Det er gått et år siden Russland gikk til angrep på Ukraina. Invasjonen har utløst eller forsterket en rekke faktorer som påvirker internasjonal sikkerhet og stabilitet på en negativ måte.

Følgene treffer enkeltpersoner gjennom energikrise og inflasjon. Situasjonen påvirker og vil påvirke politiets oppdrag og oppgaveløsning i lang tid.

De aller mest synlige følgene er over 40.000 krigsflyktninger, flest kvinner og barn, som rømmer fra en farlig krig og har søkt beskyttelse i Norge. Politiet har ansvar for å registrere og identifisere asylsøkere. Gjennom 2022 har politiet økt kapasitet og antall registreringssteder.

I 2021 søkte under 2000 personer asyl i Norge. Nå har vi etablert kapasitet for å kunne registrere 300 hver dag.

Politiet er også opptatt av at flyktninger kan være en særlig sårbar gruppe og at kriminalitet kan skje i kjølvannet at en flyktningebølge.

Den komplekse trusselsituasjonen øker behovet for å følge situasjonsbildet tett og iverksette politimessige tiltak. De senere års oppbygging av politiets etterretningsfunksjon har vært verdifull.

Politiet bidrar også inn i det nylig etablerte etterretnings -og sikkerhetssenteret (NESS) som skal arbeide for å styrke den nasjonale evnen til å oppdage og håndtere sammensatte trusler.

Gjennom 2022 har politiet fokusert på grenseovervåkning og kontroll på territoriet, særlig vår grense mot Russland krever oppmerksomhet. Politiet har intensivert kontakt med Forsvaret og andre beredskapsaktører. Vi har tett kontakt med eiere av kritisk infrastruktur, herunder olje- og gassnæringen. Nødvarsel til befolkningen er nylig etablert.

Det har også vært nødvendig å fokusere mer på sikker drift og egensikring. Vi har økt vår atomberedskap og arbeider med å øke vår kapasitet knyttet til mottiltak mot droner.

Vi har mye jobb foran oss for å styrke våre planer sammen med samarbeidsaktører. Scenarioarbeid skal brukes som et virkemiddel. I dagens situasjon må vi også se på politiets rolle i væpnet konflikt.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utredes det om politiet har behov for forsterkningsressurser, og hva disse eventuelt skal bestå i. Vi utreder også behovet for luftressurser i hele landet. I tillegg blir internasjonalt og nordisk samarbeid viktigere.

Vi har de senere år erfart at politiet får en rolle i tilnærmet all krisehåndtering, vi har erfart at vi må være fleksible og evne å flytte på ressurser.

Vi har erfart at krisehåndteringen skjer på alle nivå, både lokalt, regionalt og nasjonalt, og at tverrsektoriell samhandling er svært viktig.

I dagens situasjon, så vel i en eskalering, vil alle politiets virkemidler være av vesentlig betydning. Vi vil i alle tilfeller bidra med forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet.

Etterretning, etterforskning, politirespons og grensekontroll er særlig viktige elementer. Det grunnleggende utgangspunkt er at politiets rolle er den samme i hele krisespekteret.

Det vil ikke være tilstrekkelig å styrke det militære forsvaret for å trygge samfunnet. Vår evne til å stå imot ytre trusler påvirkes av hvordan vi ivaretar vår indre sikkerhet og samfunnets totale motstandskraft.

Politiets relasjon til befolkningen er viktig for tilliten mellom folk og myndigheter. Politiet har en rolle i å bygge folkeimmunitet til å stå imot påvirkningsoperasjoner og hindre økt polarisering. Å bevare tilliten vi har hos befolkningen er en svært sentral, men meget krevende oppgave for politiet i en krevende tid.