Statsminister Jonas Gahr Støre advarte nylig om at vi må ta hybride trusler på alvor. Dette fremheves også i de åpne trusselvurderingene. Politiet og PST har en sentral rolle i å motvirke og håndtere slike trusler. For å få til det kreves en mer helhetlig og kontinuerlig teknologisk satsing.

Ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vi nylig studert hvordan samfunnsutviklingen påvirker politiet og hvordan politiet bedre kan ta i bruk ny teknologi. Utfordringsbildet påvirkes av flere forhold. I våre studier trekker vi frem fire viktige endringsdrivere: teknologiutviklingens betydning, endringer i sosioøkonomiske forhold, klimaendringer og fremtidig konfliktutvikling.

Teknologi er en viktig faktor for nesten alle kriminalitetsutfordringer og trusler mot nasjonal sikkerhet som politiet står overfor. For det første har kriminelle alltid vært raske med å ta i bruk ny teknologi. Dette kommer særlig til uttrykk i det digitale rom, hvor kriminelle gjennomfører avanserte former for dataangrep. For det andre bidrar teknologiutviklingen til økende gjensidige avhengigheter mellom ulike samfunnsfunksjoner. Dette gjør at samfunnets verdier kan rammes på mange måter med hybride trusler.

Vi ser også at teknologi bidrar til konspirasjonsteorier. Farepotensialet i konspirasjonsteorier har en sett gjennom historien, senest ved stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Konspirasjonsteorier spres raskt og over hele verden på internettet, godt hjulpet av såkalte sosiale medier-algoritmer. Gjennom å spille på følelsene som gir opphav til konspirasjonsteorier, kan slike teorier benyttes som et maktmiddel.

I utfordringsbildet som politiet står overfor, er det tradisjonelle skillet mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet i ferd med å viskes ut. Undergraving av demokratiet og hybride trusler som svekker tilliten mellom befolkningen og myndighetene vil være de farligste truslene mot nasjonal sikkerhet under terskelen for væpnet angrep.

Teknologiutviklingen gir ikke bare utfordringer i samfunnet. Den gir også et stort potensial for verdiskaping dersom mulighetene utnyttes. Hvor godt gjøres dette i politiet i dag?

FFIs funn viser at politiet tenker for lite helhet og at teknologi ikke blir oppfattet som en integrert del av politiet. Fordi vekten er på å anskaffe løsninger som kan gi kortsiktig effektivisering, er det lite rom for å utforske og utvikle nye løsninger. I tillegg påvirkes samhandlingen mellom de ulike delene av politiet og andre offentlige aktører av mangelfulle systemer for deling av informasjon.

Politiet har et stort virksomhetsområde. For at politiet skal kunne utføre sine oppgaver etter samfunnets forventninger, må omstillingsevnen være høy.

FFI mener derfor at det er behov for en full teknologisk transformasjon av politiet. Dette ivaretas best gjennom en kontinuerlig utviklingsprosess. Transformasjonen vil involvere mer enn å digitalisere tjenester og prosesser. Det vil bety en endring i hvordan oppgaver løses, hvordan arbeidet er organisert og sammensetning av medarbeidere. Det vil kreve etablering av mer tverrfaglig samarbeid både innad i politiet og utad mot andre sektorer, både innenlands og utenlands. Teknologi må bli en integrert del av politiet.

Uten en helhetlig og kontinuerlig teknologisk satsing vil ikke gevinstene realiseres. Dette krever en styrking av Justis- og beredskapsdepartementets evne til strategisk styring av forskning, utvikling og innovasjon. Samtidig må politiet få tilstrekkelig frihet til å finne gode måter å utføre sine samfunnsoppgaver på.

Skal befolkningens tillit til politiet opprettholdes, er det avgjørende at politiet klarer å møte de fremtidige utfordringene. Utfordringen fremover vil ligge i avveininger mellom nærhet i lokalsamfunnet, spesialisering og satsing mot den alvorlige og ressurskrevende kriminaliteten, politiberedskap mot terrortrusler og håndtering av hybride trusler fra fremmede stater.

Et svar vil være å utnytte teknologiske muligheter på en måte som ivaretar tillit og har legitimitet i befolkningen. Et annet svar vil være helhetlig og tverrsektorielt forebyggende arbeid. Det siste krever enighet om hva en ønsker å oppnå, aksept for at det blir gjort prioriteringer, å gjøre den enkelte etat ansvarlig og ha evne til å samarbeide på tvers av sektorer.

Dette debattinnlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.