Kriminalstatistikken i perioden 2003 til 2020 gir en tydelig indikasjon på den økende utfordringen for ansatte i justissektoren. Antall tilfeller med vold mot offentlig tjenesteperson har økt med over 130 prosent, mens trusler mot offentlig tjenesteperson har hatt en oppsiktsvekkende økning på nærmere 1200 prosent i samme periode. Disse tallene tegner et bilde av en betydelig mer krevende hverdag.

Samtidig som vi konfronteres med disse alarmerende statistikkene, er det også grunn til å forvente et økt fokus på den utøvende tjenesten i årene som kommer.

Dette stiller oss overfor viktige spørsmål om hvordan vi kan møte disse utfordringene, styrke sikkerheten til de ansatte og opprettholde tilliten til justissektoren.

Samfunnskontrakten

På den ene siden kan den økende volden og truslene mot ansatte i uniform tolkes som et tegn på at samfunnet ikke har ivaretatt deres sikkerhet tilstrekkelig. Arbeidsmiljøloven ble skjerpet i 2006 med spesifikt vern for yrkesgrupper som utsettes for vold og trusler. I 2017 ble vernet innskjerpet i egen forskrift – med fem skjerpede fokusområder.

I samme periode fikk lederne med ansvar for operative ressurser pålegg om å bedre planleggingen av arbeidssituasjoner med risiko for vold og trusler. I tillegg har tjenestepersoner fått bedre tilgang til både passivt og aktivt verneutstyr.

De ansatte skulle slik være bedre beskyttet i dag enn tidligere – og vi bør forvente å se at særlig vold reduseres. Her vil analyse av tilgang på ulike virkemidler i ulike deler av justissektoren være av stor interesse for å skape trygge arbeidssituasjoner for stadig flere.

Samtidig vil vi i framtiden se økte krav til samfunnets direkte og indirekte kontroll av tjenesteutøvelsen. Dette kan av noen oppfattes som en hindring, samtidig som nye generasjoner kan se dette på en annen måte.

En slik mulighet er bare måneder unna å bli virkelighet. Allerede nå har tjenestekulturen begynt å endre seg, og dette har vært pågående en stund. Politiet, Tollvesenet og sikkerhetsvakter har i mange år opplevd konsekvensene av privatpersoner som filmer deres tjenestehandlinger med stadig mer avanserte mobiltelefoner.

Samfunnsoppdraget

Generasjon X, som er dagens ledere i justissektoren, verdsetter hardt arbeid og tillit som oppnås gjennom dedikasjon og profesjonalitet. Tidlig på vakt med nystrøket uniform. En god tjenesteutøvelse har en tydelig verdi i seg selv.

De fokuserer på en god tjenesteutøvelse og anses som dyktige beslutningstakere i krevende situasjoner. Deres suksess og anerkjennelse kommer hovedsakelig fra kollegaenes tillit.

Millennials, også kjent som Generasjon Y, legger større vekt på sosial rettferdighet og samfunnsansvar. De har en bredere forståelse av samfunnsoppdraget og ser det som viktigere enn anerkjennelse fra kolleger. Deres verdier og fokus ligger på å gjøre en forskjell og bidra til en bedre verden.

Gen Z, eller Zoomers, er den påfølgende generasjonen etter Millennials. De er enda mer opptatt av å føle at de bidrar til samfunnsoppdraget. Begge generasjonene har vokst opp med teknologi, og har derfor en forventning om at teknologien kan benyttes for å forbedre arbeidsoppgavene deres. I tillegg er det færre som har militær bakgrunn sammenlignet med generasjon X.

Tjenesteutøvelsen i fremtiden vil i mindre grad være avhengig av individuelle ferdigheter, men i større grad styrt av forventninger om komplekse beslutninger og risikovurderinger i førstelinjen.

Derfor vil det være både ønskelig og nødvendig å integrere teknologi i tjenesteutøvelsen. For eksempel kan bruk av kroppskamera koblet med kunstig intelligens og AR-teknologi («Augmented Reality») kunne bidra til å støtte beslutningsprosessen og hjelpe tjenestepersonene med å ta riktige valg.

Autonome droner vil også kunne understøtte tjenesteutøvelsen og sende live feed til operasjonssentralen. Alle hendelser som involverer skader eller klager kan slik bli gjennomgått av et uavhengig organ bestående av fagpersoner og borgere. Den høye oppløsningen (4K) på opptakene vil gjøre det enkelt å evaluere tjenestehandlingene. Dette vil være mer enn velkomment for å løse samfunnsoppdraget på en effektiv måte.

En kultur i endring

Organisasjonens kultur er summen av akseptert adferd, verbale, materielle og strukturelle uttrykk. I tjenesteutøvelsen i justissektoren er det særlig adferden som ønskes regulert. Eksperimenter innen sosialpsykologi har vist viktigheten av å fange opp de uformelle samtalene på piketten. Hvordan snakker vi egentlig om samfunnsoppdraget når ingen lytter?

Selv nye generasjoner med verdier knyttet til fellesskap kan endre sitt perspektiv i møte med en krevende hverdag preget av vold, trusler og aggresjon.

Vi ser allerede endringer flere steder på dette området, sist i Metropolitan Police i Storbritannia, der politiet i løpet av sommeren ikke lenger vil støtte helsesektoren med bistand – med unntak av situasjoner som angår liv og helse. Dette representerer en omdefinering av samfunnsoppdraget.

En mer uformell polititjeneste forventes også i takt med at nye generasjoner tar over. Skopuss, strøkne skjorter og slips vil fortsatt være typisk for Generasjon X, som nå inntar kontorene, mens morgendagens politi vil ta på seg en tøffere arbeidsskjorte. Endringen er allerede i gang. Politiet som kommer på oppdrag i morgen, vil være annerledes enn de er i dag.

Rutiner, retningslinjer og opplæring er ofte det første vi søker å påvirke når kulturen skal endres. I en etat som politiet er det oftere adferd, og verbale og materielle uttrykk som gir størst effekt. Samtidig er endringen allerede i gang – med nye generasjoner som ser polititjenesten gjennom nye linser.