oppgjør i kriminelt miljø. Heldigvis ble ingen skadet - denne gang.
Det understreker behovet for en langsiktig og forpliktende plan for et sterkt, troverdig og moderne politi.
Politiet har ansvar for håndtering av alle disse hendelsene. Det understreker behovet for en langsiktig og forpliktende plan for et sterkt, troverdig og moderne politi – noe Norges Politilederlag i Parat har jobbet for i lang tid.
På Parats lederkonferanse 3. september lovet Justis- og beredskapsministeren en satsing i det kommende statsbudsjettet. Det er positivt. Men det gjenstår å se om tempoet og tydeligheten i satsingen står i stil med de stadig mer komplekse utfordringene.
Det vil kreve handlekraft – og brede politiske forlik, også om budsjett.
Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch advarte allerede for flere år siden om utviklingen i Sverige, hvor politiet – som eneste vestlige land – måtte begynne å føre statistikk over bruk av håndgranater i kriminelle oppgjør.
Norge må sørge for at hendelsen i Oslo forblir et enkeltstående tilfelle – ikke starten på en ny trend.
Politidirektøren har gitt sine faglige råd til politikerne: Det handler om styrket forebygging, økt kapasitet og kompetanse – både i bemanning, teknologi og evner – og tettere internasjonalt samarbeid.
I dag har ikke politiet tilstrekkelig etterretnings- og etterforsknings-kapasitet til å møte det endrede trusselbildet.
I dag har ikke politiet tilstrekkelig etterretnings- og etterforskningskapasitet til å møte det endrede trusselbildet. Grensekontrollen på land, sjø og luft er heller ikke god nok til å sikre oversikt over hvem som befinner seg i landet.
I tillegg mangler politiet kapasitet til å håndtere både daglige oppgaver og nye trusler samtidig.
Skal dette omsettes i konkret handling, kreves det politisk vilje og reell handlekraft. Trygghet må løftes som en kjerneverdi i den politiske debatten.
Tiden er knapp.
