BOKBOMBE: Nærmest rett ut av det blå ble boken om Abida Raja, skrevet av Håkon F. Høydal, sluppet i september, til strålende kritikker. Kronikkforfatter Jan
Bøhler mener boken om Raja bør være en vekker.
DEBATTINNLEGG
«Frihetens øyeblikk»
må bli et veiskille
Abida Raja leverer i boka «Frihetens øyeblikk» et gripende vitnemål som gjør
at ingen lenger kan tilsløre hva som skjer. Hun og mange andre kvinner er blitt
sviktet av storsamfunnet opp gjennom årene.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Det har blitt med mye prat og
sympati, men lite konkrete
tiltak. La oss håpe at vi denne
gangen greier å gjøre noe
med det. Faren er at man
vil tenke at hun er blitt 49 år, og at
dette er noe som skjedde ganske langt
tilbake i tid.
At mye har forandret seg
etter mange års satsing på integrering.
Men i noen innvandrermiljøer hvor
æres- og klankulturens makt fremdeles
er sterk, kan ufriheten mange unge
opplever være like stor i dag.
Annonse
Nå gjelder det at vi følger opp det
som kommer fram i Frihetens øyeblikk,
og ser på hva vi egentlig har
gjort. Det er langt ifra godt nok på
sentrale punkter.
Koranskoler i utlandet
Abida Raja ble sendt på koranskole i
Pakistan fra hun var 6-13 år, og forteller
at jentene på skolen ble slått hver
dag. Hun fikk aldri en trygg oppvekst
i Norge med barndomsvenner, norsk
dagligspråk, en god skole og fritid,
og så videre.
Dette er ikke så enestående
som mange kanskje vil tro. Da
dette ble undersøkt i 2014 hadde 3285
barn, som var norske statsborgere,
blitt sendt på lengre utenlandsopphold
ved koranskoler, eller lignende
i Pakistan, Somalia og i alt 15 land.
Ikke alle disse havnet på koranskoler
med tortur og innesperring, slik vi så
i NRK-reportasjer i 2017. Men likevel
kan det være alvorlig på andre måter.
Hensikten var åpenbar fra foreldrenes
side. De fryktet at barna kunne bli «for
norske», og ville at de skulle overta
foreldrenes nedarvede kultur. Det er
grunn til å tro at det fortsatt er mange
barn som sendes av gårde. Vi trenger
å få en oversikt over barnas
skjebne og egne ønsker, og om
de får innfridd sin rett til adekvat
opplæring.
For at dette skal
være mulig må
skoler, barnehager,
kommuner,
fylkeskommuner
og alle som får
opplysninger om
barn som er etterlatt
i utlandet, gå
sammen om å utarbeide
konkrete
oversikter og la UD få tilgang til disse.
Da vil ambassadene kunne undersøke
situasjonen til de norske barna, som er
i de landene de har ansvar for. Dernest
kan de hjelpe dem hjem – og koble
inn politi og barnevern, hvis det er
snakk om frihetsberøvelse, fare for
liv og helse, omsorgssvikt, manglende
utdanning og annet.
Æresvold under radarden
I boka forteller Abida Raja om frykt
for æresdrap og trusler. Da hun var
18 år og hadde fått seg kjæreste, gikk
hun til politiet etter å ha fått høre at
faren snakket om at familiens ære
måtte gjenopprettes. Det betyr ofte
drap. Men anmeldelsen ble ikke registrert,
og politiet kontaktet henne
aldri om saken.
Kilder
«Transnasjonal oppvekst», Institutt for samfunnsforskning
(2014).
Statistisk sentralbyrås rapport 2020/5 om ekteskapsmønstre
1990-2018.
Dette sier mye om at det har vært
for lite oppmerksomhet om æresvold
i norsk politi. Den dag i dag vet vi
ikke hvor mye slik vold som skjer i
Norge. I kriminalitetsstatistikken
vil det være skjult i generelle kategorier
som drap,
d ra p s fo r s ø k ,
kroppsskade,
mishandling og
vold i nære relasjoner.
Trolig er
det mange saker
hvert år hvor
man dømmer
gjerningspersonen,
men ikke får
avdekket hva det
egentlig handler om. De i klanen som
står bak og har forlangt at en storebror
eller fetter skal gjenopprette familiens
ære, går fri.
