VÅPENÅSTED: Her veileder politimannen Rodrigue Nzyoibuka fra Vest politidistrikt en lokal kriminaltekniker i undersøkelse av et våpen. Politiinspektør Gustav Landro overvværer det hele.
VÅPENÅSTED: Her veileder politimannen Rodrigue Nzyoibuka fra Vest politidistrikt en lokal kriminaltekniker i undersøkelse av et våpen. Politiinspektør Gustav Landro overvværer det hele.

Åsted Mali

Politiinspektør Gustav Landro dro til krigsherjede Mali for å lære bort kriminalteknikk.

Publisert Sist oppdatert

I halvannet år har politiinspektøren Gustav Landro vært i Malis hovedstad Bamako. Her har han deltatt i den fredsbevarende FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA).

Oppdraget beskrives av FN som det farligste i verden. Landro, som til daglig er stabssjef i Vest politidistrikt, har lært opp politiet i Mali i kriminalteknikk. Med seg i teamet, som han leder, har han fem norske og to franske politifolk.

– Prosjektet startet i 2018. Da fikk Norge, sammen med Frankrike, spørsmål fra FN om å bidra med et spesialisert polititeam som kunne lære opp politiet i Mali, forteller Landro.

Konseptet hadde FN lyktes med noen år tidligere. Etter det massive jordskjelvet på Haiti, ble det sendt politifolk dit for å lære lokalt politi å etterforske seksualforbrytelser. Landro var en av politifolkene som deltok.

Nå ønsket FN å gjenta suksessen i den tidligere franske kolonien.

OPPLÆRING: Her viser politimannen Rodrigue Nzyoibuka og politiinspektør Gustav Landro (nummer tre og fem fra venstre) hvordan krimteknikere fra Malis best gjennomfører bevissikring av våpen.
OPPLÆRING: Her viser politimannen Rodrigue Nzyoibuka og politiinspektør Gustav Landro (nummer tre og fem fra venstre) hvordan krimteknikere fra Malis best gjennomfører bevissikring av våpen.

– Vi hadde to turer til Mali hvor vi kartla hva som var politiets primærbehov. Da fikk vi vite at FN mente at kriminalteknikk er et av de områdene det er behov for økt kompetanse og kapasitet på hos politiet i Mali. I tillegg fikk vi konkrete tilbakemeldinger fra malisk politi om at de trengte opplæring i ballistikk og generell kriminalteknikk, forteller han.

På bakgrunn av dette ble prosjektet satt opp med en opplæringsdel og en verifikasjonsdel. Samtidig skulle det være mulig for teamet å delta operativt mot lokalt politi og for FN.

– Under opplæringsdelen gjennomførte vi kurs i grunnleggende kriminalteknikk for politiet. Det var litt sånn politiarbeid på stedet. Det var innledende undersøkelser, som hvordan bevare et åsted og sikre de viktigste tingene før du tilkaller eksperter, forteller Landro.

Fysiske bevis

Teamet tilbød også et mer avansert kurs for maliske kriminalteknikere. Foruten å gi teknikerne trening som instruktører, ble det gjennomført trening i koordinering av større åsteder etter terrorangrep, åstedshåndtering etter grove voldshandlinger, og drap, ballistikk og hvordan en grunnleggende sett skal opptre ved arbeid i et laboratorium.

– Hvorfor er det så viktig med opplæring innen kriminalteknikk?

– Hele poenget med prosjektet er at vi skal klare å få malisk politi til å legge frem fysiske bevis i retten. Nå stoler de mer eller mindre kun på tilståelser. I krigsområder så vet vi av og til at tilståelser ikke kommer frem på de mest etiske og humane måtene. Ikke er de til å stole på heller. Så da prøver vi å få aktoratet til å bruke fysiske bevis og ta krimteknikere inn i retten og dokumentere de funnene som er gjort, forteller Landro.

Dette, sier han, er med på å styrke rettsikkerheten.

– «The fight against impunity», som det heter så fint, står høyt på agendaen i FN. En sentral del av vårt prosjekt er også at vi skal være med på å bekjempe straffefrihetsproblematikk. Hvis du ikke har skikkelig bevisførsel, og har slått noen til en tilståelse, vet du aldri hvem som blir dømt, går fri og ikke. Men det er artig å se at den kompetansen vi har formidlet blir brukt, fortsetter han.

Landro foreller at Maliske kriminalteknikere har tatt frem gamle saker og kommet videre med disse etter å ha fått opplæring i blant annet ballistikk, og derav begynt å lete etter flere gjerningsmenn.

Terrorutsatt

Teamet har også en operativ støttefunksjon for FN. Landro trekker frem at Mali utsettes for mange terror- og mineangrep, særlig nord i landet.

– FN har et organ som nettopp etterforsker massakrer og overgrep som skjer spesielt i nord og sentralt i Mali. Det har hendt at hærstyrker eller terrorister har vært beskyldt for å massakrere mennesker i enkelte landsbyer. Vi kan bli bedt om å bistå når det er snakk om lovbrudd på det nivået der. Og det har vi gjort noen ganger, sier han.

I perioden Landro har vært i Mali har det vært en rekke uheldige episoder. Som terroraksjoner, militær- kupp, drap av FN-soldater og sivile. Teamet var også i Bamako da den sittende presidenten, Ibrahim Boubacar Keita, ble avsatt i et militærkupp i fjor.

Da ble over 20 personer drept og nasjonalforsamlingen satt fyr på. I etterkant ble teamets franske medlem- mer sendt ut for å dokumentere fl ere åsteder.

Norsk politi får ikke reise til de særlig terrorutsatte delene av Mali, men det gjør de to franskmennene på teamet.

