Statsadvokatens selvkontroll

Statsadvokaten i Hordaland har nettopp ferdigstilt sin inspeksjon av seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet i Vest politidistrikt. Denne har skjedd parallelt med Spesialenhetens pågående etterforskning som ble iverksatt i kjølvannet av medieoppslag rundt et varsel om kritikkverdige forhold ved samme enhet. Dette varselet er blant annet omtalt som Narkovarselet.

Forut for inspeksjonen gjorde statsadvokaten det klart at inspeksjonen skulle være fremtidsrettet og at den derfor ikke ville komme i konflikt med pågående etterforskning. Det ble imidlertid tidlig klart at inspeksjonen i hovedsak var retrospektiv. Under intervjuer med ansatte gjorde statsadvokaten det klart at bakteppet for inspeksjonen var varselet. Innvendinger både fra fagforeningen og fra politimester med hensyn til statsadvokatens habilitet ble likevel avvist. Selv om det var de samme ledere Spesialenheten avhørte som statsadvokaten intervjuet, i stor grad om samme forhold.

Statsadvokaten har lenge hatt fokus på restansenedbygging. Det er i den forbindelse berettiget å spørre om i hvilken grad statsadvokaten selv har tatt til orde for en praksis som i realiteten går ut å rette alt fokus mot gårdagens kriminalitet fremfor å gripe inn mot og stanse pågående kriminalitet

For det er er jo nettopp utslagene av en slik praksis som omhandles i varselet. Når statsadvokaten i tillegg er tilsynsmyndighet og har fortløpende dialog med den øvrige påtalemyndighet så er det i realiteten seg selv statsadvokaten har gransket - og frikjent. Til alt overmål fikk han varselet på sin pult allerede i slutten av mai 2016 der han avviste varslerens oppfordring om å foreta en lovlighetsvurdering av den beskrevne praksis utover at han ikke så noen grunn til å varsle Spesialenheten. Kontakten med varsleren i denne sammenhengen er utelatt fra inspeksjonsrapporten.

Statsadvokaten har presentert sin konklusjon før Spesialenhetens arbeid er ferdigstilt. Slik leverer han en forhåndsprosedyre knyttet til utfallet av etterforskningen. Gjennom en juridisk utlegning sparker han i realiteten alt ansvar nedover: Har det skjedd noe straffbart eller kritikkverdig så må dette i så fall ha skjedd som enkeltstående hendelser på tjenestemannsnivå. Implisitt i Statsadvokatens argumentasjon ligger at konkrete problemstillinger som ikke er løftet opp på påtalenivå kan heller ingen i påtalemyndigheten ta ansvaret for. Dette til tross for at påtalemyndigheten selv – inkludert statsadvokaten – både har oppfordret til og vært kjent med den etablerte praksis beskrevet i varselet.

Statsadvokatens inspeksjon har skjedd på oppdrag fra Riksadvokaten – som påtalemessig også er overordnet Spesialenheten. Hvordan kan en nå forvente at Spesialenhetens konklusjoner vil skje uavhengig av foreliggende inspeksjonsrapport? Og like lite tillitsvekkende: POD har allerede gitt signal om at inspeksjonsrapporten vil bli lagt til grunn i den videre behandling av varselet. Med til historien hører også at POD mottok varselet så tidlig som i begynnelsen av juni 2016 uten å realitetsbehandle det. Likeså Riksadvokaten måneden etter. Alle involverte instanser har med andre ord interesse i å forsvare sin tidligere sakshåndtering.

Positivt er at som resultat av varselet er det iverksatt tiltak og gjort strukturelle endringer ved enheten. Men endringene har skjedd som følge av svakheter statsadvokaten gjennom sitt tilsynsansvar kunne ha avdekket og påpekt for lenge siden. Han har vært førstestatsadvokat i Hordaland siden 2010.

Jeg vil i liten grad kommentere selve faktabeskrivelsen i inspeksjonsrapporten bortsett fra at den bærer preg av statsadvokatens behov for å rettferdiggjøre egen handlemåte. Når statsadvokaten forsvarer org.krim. enhetens innsats mot narkotikakriminalitet i 2016 så henviser han til statistikk som omhandler saker som verken er resultat av prioriteringer eller styring. Nesten utelukkende er dette saker tilkommet gjennom tilfeldigheter og engasjerte tjenestemenns personlige initiativ.

Uavhengig av hva som er rett og galt i denne saken så var utfallet av inspeksjonen i realiteten forutbestemt. Ved en motsatt konklusjon ville jo statsadvokaten tilkjennegitt sin egen inkompetanse som tilsynsmyndighet. Og verre er at med statsadvokatens konklusjon i bunn er også utfallet av den videre behandling av varslingssaken forutbestemt.

Dessverre har man i justissektoren tatt lite lærdom tidligere varslingssaker i politidistriktet der ansvarspulverisering, trenering og manglende habilitet har vært fremtredende trekk i saksbehandlingen.

Bukken passer ikke bare havresekken. Den forsyner seg også – uten magemål!