Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av Justiskomiteen.
Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av Justiskomiteen.

DEBATTINNLEGG

Organiserte kriminelle er ikke spurver

Hvis vi vil hindre at denne typen organisert kriminalitet får like sterkt fotfeste som i Sverige, trenger vi å møte den med en annen type politiarbeid enn vanlig forebygging og etterforskning av enkelthendelser.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Jeg har sjelden opplevd at noen så totalt har misforstått og fordreid et forslag som pensjonert politiførstebetjent Nils Sletten i innlegget «Vil skyte spurv med kanoner» i Politiforum 11/12. Vi i Senterpartiet vil bevilge 100 millioner til å forsterke det gode arbeidet for å avdekke organisert kriminalitet som Kripos driver på tvers av landegrenser og politidistrikter, og kaller det miljøet vi vil bygge opp for en gjengenhet. De vil være avhengige av et nært samarbeid med politidistriktene. Derfor foreslår vi i alt 335 millioner i økte frie midler til dem, herunder 30 millioner til økt innsats mot organisert kriminalitet og gjenger. Forslagene bygger altså på nåværende strukturer og arbeidsformer.

På en eller annen måte har Sletten funnet ut at dette «minner om tider der maktbruk også gikk ut over den uskyldige sivilbefolkningen», og han mener at vi vil starte «en liten krig». Deretter går han i gang med å skrive om sine erfaringer med lokalområde-politi. Ja, dette er viktig i det forebyggende arbeidet overfor barn og unge. Vi vil også ha et mer nært politi og har avsatt penger til å opprette politiposter i byene i vårt budsjett. Men å bekjempe organiserte kriminelle og gjengledere dreier seg om noe ganske annet.

LES OGSÅ: Vil skyte spurv med kanoner

Avanserte bakmenn

For meg handler dette om å ta inn over oss hvordan dagens gjenger og bakmenn fungerer. Det er ikke snakk om å skyte noen med kanoner.

Er det noen politienheter her i landet som sjelden ruller fram «kavalleriet» er det vel nettopp de mest spesialiserte, som Kripos. De har gjennom sin serie av Hubris-aksjoner vist at bakmennene til den organiserte kriminaliteten i Norge kan sitte langt borte, f.eks. i Dubai, Balkan, Nederland, Pakistan, Spania, Marokko, Litauen eller andre steder. Våre hjemlige gjenger blir sterkere fordi de får tilgang på avansert teknologi for hemmelig kommunikasjon, støtte fra utlandet ved voldshendelser, metoder for hvitvasking, bruk av kryptovaluta, osv.

Konkret har vi sett at den globale MC-kriminelle gjengen Satudarah har etablert seg i Oslo-området, Stavanger, Tønsberg og Kristiansand og bygger kontakter flere andre steder (Dagbladet 12/6 2020).

Vi ser at albansk ledete Young Bloods i Oslo sør, som står i ledtog med albansk mafia, er involvert i stadig flere byer landet rundt. Den etablerte gjengen Young Guns på Romerike med forbindelser til Pakistan har også styrket seg de siste åra og rekruttert nye generasjoner. Dertil ser vi flere østeuropeiske kriminelle nettverk med bakgrunn i Litauen, Russland, Polen, Romania, m fl som opererer i Norge.

Kontinuerlig innsats

Hvis vi vil hindre at denne typen organisert kriminalitet får like sterkt fotfeste som i Sverige, trenger vi å møte den med en annen type politiarbeid enn vanlig forebygging og etterforskning av enkelthendelser. Det krever et langsiktig og kontinuerlig arbeid for å avdekke gjengenes og bakmennenes virksomhet. De er profesjonelle og bedriver sin kriminalitet hele tida, også når det ikke skytes eller knivstikkes. Da må også politiet jobbe med dem dag ut og dag inn i måned- og årevis.

Dette kontinuerlige arbeidet er blitt svekket etter den såkalte Nærpolitireformen i 2016. Da ble de egne seksjonene for organisert kriminalitet fjernet som sådan i alle politidistrikter, og lagt inn under store felles enheter for alle typer alvorlig kriminalitet. Når jeg snakker med politifolk på grunnplanet landet rundt som ønsker å jobbe mot gjenger og organisert kriminalitet, gir de samme beskjed: Vi er langt færre som er avsatt til dette enn før, og selv vi som er igjen blir satt til ulike oppgaver. Beslutningene om hva vi skal gjøre og ikke gjøre blir tatt for langt fra oss. Det er vanskelig å få prioritert etterforsknings-ressurser. Reine straffespark eller klare saker blir lagt bort. Det går på yrkesstoltheten løs.

Lederen for Politijuristene i Norge, Are Skjold-Frykholm, tok opp den samme frustrasjonen med oss i justiskomiteen på Stortinget under en høring 4/2 2020: «Vår frykt er at miljøene i politiet som jobber dedikert mot organisert kriminalitet sitter igjen med for små ressurser og at det kan ulme og utvikle seg kriminelle miljøer man ikke kan ta før det har gått for langt» (Dagbladet 11/2). Politilederne vil sikkert kunne svare at når de først bestemmer seg for å prioritere en gjengsak og dirigerer sine ressurser til den, blir det stor innsats. Men det vi snakker om er hvor mange som jobber med dette kontinuerlig, år ut og år inn.

Kripos i spissen

Vi tror på det politijuristene og mange dedikerte politifolk sier til oss. Det haster å trappe opp innsatsen mot organisert kriminalitet og gjenger før det blir for sent. Da må vi bygge på de i politiet som har fortsatt å prioritere dette, nemlig Kripos. Det er de som har kompetansen og utstyret til å følge og avdekke gjengenes krypterte kommunikasjon. Det er de som kan gå etter bakmenn og nettverk på tvers av landegrensene. Det er de som har det riksdekkende ansvaret og kan jobbe på tvers av politidistriktene. Derfor vil vi at den nye gjenginnsatsen skal baseres på det gode arbeidet i Kripos. Vi vil altså forsterke det kraftig med 100 millioner i 2021, og kaller det miljøet vi vil bygge opp innenfor Kripos sin organisasjon for en gjengenhet.

Samtidig må økt innsats mot gjenger og organisert kriminalitet hos Kripos matches med tilsvarende ute i politidistriktene. De må være klare til å samarbeide om saker som trenger lokal oppfølging, og bruke alt de vet om «sine» kriminelle nettverk for å bidra. Derfor foreslår vi i alt 335 millioner i økte frie midler til politidistriktene, herunder 30 millioner til økt org krim innsats. De kriminelle gjengene og nettverkene går ikke over. I regjeringens tildelingsbrev av budsjetter til politiet, og nå sist i Politimeldingen, er organisert kriminalitet så å si utrensket som mål og tema, mens det inntil 2014 var et hovedmål. Nå er vi nødt til å ta grep for å snu denne utviklingen.

LES OGSÅ: – Organisert kriminalitet, terrorisme og så videre – det er ikke slik at det er isolert i for eksempel Vest-Afrika