Debatt

Org krim-paragrafen må ikke bli sovende

Da vi vedtok den nye org krim-paragrafen var hensikten at den skulle bli mer brukbar mot kriminelle gjenger og nettverk.

Jan Bøhler, tidligere medlem av justiskomiteen på Stortinget.
Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Rett før jul falt det en viktig dom i Oslo Tingrett mot han som tidligere er utpekt som leder for gjengen Young Bloods. Han ble dømt til seks år og seks måneders fengsel for grove narkotikaforbrytelser og organisert kriminalitet. Det er en god og klar dom, hvor aktor får medhold på alle punkter. 

Svakheten er at domfellelsen etter org krim-paragrafen får lite å si for straffeutmålingen.

Kan gi dobbel straff

En viktig del av tiltalen var nemlig at det handlet om organisert kriminalitet. Etter den nye paragraf 79c i Straffeloven, som jeg var saksordfører for i Stortinget, kan man få inntil en dobling av straffen hvis man dømmes for dette. Beviskravet ble forenklet i forhold til tidligere. Det må bevises at minst tre personer har deltatt i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.

Når jeg har spurt statsadvokater tidligere om hvorfor de ikke bruker den såkalte org krim-paragrafen oftere, har de svart at det betyr for lite for straffeutmålingen. Dessverre ser det ut til at det også er tilfelle i denne saken. 

I dommen heter det at «retten mener at straffen for befatning med til sammen fire kilo kokain og 40 kilo hasj, slik som beskrevet i tiltalen, i utgangspunktet må ligge på fengsel i minst 6 år.»

I tillegg sier retten at de «har funnet det bevist ut over enhver rimelig tvil at forholdene i tiltalen er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, jfr. straffeloven § 79 bokstav c.» 

De slår også fast at «det foreligger ingen formildende omstendigheter». Men når de skal anvende paragrafen som kan gi inntil en dobling av straffen, gir den likevel lite utslag. 

Det som uten den skulle gi minst 6 år, mener retten «passende kan settes til fengsel i 6 år og 6 måneder». 

Ikke en sovende paragraf

Dette er et spørsmål som jeg mener Justisdepartementet og Stortinget bør følge opp. Da vi vedtok den nye org krim-paragrafen var hensikten at den skulle bli mer brukbar mot kriminelle gjenger og nettverk. Vi ville ha en lov som kunne få flere til å skjønne at det ikke lønner seg å være med på dette. Men da må bestemmelsen om inntil en dobling av straffen tas på alvor, og ikke bare få minimal betydning. Den må ikke bli en sovende paragraf.

Jeg oppfordrer Justisdepartementet til å sette i gang et arbeid med å gå gjennom dommene i alle disse sakene siden lovendringen. 

Det er all grunn til å undersøke: 1) Om det må gjøres noe med utformingen av selve lovparagrafen, eller 2) Om det er domstolene som har lagt seg på en praksis som ikke er i tråd med intensjonen til lovgiver, altså Stortinget.

Vi ser at kriminelle nettverk og gjenger med forgreininger til Sverige og andre land, brer seg i alle politidistrikter. Da er et effektivt lovverk som rammer organisert kriminalitet hardt, noe av det viktigste for å holde dem i sjakk.

Utenfor søkelyset

Jeg har gjort søk etter artikler om rettssaken mot Young Bloods-lederen og domfellelsen i media. Det er overraskende at ingen ser ut til å ha skrevet om den. 

Det øker min bekymring for at interessen for å følge med på hva gjengmiljøene driver med her hjemme, lenge har vært dalende. Faren er at de da får holde på for mye i fred, uten samfunnets søkelys på seg.

En sjef i Oslopolitiet bidro også til å dempe oppmerksomheten ved i 2020 å erklære Young Bloods for oppløst. Politiet mener Holmlia-gjeng er oppløst: - Nå definerer vi ikke Young Bloods som en gjeng (vartoslo.no). Min mening er nå som da at de bare er blitt voksne og jobber på smartere måter enn å henge ute på Holmlia. 

Dommen i Tingretten dokumenterer at flere av de sentrale gjengmedlemmene fortsatt deltar i tung organisert narkotikakriminalitet.

Rett fra fengsel til ny kriminalitet

Det viser seg at gjenglederen selv ikke tok noen pause etter at han 1. februar 2021 hadde sonet ferdig en dom for drapsforsøk. Kripos kunne i retten dokumentere at han straks gikk i gang med storstilt import, oppbevaring og salg av narkotika. 

Bare i løpet av februar i fjor ble det i retten ført bevis for at han var sentral i håndteringen av 4 kg kokain til en verdi av 2.120 000 kr og 40 kg hasj verdt 2.200 000 svenske kroner.

De som tror han bare har drevet med dette i februar 2021, er utrolig naive. 

Men de krypterte meldingene mellom kriminelle nettverk, som Kripos fikk fra Europol i 2021, gikk ikke lenger fram i tid. Her i landet var det hele tolv hundre som hadde brukt disse meldingstjenestene og telefonene som kalles EnchroChat og SkyECC. 

Når fransk og belgisk politi greidde å knekke krypteringskoden var dette et stort gjennombrudd for kampen mot organisert kriminalitet i hele Europa.

Spørsmålet i saken mot Young Bloods-lederen var om politiet kunne bevise at den som hadde sendt meldingene om narkotikahandelen, var han. For selvsagt gjorde han det ikke i sitt eget navn. Men politiet brukte teledata om hvor han oppholdt seg, i kombinasjon med at meldingene røpet personlige detaljer, til å godtgjøre at det måtte være gjenglederen. I dommen gir retten politiet og statsadvokaten fullt og helt medhold i at dette anses bevist.

Taushet er ikke alltid lurt

Taktikken til forsvarsadvokaten viste seg å være ganske så mislykket. Han rådet gjenglederen, som erklærte seg ikke skyldig, til å nekte å forklare seg. Begrunnelsen var at han ikke godtok at saken bygde på de dekryperte meldingene fra Europol. 

Men dette spørsmålet har tidligere vært prøvd helt opp til Høyesterett, som har avsagt dom om at materialet fra EnchroChat og SkyECC kan brukes. Hans innvending falt derfor til marken, og blir blankt avfeid i den avsagte dommen. (23-132610MED-TOSL)

I det hele tatt er det i dommen ikke noe spor av hva forsvareren og den tiltalte hadde å si til sitt forsvar. 

Heldigvis er det ikke slik at det å kreve sin rett til å være taus, både i politiavhør og i retten, alltid lønner seg. Jeg følger mange saker hvor særlig gjengkriminelle opptrer i tråd med taushetskulturen. 

Det gir status i miljøene og beskytter medskyldige. Derimot gjør det ikke akkurat et positivt inntrykk på retten at de ikke vil bidra til å opplyse saken. De færreste vil tro at en som er uskyldig vil sitte der og nekte å si noe. Men forsvareren har likevel varslet at de anker dommen. 

Powered by Labrador CMS