FIKK SKRIFTLIG SPØRSMÅL: Justisminister Monica Mæland måtte svare leder av justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap), om hun er fornøyd med hva regjeringen har oppnådd for de 100 millionene som er brukt til nå på Prüm/Omnia-prosjektet.
FIKK SKRIFTLIG SPØRSMÅL: Justisminister Monica Mæland måtte svare leder av justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap), om hun er fornøyd med hva regjeringen har oppnådd for de 100 millionene som er brukt til nå på Prüm/Omnia-prosjektet.

Måtte svare for skrinlagt prestisjeprosjekt

- Som det har fremkommet i media, har prosjektet overskredet de opprinnelige tids- og budsjettrammene. Dette er uheldig, og skyldes primært at kompleksiteten i arbeidet ble undervurdert, svarer justisminister Monica Mæland.

Publisert

Under tittelen Bråstopp for prestisjeprosjekt, skrev Politiforum i forrige nummer (03/20) at Politidirektoratet har besluttet å avslutte 100-millionersprosjektet Omnia.

Det skjer mot de faglige rådene fra Kripos, Politiets IKT-tjenester og leverandøren Palantir.

Nå har saken blitt et tema på Stortinget. I midten av april tok leder av justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap), opp saken i et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland.

Fakta:

  • Prüm-avtalen ble undertegnet i den tyske byen Prüm i 2005 av de syv EU-landene Tyskland, Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Spania og Østerrike. 
  • Norge og Island undertegnet avtalen i 2009, og syv år senere ble den godkjent av Stortinget. Til sammen er nå rundt 20 land nå tilsluttet dette samarbeidet. 
  • Avtalen innebærer at norsk politi med et tastetrykk skal kunne sjekke DNA-profiler, kjøretøy, førerkort og fingeravtrykk i alle EU-land. 
  • Samtidig skal EU-land få søke i DNA-profilene og fingeravtrykkene i registrene til norsk politi. 
  • Straffedømte personer fra andre Prüm-land skal også kunne overføres fra landet de er dømt i til hjemlandet for å sone der. 
  • I tillegg skal en egen avtale med USA (PCSC-avtalen) sikre tilsvarende utveksling med FBIs base på 70 millioner fingeravtrykk. 
  • I 2016 vant det amerikanske selskapet Palantir anbudskonkurransen om å utvikle et dataverktøy for norsk politi. Prosjektet ble døpt Omnia, og dataverktøyet skulle være klart til drift i 2018. 
  • I februar 2020 forserte Politidirektoratet avslutningen av prosjektet. Beslutningen om å driftsette systemet ble tatt mot tydelige råd fra Kripos, PIT og leverandøren Palantir, på grunn av kritiske mangler ved prosjektet. 
  • Budsjettet var først på 49 millioner kroner. Så langt er det sprukket til rundt 100 millioner kroner. 
  • Estisk, litauisk, rumensk, polsk, tysk og spansk politi fikk allerede i 2011 lov- og datasystemer på plass som gjorde at de kunne delta i Prümsamarbeidet. Svenskene klarte det i 2013. Omnia er ennå ikke Prüm-godkjent, til tross for at løsningen er driftsatt.

«Er justisministeren fornøyd med hva regjeringen har oppnådd for de 100 millionene som er brukt til nå på Prüm/Omnia-prosjektet i forhold til å gi politiet en rask digital tilgang til biometriske data fra andre europeiske land, er løsningen som nå foreligger lovlig i forhold til norske personvernsbestemmelser og når kan vi vente at norsk politi oppfyller intensjonene gitt i Prüm-avtalen?», ville Vågslid at justisministeren skulle svare på.

- Prosjekt uten resultater

Ap-politikeren viste til at det er laget flere mediesaker, om problemene knyttet til arbeidet i Politidirektoratet med oppfølging av Prüm-avtalen.

«Det kan se ut til at summen på 100 millioner er brukt på et prosjekt som foreløpig ikke har gitt noen resultater. Det fremstår svært spesielt nå at tidligere justisminister Anders Anundsen mente dagen i mai 2016 hvor Stortinget godkjente Prüm-avtalen var en «stor dag for kampen mot organisert og alvorlig kriminalitet og terror», begrunner Vågslid sine spørsmål.

Hun tok også til ordet for at nå fire år senere er vi i Norge fremdeles på akkurat samme sted som i 2016, hvor norsk politi bruker minst en arbeidsuke på å gjøre datasøk etter DNA-spor fra utenlandske voldtektsmenn og kriminelle.

«Ifølge Politiforum så er eventuelle resultat av 100-millioners prosjektet avhengig av en godkjenning i Prüm av et produkt som verken leverandør eller Kripos som fagmyndighet mener er ferdig. Det vises også til bekymringer knyttet til om produktet vil være lovlig i forhold til regler for personvern. Jeg viser til sitat fra Politiforums artikkel fra mars 2020 s. 28: «Prosjektet er nå avsluttet og akseptert som levert fra leverandør, uten at vesentlige forhold er testet, og uten at man vet om utveksling av personinformasjon er lovlig i forhold til personvernet», skriver Vågslid avslutningsvis.

