Når medborgerne gjør motstand

I 2018 merker politibetjentene på Manglerud politistasjon at noe er i ferd med å endre seg. Oftere opplever de at unge mennesker samler seg rundt dem og forsøker å hindre dem i å gjøre jobben sin.

Publisert

Dette er flokking

Hurtig samling av mennesker som forstyrrer eller forhindrer politiets tjenesteutøvelse.

Ingen vet sikkert hvorfor det har blitt et økt problem, hvor ofte det skjer, eller hvor mange politibetjenter som har fått en fysisk skade som følge av flokking-situasjoner.

Begrepet flokking er lite forsket på, men fenomenet har trolig eksistert lenge under forskjellige navn og beskrivelser. Det handler om å hindre politiet i å gjøre jobben sin, ofte med en bevisst hensikt.

Politibetjent Mikael vet hva det vil si å stå i en flokking-situasjon etter 11 år ved patrulje på Stovner politistasjon i Oslo-politiets Enhet Øst. Det betyr følelsen av å være i mindretall som politi, aggressive unge mennesker, bråk og roping. Kanskje kaster noen en stein eller flasker på politiet.

– Da rekker jeg ikke tenke om jeg blir redd eller ikke, men jeg rekker å tenke at «dette kommer til å bli vondt», sier han.

Det kan være hektisk ute i felt, men når Mikael og resten av betjentene er tilbake på politistasjonen, kommer tankene. Situasjonen han refererer til handler, som i mange andre situasjoner der flokking oppstår, om det som i utgangspunktet er et ukomplisert oppdrag. Det kan være å stoppe noen i trafikken, gjennomføre en ransaking i en straffesak eller simpelthen å være tilstede ute i bybildet. Kanskje går oppdraget ut på å forhindre eller stanse en ordensforstyrrelse et sted i byen. Denne gangen var det en slåsskamp på et fotballstadion der politiet ble tilkalt.

– Da vi kom var det relativt rolig. To kollegaer snakket med en som trolig deltok i slåsskampen som hadde vært, forteller Mikael.

DÅRLIG STEMNING: Det kan være krevende for ferske politibetjenter å håndtere stemningen som oppstår i en Flokking-situasjon. Ofte kan politiet kjenne på å være i mindretall.
DÅRLIG STEMNING: Det kan være krevende for ferske politibetjenter å håndtere stemningen som oppstår i en Flokking-situasjon. Ofte kan politiet kjenne på å være i mindretall.

En person ønsker å hjelpe vennen sin, og måten han gjør det på hindrer politiet i å få snakket med han som trolig deltok i slåsskampen. Når Mikael drar vekk denne personen, at situasjonen eskalerer. I løpet av sekunder flokker ti personer seg rundt ham. De er sinte og roper til politibetjenten.

Politiet som er på stedet, er i mindretall, og blir motarbeidet av alle rundt dem. Slik kan en flokking-situasjon oppstå på svært kort tid.

Andre ganger kan det hele virke mer organisert.

Stjerner på skulderen

Situasjonen Mikael forteller om er ikke uvanlig. Selv om det er vanskelig å gi et tall på hvor mange slike situasjoner som har oppstått den siste tiden, er det noe betjentene på politistasjonen fra tid til annen vil kunne oppleve.

Flokking er også kjent blant flere politiledere i Oslo, som ble intervjuet av forsker og tidligere førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), Rune Glomseth og førsteamanuensis Magne Aarset ved NTNU i Ålesund for en tid tilbake. Intervjuene ble sammen med dokumentanalyser til et av kapitlene i boken «Understanding and Preventing Community Violence, Global Criminologival and Sociological Perspectives», som ble publisert tidligere i år.

Politilederne fortalte da at målet til de som samler seg rundt politiet ofte kan være å forsøke å stresse og forstyrre politibetjentene, eller hindre politiet i å løse oppdraget sitt. Dette kan skje ved at gruppen av ungdommer står i veien, bråker eller forsøker å forvirre politifolkene. De kan også kaste gjenstander mot politiet.

Ifølge Glomseth skjer det også at enkeltpersoner i gruppen går fysisk til angrep på politifolkene. Tjenestepersonene som møter på disse gruppene, må også regne med å bli filmet, da gruppene er svært opptatt av å dokumentere politiets aktivitet på stedet ved å filme med mobiltelefoner.

Noen kan også se ut til å ha kunnskap om politiets gradsystem på uniformen: Har du tre stjerner og ikke bare én, er det ikke sikkert du får like mye bråk.