– De opererer der kun i sikre leirer i regi av FN, og har de opplæring der. De kan også bli sendt til massakreåsteder for å dokumentere massegraver. Da reiser de sammen med sol- dater og politistyrker fra FN, som også sørger for sikkerheten deres, sier han.

MINUSMA ble etablert i 2013 etter at forskjellige islamistgrupper i løpet av sommeren 2012 hadde tatt kontrollen over de største byene nord i Mali. De væpnende opprørsgruppene ønsket å løsrive Mali og opprette en egen stat.

Da de islamistiske grupperingene i januar 2013 rykket sørover i landet og angrep hovedstaden, ba maliske myndighetet om internasjonal hjelp. Ved hjelp fra det franske militæret klarte den maliske hæren å ta tilbake kontrollen. Kort tid etter ble den fredsbevarende FN-styrken satt inn i Mali.

MINUSMAs mandat er å støtte den politiske prosessen rundt fredsavtalen fra 2013, og å «bidra til stabilitet og sikkerhet, beskytte sivile, støtte humanitær bistand, og organisere retur av internt fordrevne og maliske flyktninger i nabolandene», ifølge FN.

På grunn av svake statsstrukturer og porøse grenser, har imidlertid voldelige islamistiske terrorgrupper de siste årene igjen lykkes med å ekspandere seg hurtig i det såkalte Sahel-beltet, som Mali er en del av.

Sahel-området strekker seg under Sahara-ørkenen fra Vest-Afrika til Sudan, og har store utfordringer knyttet til sikkerhet, humanitære behov og utvikling, ifølge Norges regjering. Fra 2018 økte også Norge sin innsats i de mest sårbare Sahel-regionene.

Ifølge Forsvaret vil en mer stabil stat «gjøre maliske myndigheter bedre rustet til å få kontroll over de islamistiske gruppene i nord».

«Det vil også bli lettere å få stoppet de mange smuglerrutene som sender våpen og narkotika nordover mot Europa. Menneskesmuglere bruker også ruter gjennom Mali», forklarer Forsvaret videre.

Siden fredsoperasjonen i Mali kom på plass, har minst 190 MINUSMA-soldater blitt drept, men Landro har alltid følt seg trygg i landet.

Står i kurskø

SKUDDTRENING: Her trener en krimtekniker fra Mali på skuddtrening under et kurs i ballistikk.
SKUDDTRENING: Her trener en krimtekniker fra Mali på skuddtrening under et kurs i ballistikk.

I tillegg til å drive opplæring i krimi- nalteknikk bistår også teamet med fl ere andre FN-prosjekter.

– Vi hjelper og støtter FNs laboratorium i Mali med litt utstyr. Det gjør vi på daglig basis. Vi har også et samarbeid med en annen FN-organisasjon som heter United Nations Mine Action Service, samt United Nations Human Rights Section. Her stiller vi med kompetanse på etterforskning etter eksplosjoner, og organisasjonene betaler for reisene våre rundt i regionene i landet, forteller Landro.

Selv om teamet har mange fasetter og oppgaver, presiserer Landro at hoveddelen er opplæring i og verifikasjon av kriminalteknikk.

Landro forteller at de blir tatt godt imot i Mali.

FARLIG OPPDRAG: Politiinspektør Gustav Landro har tilbrakt 1,5 år i Malis hovedstad med å lære bort kriminalteknikk.
FARLIG OPPDRAG: Politiinspektør Gustav Landro har tilbrakt 1,5 år i Malis hovedstad med å lære bort kriminalteknikk.

– Det første kurset vi holdt i januar i fjor var kurs i ballistikk. Det ble godt tatt imot og er hyppig brukt av kriminalteknikerne i etterkant. De så resultatet veldig fort og det er populært. Nå står folk i kø for å delta på kurset vårt, sier han.

Landro og teamet hans har også fått gehør fra myndigheten i Mali for å sende dem riktige kursdeltagere.

– Vi har klart å få myndighetene i Mali til å sende oss virkelige krimteknikere til kursene, slik at ikke korrupsjonen internt i landet gjør at vi får vaskedama til politimesteren på kurs. Enkelte som holder kurs har opplevd å få helt andre personer på kurs enn det de hadde sett for seg. Du må regne med at det er litt korrupsjon og egennytte, men det har vi nesten klart å få bort akkurat på dette området, fortsetter han.

Samtidig som Landro har vært i Mali har koronapandemien herjet over hele verden. Det har blant annet ført til at mange av kursene som de skulle gjennomføre i fjor ble utsatt.

SIKRER SPOR: Her lærer krimteknikerne å søke etter DNA på et våpen.
SIKRER SPOR: Her lærer krimteknikerne å søke etter DNA på et våpen.

Tanken har vært at norsk politi skal være i Mali frem til slutten av 2022, og at malisk politi etter det tar over krimteknikk-utdannelsen selv.

Til tross for koronasituasjonen, klarte teamet å avvikle nok instruktørutdanning for kriminalteknikerne i 2020 til at de nå har overtatt alt av grunnleggende opplæring.

– Instruktørene er flinke, og det fungerer helt utmerket. I 2021 er målet at malisk politi skal overta alt av spesialtrening også, avslutter han.

Landros oppdrag avsluttes i slutten av februar.

Årlig utdanner Politihøgskolen i Mali 1400 politifolk. Utdanningen består av fire måneders innledende politimessig trening, før de får ni måneders undervisning i mer politirelaterte fag, før de går opp til eksamen. Etter dette har de tolv måneders pålagt plikttjeneste der myndighetene bestemmer. I motsetning til her hjemme så er ikke påtalemyndigheten en del av politiet.

LES OGSÅ: - I deres hjemland snakket de aldri med politiet om vold i nære relasjoner, hatkriminalitet eller overgrep av noe slag