LES OGSÅ: Har brukt 10 år på IT-system: Kripos-ansatte slaktet PODs prosjektledelse

VIL HA SVAR: Lene Vågslid (Ap), leder av justiskomiteen på Stortinget, ville ha svar på om justisministeren er fornøyd med hva regjeringen har oppnådd for de 100 millionene som er brukt til nå på Prüm/Omnia-prosjektet.
VIL HA SVAR: Lene Vågslid (Ap), leder av justiskomiteen på Stortinget, ville ha svar på om justisministeren er fornøyd med hva regjeringen har oppnådd for de 100 millionene som er brukt til nå på Prüm/Omnia-prosjektet.

- Uheldig

I svaret til Vågslid viser justisminister Monica Mæland til at Politidirektoratet opplyser at saksbehandlingsløsningen for internasjonal etterforskning, levert av Omnia-prosjektet, har vært i bruk hos Kripos i over to år.

«Løsningen ble formelt akseptert i henhold til politiets kravspesifikasjon i desember 2019, og markerte avslutningen for prosjektet. Prosjektet har også levert ny funksjonalitet til politiets fagsystemer for fingeravtrykk, DNA, kjøretøy og førerkort», svarer Mæland.

Hun skriver videre at som det har fremkommet i media, har prosjektet overskredet de opprinnelige tids- og budsjettrammene.

«Dette er uheldig, og skyldes primært at kompleksiteten i arbeidet ble undervurdert. Når det gjelder bekymringen kommet til uttrykk i Politiforum om saksbehandlingsløsningen vil være i tråd med personvernregelverket, har Politidirektoratet opplyst at disse bekymringene er knyttet til tilleggsfunksjonalitet («opsjoner») i løsningen som ikke vil anvendes før etter at norsk tilknytning til Prüm-samarbeidet er endelig godkjent», skriver hun videre.

Mæland trekker frem at funksjonaliteten ikke vil bli tatt i bruk dersom den ikke er i overensstemmelse med det til enhver tid gjeldende personvernregelverket.

Avsluttet etter nær 11 år

AVSLUTTET ETTER NÆR 11 ÅR: «Politidirektoratet (POD) har besluttet å avslutte Omnia-prosjektet selv om ikke alle kriteriene for prosjektavslutning er tilfredsstilt, skrev avdelingsdirektør Kristin Kvigne i POD i et brev til Kripos.
AVSLUTTET ETTER NÆR 11 ÅR: «Politidirektoratet (POD) har besluttet å avslutte Omnia-prosjektet selv om ikke alle kriteriene for prosjektavslutning er tilfredsstilt, skrev avdelingsdirektør Kristin Kvigne i POD i et brev til Kripos.

I mars skrev Politiforum at det har gått snart 11 år siden daværende justisminister Knut Storberget (Ap) signerte Prüm-avtalen; en avtale som skulle gi norsk politi et bedre verktøy i kampen mot terror og alvorlig kriminalitet. 

Denne avtalen skulle lede fram til et datasystem som skulle gjøre det effektivt å utveksle biometriske data mellom norsk politi og politiet i 20 EU-land. Til VG sa Storberget at systemet skulle stå klart i 2012, men først i desember 2016 inngikk Politidirektoratet (POD) en avtale med det omstridte amerikanske selskapet Palantir om å levere systemet.

Prosjektet fikk navnet «Omnia», og systemet skulle være klart allerede i 2018. Slik skulle det ikke gå. I november i fjor, nesten to år på overtid, avslørte Politiforum at fagmiljøer hos Kripos hadde rettet ramsalt kritikk mot PODs prosjektstyring og målsetting for prosjektet. POD byttet da ut prosjektledelsen, og reduserte omfanget av prosjektet i håp om å kunne avslutte en langdryg prosjektperiode.

Den 7. februar i år kom beslutningen. I et brev fra POD til Kripos, skrev avdelingsdirektør Kristin Kvigne følgende:

«Politidirektoratet (POD) har besluttet å avslutte Omnia-prosjektet selv om ikke alle kriteriene for prosjektavslutning er tilfredsstilt […] Det gjenstår noe arbeid og leveranser, men dette er definert som forbedringer og mindre viktig leveranser som ikke er til hinder for godkjenningsprosessen. […] POD vil ikke investere ytterligere midler i Omnia-prosjektet og prosjektet vil avsluttes så snart det er praktisk mulig. Kripos får, formalisert gjennom resultatavtalen, ansvaret for godkjenningsprosessen mot EU/Prüm/USA.»

LES OGSÅ: 37500 kroner i dagbøter til Palantir