Hele håndteringsbildet i relasjon til 25. juni-terroren er ikke gransket, verken vertikalt eller horisontalt. Allerede har 25. juni-utvalget i sin evalueringsrapport avdekket hele fire spor terrorangrepet kunne vært avverget i, og mange nedslående funn. 

Selv innenfor sitt snevre mandat burde utvalget ha avdekket mer. Og ennå har ikke saken gått for retten.

Det femte sporet

Det brennende pride-flagget på Facebook hadde ikke blitt tilstrekkelig fanget opp av PST bare dersom PST hadde kunnet sjekke Bhattis kontoer på sosiale medier, eller på tidspunktet for PST sitt arbeid med varselet fra E-tjenesten (avvergingsspor 4). 

Tvert imot ville et minimum av oppfølging av de fremste ekspertene på trusselbildet, og de fremste bidragsyterne til berikelse av informasjon og grunnsikring; identifiserte trusselutsatte, ikke bare ha skaffet PST massivt med tips om det brennende pride-flagget til Bhatti, men satt PST på sporet av Nordens største og nært forestående årlige pride-feiring i Oslo, i god tid til å opprette forebyggingssak (avvergingsspor 1). 

Som følge av tidlig varsel, om dette og annet, fra trusselutsatte ville PST hatt godt med tid til å berike tipset tilstrekkelig til å skjønne alvoret og behovet for å nedgradere og dele etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet (avvergingsspor 2). 

Dette kunne i realiteten ha gjort det mye omtalte varselet fra E-tjenesten, om en planlagt operasjon i Norge (avvergingsspor 3), overflødig. 

Dette femte og mest åpenbare sporet terrorangrepet kunne vært avverget i - systematisk og strukturert kartlegging av sårbarhetsfaktorer ved, og oppfølging av identifiserte trusselutsatte - er ikke presisert i evalueringsrapporten til 25. juni-utvalget. 

Det avdekker manglende bevissthet om metode hos evalueringsutvalget, så vel som hos oppdragsgiverne, PST og POD, som var noe av det 17 skeive organisasjoner ropte varsku om i et felles opprop til regjeringen, foruten i flere skriv og møter vi har hatt med håndterende myndigheter og evalueringsutvalget. 

Etter å ha deltatt på møter med POD og PST synes det å være tydelig for undertegnede at det mangler avgjørende metodekompetanse over hele linja på det norske kontraterrorfeltet. 

PST har ingen oppfølging av identifiserte trusselutsatte grupperinger. Overhodet.

Metoden som mangler

Strukturert og systematisk kartlegging av sårbarhetsfaktorer ved og oppfølging av identifiserte trusselutsatte, er en av grunnpilarene i ledende forebyggings- og avvergingsmodeller på sammenlignbare felt til kontraterrorfeltet. 

En annen grunnpilar er strukturerte og systematiske flerfaglige og tverrsektorielle samarbeid med relevante offentlige og sivile samarbeidspartnere, ledet av sikkerhetsmyndigheten og tilpasset hvert trusselbilde. 

Dissee tilpasningsdyktige modellene sikrer ikke bare egne styrker kontinuerlig oppdatert fenomenforståelse. De øker også trusselutsattes bevissthet og evne til egensikkerhet (god grunnsikring) og tilrettelegger for å fortløpende avdekke og lukke sårbarheter, fortløpende avdekke og håndtere sikkerhetstruende aktivitet og fortløpende håndtere truende hendelser. 

Denne modellen, som Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), kaller defensivt sikkerhetskonsept, minner om det som er beste praksis i all ledende produktutvikling, hvor strukturert og systematisk involvering av brukere og interessenter i utvikling av tjenester og produkter, sikrer at man treffer reelle behov og skaper varige løsninger. 

Forsvaret har for lengst tatt i bruk styringsmodeller som i stor grad tar utgangspunkt i forløpende analyser av sårbarheter (genderanalyse) og oppfølging av utsatte for å prioritere innsatsområder og tiltak i sine operasjoner, så vel som for å avdekke egne ressurs- og kompetansebehov. 

Så vidt man vet har det ikke skjedd et partnerdrap i jurisdiksjonen siden Oslo politidistrikt Enhet Øst tok i bruk en tilpasset versjon av forebyggingsmodellen på familievoldsfeltet (RISK) i 2015. Likevel er det uklart hvor POD og politimesterne står i sine ambisjoner om at forebyggingsmodellen skal spres og tilpasses flere og flere kriminalitetsområder. 

Utvalget som nylig har evaluert radikaliseringskontaktene, har den ikke på radaren, til tross for at NSM går så langt i sine sikkerhetsfaglige råd mot 2030 som å si at modellen er særlig avgjørende i å avverge fysiske terrorangrep, som ofte kjennetegnes av å være planlagt med få ressurser, på kort tid, med få utøvere og enkle våpen, og som derav etterlater få spor. 

Har NSM snakket med noen på kontraterrorfeltet om dette?

En fallitterklæring

Ennå har ikke Justis- og beredskapsministeren svart ut spørsmål fra både stortingspolitikere og rammete og berørte interesse- og kompetansemiljøer, om hvorfor evalueringen av et av etterkrigstidens alvorligste angrep på norsk jord - det alvorligste angrepet mot en skeiv minoritet i fredstid - ble nedsatt på lavest mulig nivå, i en lukket prosess av de håndterende myndighetene selv og i strid med god forvaltningsskikk; uten mulighet for offentlig innspill til sammensetning av hverken utvalg eller mandat. 

Det er ikke bare manglende reelt varslingsvern, frykt- og kanselleringskultur som kan føre til manglende kvalitetsutvikling, stagnasjon og nedsatt ytelsesevne. 

Nedsettelsesprosesser, som formelt eller reelt er lukket for innspill utenifra, kan, om enn utilsiktet, føre til kontroll av informasjon og at evalueringer sementerer utilstrekkelige løsninger. 

Har valg av prosess i nedsettelse av 25. juni-utvalget med E-tjenesten å gjøre, hadde dette ikke vært til hinder for, i det minste, å sikre utvalget avgjørende fenomenkunnskap og metodekompetanse til å undersøke det de innenfor sitt mandat ble satt til å undersøke - eller etterfylle med sådan, etter at sammensetningen var gjort og manglene var blitt kjent og høylytt kritisert. 

Å ikke lytte, eller ikke svare, i en sådan stund er uverdig og faglig uforsvarlig. 

Uverdig og uforsvarlig er det også å ikke dukke opp, eller kalle inn til lemfeldige møter man uunngåelig må ha et minimum av etter et så alvorlig angrep, uten klare agendaer og med manglende referat- eller rapportføring. 

Man forventer mer av samfunnets spydspisser mot alvorlig vold, trusler og terror. I det hele tatt fremstår, det at evalueringer av «relativt mange terrorangrep på norsk jord på relativt kort tid» (sitat Støre på pressekonferanse 25. juni 2022) suksessivt nedsettes på lavere og lavere nivå, i seg selv, som en fallitterklæring på kontraterrorfeltet, for Justis- og beredskapsdepartementet og dets underliggende organer. 

Det er nå opp til Kontroll- og konstitusjonskomiteen å avgjøre om dagens ledelse, og apparatene rundt dem, som nå har kommet med sine beste tiltak, har nok tillit og er egnet til å lede en omfattende helhetlig omlegging av kontraterrorfeltet til modeller og metoder som virker.