Færre tilrettelagte avhør av barn og sårbare: Vil vi nå målet om bekjempelse av vold og overgrep mot barn?

VG publiserte en nyhetssak i begynnelsen av mars om at færre avhør av barn bekymrer ansatte i politiet.

I corona-tiden sank antallet tilrettelagte avhør av barn med cirka 16 prosent nasjonalt. I Trondheim sank antall avhør med en tredjedel. Etterforskere i politiet ber om at Riksadvokaten kommer på banen.

Omtrent samtidig som denne nyhetssaken ble publisert, la NKVTS frem den omfattende forskningsrapporten «Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen». Denne rapporten, basert på svar fra 4300 informanter, viser at voldsforekomsten i Norge fortsatt er høy.

Jeg ønsket derfor å se på tallene vedrørende antall gjennomførte tilrettelagte avhør, både nasjonalt og i mitt politidistrikt, opp mot siste års forskning på vold og overgrep mot barn og sårbare.

Kontaktet alle barnehus

Jeg kontaktet mine kolleger i samtlige Barnehus i Norge for å få tall på antall gjennomførte avhør i 2021 og 2022. Tallene jeg har fått er fra Access database, og viser antall avhør som er gjennomført på Barnehusene, både supplerende avhør og politiavhør (hvor ungdom er mistenkt).

Disse tallene kan være litt ulik politiets tall fra straffesaksregister, da avhør kan gjennomføres på andre Barnehus enn i politidistriktet som etterforsker saken. Disse forskjellene skal likevel ikke være av stor karakter.

Tallene viser at det i 2021 ble gjennomført 4617 avhør i Norge. I 2022 ble det gjennomført 3970 avhør, som er en nedgang nasjonalt på 14 prosent.

Det er ulik utvikling på Barnehusene i landet. Det er kun Statens barnehus i Moss som nærmest ikke har nedgang (cirka 1,2 prosent), ellers har alle barnehusene nedgang i antall gjennomførte avhør av barn, unge og voksne sårbare.

Statens barnehus Oslo har i perioden 2021-2022 en nedgang på 16,2 prosent avhør.

Statens barnehus Trondheim og Bergen hadde nedgang på henholdsvis 32,6 prosent og 21,5 prosent i samme periode.

Årsaken til dette er usikkert. Kan det være høyere terskel for å beslutte avhør av barn hos politiet?

I VG kan man i nevnte artikkel lese at dette i Trøndelag politidistrikt er en ønsket utvikling fra politiets side, da de mente de tok for mange tilrettelagte avhør tidligere - fordi de opplevde at avhøret av barn ikke hadde noen betydning som bevis i sak (saker med mindre alvorlig vold).

Sterk nedgang siden 2018

Det har vært en nedgang i antall tilrettelagte avhør nasjonalt siden 2018, hvor man da gjennomførte 5586 tilrettelagte i Norge. Antall avhør har blitt redusert hvert år siden, med en nedgang på 23 prosent i perioden 2018-2022.

Noen fagmiljøer har tanker om at barneverntjenestene i landet i større grad håndterer og iverksetter egne tiltak når det er mistanke om vold og overgrep mot barn, uten å involvere politiet og Statens barnehus.

Det kan også være en mulighet at politiet har «hevet listen» for å etterforske/gjennomføre tilrettelagte avhør av barn og unge, og dermed kan barneverntjenester iverksette egne tiltak, før politiet involveres. Slike potensielle mekanismer er viktige å få avdekket.

Enkelte ganger er det fornuftig å be om at det blir gjort noe merarbeid før det tilrettelagte avhøret gjennomføres. Det kan være at skole, barnehage eller barneverntjeneste gjennomfører en ny samtale med barnet for å få klarhet i hva barnet har fortalt og hvilke begrep som brukes.

I noen tilfeller kan saker stoppes ved gjennomgang av slike ekstraoppgaver før det planlagte avhøret.

Det kan være at vitner har misforstått barnets historie, eller man har fått klarhet i at barnets begrep ikke er det samme som den voksnes begrep. Ordet «slå» kan ha ulik betydning for for eksempel førskolebarn.

Da er det viktig å få avklart slikt før man setter i gang prosessen med å få barnet til Barnehuset, med påtalejurist, etterforsker, bistandsadvokat, barneverntjeneste, setteverge, lege, trygghetsperson og rådgiver fra Barnehuset i sving.

Pandemi og nedstengning av samfunnet

Da landet stengte ned i 2020 grunnet pandemien, var vi blant flere fagmiljøer som utrykte bekymring for barns situasjon med isolasjon, fravær av skolegang, fravær av jevnaldrende og fravær av voksne som snakker med barn.

NKVTS publiserte i 2022 tallmateriale på bekymringsmeldinger og tiltak fra barneverntjenesten under og etter pandemien. Forskningen viser at det ble en nedgang i antall bekymringsmeldinger i månedene landet stengte helt ned i 2020, så «stabiliserte» antall meldinger seg, ifølge tall fra SSB.

Det er også verdt å bemerke at selv om mars, april og mai 2020 var preget av omfattende nedstenging, var antallet barn det ble meldt inn bekymring om til barnevernet, ikke lavere enn det som ble registrert i juli og august både samme og foregående år.

I Norge gikk antallet meldinger ned etter nedstengingen, men aktiviteten knyttet til klienter der barnevernet var særlig bekymret for eskalering av konflikt og bruk av vold i hjemmet, ble intensivert.

Statistisk sentralbyrås egen rapportering har vist at det har vært en nedgang i antall meldinger fra 2019 til 2020 på 3 prosent. Dette samsvarer med den noe nedadgående kurven på antall meldinger siden 2017.