Vi skjønner at det at det er krevende
for politiet å komme i posisjon til å avdekke æresvold når vitner trues
til taushet, og sjelden vil snakke
mot sin familie. Politiet har fortsatt
ytterst få spesialister i etterforskning
av slike saker. Dermed
kan de ta altfor lang tid, hvis de
i det hele tatt kommer i mål. I
2020 anmeldte Abida Raja sin eksmann
for vold og overgrep, men
politiet har ennå ikke avklart om
han blir tiltalt. Nå må noe gjøres.
Kripos bør få bygge opp en
æresvold-ressurs for å bistå politidistriktene,
på linje med det de
har i drapssaker.
Ufrie ekteskap
I boka framgår det at Abida forelsket
seg i en sjiamuslimsk mann
da hun var 18 år. Det ble ikke akseptert
av familien, og de tok henne
med til Pakistan hvor hun ble
tvangsgiftet bort som nittenåring.
Vi har lenge hatt et klart forbud
mot tvangsekteskap i Norge, men
svært få er blitt dømt for det. Det
skyldes både at det er vanskelig å
få noen til å anmelde og vitne mot
egen familie, og at tvangen kan ha
mer tildekkede og uklare former
enn bortføring og voldsbruk.
Dette henger sammen med at
det fortsatt er utbredt med arrangerte
ekteskap i innvandrermiljøer
preget av klankultur og
storfamilier. Her vil det mer dreie
seg om at barna må innfri familiens
forventninger og planer, enn
det vi regner som ren tvang. Ekteskap
anses ikke som de unges
eget valg fullt og helt, men som
noe som angår familiens framtid,
både her og i opprinnelseslandet.
Denne kulturen innskrenker den
reelle friheten og retten til fritt
å finne sin kjæreste og ektefelle.
Vi ser det igjen i ekteskapstallene.
Ifølge en rapport fra Statistisk
Sentralbyrå var det bare 3 prosent
av norskfødte kvinner med pakistanske
foreldre som giftet seg
med noen med norsk bakgrunn,
og kun 4 prosent av mennene som
gjorde det samme. I forhold til
første generasjon har andelen som
gifter seg med noen med annen
bakgrunn enn pakistansk, faktisk
blitt noe mindre. Altså har utviklingen
ikke gått i riktig retning
siden 1990 – hvis vi ønsker mer
integrering og kjærlighet på tvers
av bakgrunn. Det samme gjelder
også blant annet personer med
somalisk bakgrunn.
Min store bekymring er at mange
unge i disse miljøene heller
ikke i dag opplever at de har reell
frihet til valg av kjæreste og livsledsager.
Etter mange års debatt
vedtok et flertall på Stortinget,
bestående av Ap, Sp og Frp, i oktober
2020 at regjeringen skulle
legge fram et forslag om forbud
mot søskenbarn-ekteskap. Vi gikk
også inn for å forby ærbarhets- eller
jomfru-attester, som jenter har
fortalt blir brukt for å garantere
at bruden er «ren». Ikke minst
ville vi tydeliggjøre at arrangerte
ekteskap uten reelle frie valg er
forbudt, ved å utvide loven om
tvangsekteskap med ordene «psykisk
og sosialt press», slik politiet
og UDI hadde foreslått.
Jeg håper Abida Rajas modige
bok kan føre til at vi gjør noe i
praksis med alt hun tar opp. I de
senere årene har ikke æresvold og
ufrihet fått samme oppmerksomhet
som da de skamløse jentene
stod fram – og Født Fri kom på
banen og tok debatten videre.
La oss gjøre «Frihetens øyeblikk»
til et veiskille og endelig få vedtatt
og gjennomført det vi har snakket
om i årevis.
Send inn din meningsytring til [email protected]. Alle innlegg blir vurdert på relevans og kvalitet. Innlegg som skal publiseres, må undertegnes med fullt navn. Vi tar imot både DEBATTINNLEGG (kortere meningsytringer om konkrete saker, temaer eller problemstillinger) og KRONIKKER (lengre meningsytringer, med større krav til forfatterens bakgrunn og kunnskap).
Makslengde er 4000 tegn (inkl. mellomrom) for debattinnlegg og 7000 tegn (inkl. mellomrom) for kronikker.