Beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet (POD).
Politidirektoratet
KRONIKK
Politi i en krevende tid
Russlands angrep på Ukraina påvirker og vil påvirke politiets oppdrag og oppgaveløsning i lang tid.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Det er gått et år siden Russland gikk til angrep på Ukraina.
Invasjonen har utløst eller forsterket en rekke faktorer som påvirker
internasjonal sikkerhet og stabilitet på en negativ måte.
Følgene treffer
enkeltpersoner gjennom energikrise og inflasjon. Situasjonen påvirker og vil
påvirke politiets oppdrag og oppgaveløsning i lang tid.
De aller mest synlige følgene er over 40.000
krigsflyktninger, flest kvinner og barn, som rømmer fra en farlig krig og har
søkt beskyttelse i Norge. Politiet har ansvar for å registrere og identifisere
asylsøkere. Gjennom 2022 har politiet økt kapasitet og antall
registreringssteder.
I 2021 søkte under 2000 personer asyl i Norge. Nå har vi etablert kapasitet for å kunne registrere 300 hver dag.
I 2021 søkte under 2000 personer asyl i Norge. Nå har vi
etablert kapasitet for å kunne registrere 300 hver dag.
Politiet er også opptatt av at flyktninger
kan være en særlig sårbar gruppe og at kriminalitet kan skje i kjølvannet at en
flyktningebølge.
Den komplekse trusselsituasjonen øker behovet for å følge situasjonsbildet
tett og iverksette politimessige tiltak. De senere års oppbygging av politiets
etterretningsfunksjon har vært verdifull.
Politiet bidrar også inn i det nylig
etablerte etterretnings -og sikkerhetssenteret (NESS) som skal arbeide for å
styrke den nasjonale evnen til å oppdage og håndtere sammensatte trusler.
Gjennom 2022 har politiet fokusert på grenseovervåkning og
kontroll på territoriet, særlig vår grense mot Russland krever oppmerksomhet. Politiet
har intensivert kontakt med Forsvaret og andre beredskapsaktører. Vi har tett
kontakt med eiere av kritisk infrastruktur, herunder olje- og gassnæringen. Nødvarsel til befolkningen er nylig etablert.
Vi har økt vår atomberedskap og arbeider med å øke vår kapasitet knyttet til mottiltak mot droner.
Det har også vært nødvendig å fokusere mer på sikker drift
og egensikring. Vi har økt vår atomberedskap og arbeider med å øke vår
kapasitet knyttet til mottiltak mot droner.
Vi har mye jobb foran oss for å
styrke våre planer sammen med samarbeidsaktører. Scenarioarbeid skal brukes som
et virkemiddel. I dagens situasjon må vi også se på politiets rolle i væpnet
konflikt.
På oppdrag fra Justis- og
beredskapsdepartementet utredes det om politiet har behov for
forsterkningsressurser, og hva disse eventuelt skal bestå i. Vi utreder også
behovet for luftressurser i hele landet. I tillegg blir internasjonalt og
nordisk samarbeid viktigere.
Vi har de senere år erfart at politiet får en rolle i
tilnærmet all krisehåndtering, vi har erfart at vi må være fleksible og evne å
flytte på ressurser.
Vi har erfart at krisehåndteringen skjer på alle nivå, både
lokalt, regionalt og nasjonalt, og at tverrsektoriell samhandling er svært
viktig.
I dagens situasjon, så vel i en eskalering, vil alle politiets
virkemidler være av vesentlig betydning. Vi vil i alle tilfeller bidra med
forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet.
Etterretning,
etterforskning, politirespons og grensekontroll er særlig viktige
elementer. Det grunnleggende utgangspunkt
er at politiets rolle er den samme i hele krisespekteret.
Det vil ikke være tilstrekkelig å styrke det militære
forsvaret for å trygge samfunnet. Vår
evne til å stå imot ytre trusler påvirkes av hvordan vi ivaretar vår indre
sikkerhet og samfunnets totale motstandskraft.
Politiets relasjon til befolkningen er viktig for tilliten
mellom folk og myndigheter. Politiet har en rolle i å bygge folkeimmunitet til
å stå imot påvirkningsoperasjoner og hindre økt polarisering. Å bevare tilliten vi har hos befolkningen er
en svært sentral, men meget krevende oppgave for politiet i en krevende tid.