I tillegg til at antall meldinger har gått ned, har det også vært noen endringer i hvem som melder. Det har vært størst økning i meldinger fra andre privatpersoner og barnevernsvakta i 2020.

Selv om skolen og politiet i likhet med tidligere år er de som melder flest saker til barnevernet, har det vært en nedgang i meldinger fra skoler, barnehager, familievernkontor, skolehelsetjenesten og flere andre instanser som til vanlig møter barn og deres familier og kan melde om bekymring for barns omsorgssituasjon til barnevernet.

Vi på Statens barnehus Bodø var sikre på at antall avhør ville stige fra 2021 til 2022 når landet var helt eller delvis åpnet opp igjen. Vi opplevde derimot en nedgang på 26 prosent i Nordland politidistrikt i antall gjennomførte avhør.

Forekomst av vold og overgrep i befolkningen

Som nevnt innledningsvis, la NKVTS frem sin forskningsrapport om vold og overgrep i befolkningen nylig, 28. februar 2023. Studien er basert på 4300 informanter fra 18-74 år.

Oppsummert viser studien at 1 av 10 opplevde alvorlig fysisk vold (sparket, slått med knyttneve eller hard gjenstand, banket opp) i barndommen.

Omtrent 1 av 3 hadde vært utsatt for mindre alvorlig fysisk vold (lugget, ristet eller dyttet voldsomt, slått med flat hånd) fra sine foreldre i oppveksten. For mindre alvorlig fysisk vold er én av tre utsatt.

Flere kvinner enn menn rapporterer at de har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, både hjemme og utenfor hjemmet. Omtrent én av fem har vært utsatt for minst ett seksuelt overgrep i barndommen.

3 prosent fortalte at de hadde opplevd et seksuelt overgrep før fylte 13 år som innebar inntrengning eller forsøk på inntrengning.

Det ble i 2019 publisert en studie hvor barn i alderen 12-16 år fikk mulighet å formidle sine erfaringer om vold og overgrep i barndommen. 90 ungdomsskoler i 66 kommuner ble invitert til å delta. Studien baserer seg på 9240 informanter og ble gjennomført av forskere fra NKVTS med godkjenning fra REK.

Studien kalles UEVO-studien (Ungdommers Erfaring med Vold og Overgrep) og er den første studien hvor barn fra 12-årsalder fikk mulighet å delta, uten å måtte ha foresattes samtykke.

Oppsummert viser funnene fra denne studien at omkring 1 av 5 har opplevd fysisk vold fra foreldre minst en gang. Omkring 1 av 10 har opplevd fysisk vold gjentatte ganger i løpet av oppveksten.

Mens omkring 1 av 20 hadde opplevd alvorlig vold som å bli sparket eller banket opp, hadde nesten 1 av 5 opplevd mindre alvorlig vold, som det å bli lugget, ristet hardt eller slått med flat hånd.

Over 50 prosent av ungdommene som har vært utsatt for fysisk vold i hjemmet har ikke fortalt noen om dette. 44 prosent av ungdommene som har vært utsatt for seksuelle overgrep fra voksne hadde ikke fortalt noen om disse erfaringene.

For dem som hadde opplevd seksuelle krenkelser fra jevngamle, hadde 30 prosent ikke fortalt det til noen. Kun 1 av 5 ungdommer utsatt for vold og overgrep forteller at de har vært i kontakt med hjelpeapparatet (lege, psykolog, rådgiver, helsesykepleier) i forbindelse med erfaringer med vold og/eller overgrep.

På rett vei?

På Statens barnehus Bodø har jeg kikket gjennom data for å se hvilke aktører som anmelder saker til politiet når det er mistanke om vold og overgrep mot barn og særlig sårbare. I 2021 og 2022 var barneverntjenesten den aktøren som anmeldte flest saker til politiet ved denne formen for mistanke (cirka 48 prosent av anmeldelsene).

Skole og barnehage anmelder 2,93 prosent færre saker i 2022 i forhold til året før. Mens barneverntjenestene anmelder 11,4 prosent færre saker i 2022 sammenlignet med 2021.

Det er viktig å påpeke at disse tallene kun omhandler gjennomførte tilrettelagte avhør på Barnehuset. Det vil si at det kan foreligge flere anmeldelser, som ikke kom til avhør – slik at disse tallene er ikke helt presise, men de gir en pekepinn på nedgang opp mot gruppe som anmelder.

Hvem ser og hører disse barna? Det er ekstra bekymringsfullt når forskningen viser nedgang i meldinger til barneverntjenesten fra aktører som møter og ser barn i det daglige, som barnehage, skole og skolehelsetjeneste.

Vold og overgrep i befolkningen er fremdeles et stort samfunnsproblem, noe NKVTS sin siste rapport viser. I tillegg viser andre studier at vold og overgrep mot barn ikke synes å ha avtatt eller minsket i særlig stor grad.

Derimot viser UEVO-studien at 50 prosent av ungdommene som har vært utsatt for fysisk vold ikke har fortalt om dette til noen. 44 prosent av ungdommene som hadde opplevd seksuelle overgrep av voksne, hadde ikke fortalt om overgrepene til noen.

Hvordan hjelper man barn og unge når halvparten av barna som har opplevd vold i hjemmet, ikke har fortalt om sine opplevelser til noen?

Videre er det kun 1 av 5 av ungdommer som har opplevd vold og/eller seksuelle overgrep som har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Og hvordan henger dette sammen når antall avhør i landet går ned på nesten samtlige Barnehus?