Aggressiv tåkelegging

Glomseth og Aarset er blant få som har beskrevet begrepet «flokking» i forskningslitteraturen. Studien der de har sett nærmere på begrepet, har et ledelsesperspektiv, og setter søkelys på hvordan politiledere i Oslo opplever vold blant unge sentralt i Oslo og i Oslo Øst. Politilederne fortalte at enkelte av ungdommene i grupperingene skaffer seg en voldskapital gjennom å utøve ulike former for vold eller å framsette trusler om vold. Å være nyutdannet politibetjent og skulle håndtere en slik situasjon, kan være krevende.

Den pensjonerte PHS-professoren forteller gruppene av unge mennesker som utøver «flokking» gjerne er provoserende mot politiet.

SKRIVER OM VOLDSKAPITAL: Forsker og tidligere førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Rune Glomseth, intervjuet politiledere sammen med førsteamanuensis Magne Aarset ved NTNU i Ålesund.
SKRIVER OM VOLDSKAPITAL: Forsker og tidligere førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Rune Glomseth, intervjuet politiledere sammen med førsteamanuensis Magne Aarset ved NTNU i Ålesund.

– Det virker som de vil tåkelegge og hindre politiet i å utføre oppdraget på stedet. De er provoserende og til dels aggressive, og de opptrer som at dette er deres område. Mange anser ikke politiet som en legitim aktør på «deres område», sier han.

Glomseth understreker at politilederne som ble intervjuet fortalte at 97 prosent av ungdommene er lovlydige og greie ungdommer. Men:

– Det har vært en viss økning i kriminalitet blant unge. Politilederne opplever at det er grupperinger av ungdommer som kjemper om en form for geografisk hegemoni som ofte handler om salg av narkotika. De anerkjenner ikke politiets legitime tilstedeværelse i det offentlige rom. Grupperingene opptrer avvisende, og de ønsker ikke å ha kontakt med ordinært politi. Politilederne fortalte at noen grupperinger kun vil snakke med forebyggende politi og at de krever respekt av politiet. Det fungerer også slik i en del andre land, men denne atferden er noe fremmedartet i Norge.

Som troll i eske

En vinterdag i fjor stoppet politiet en personbil på Oslo Øst. Inne i bilen satt to personer som skulle ransakes. Plutselig dukket flere personer opp som troll i eske. De var mange, aggressive, og veldig uenige i det politipatruljen forsøkte å gjøre. Noen sto tett på, noen sto på avstand og noen ropte skjellsordet «FTP! FTP!» (fuck the police, red.anm.).

De to polititjenestepersonene på stedet var i mindretall, og klarte derfor ikke å ha den kontrollen som trengs for å gjennomføre ransakelsen. For å komme i mål, måtte de derfor tilkalle flere ressurser. Det som startet som et enkelt oppdrag, endte med at flere måtte bortvises og fjernes fra stedet. En slik situasjon er krevende å stå i for alle politibetjenter, kanskje spesielt for betjenter med lite erfaring.

ESKALERER: En situasjon der mange flokker seg til å forhindrer politiet starter ofte med en lite inngripende situasjon.
ESKALERER: En situasjon der mange flokker seg til å forhindrer politiet starter ofte med en lite inngripende situasjon.

Etter flere år ute på patrulje har Mikael blitt engasjert i måten enkelte forsøker å forhindre politiets arbeid på. Han har deltatt i en arbeidsgruppe som har utarbeidet retningslinjer for hvordan man kan håndtere en situasjon der flokking oppstår – dette for at situasjonene skal behandles så likt som mulig av både nye og mer erfarne politibetjenter.

Noe av det som engasjerer Mikael ved flokking, er at det fører til en unødvendig eskalering av det som kan være en rutinekontroll eller et oppdrag som enkelt og greit kan løses på stedet.

– Målet vårt er å få løst oppdraget. Så er det enkelte tilfeller hvor vi opplever at vi ikke får løst det vi skal. Enten er det så mange folk tett på oss at vi ikke får gjort arbeidsoppgavene våre, og i sjeldne tilfeller blir vi også fysisk hindret i å gjøre jobben, forteller Mikael.

Han vil ikke si at flokking er et problem politiet kun opplever i Enhet Øst. Mikael har kollegaer over hele Oslo som har kjent dette på kroppen.

– Vi har lyst til å løse oppdraget på en god måte for alle involverte, men så blir vi hindret. Det gjør at vi ikke får løst oppdraget slik vi ønsker å løse det. Det kan være at vi ikke får hjulpet folk som har ringt oss og som ønsker hjelp, fordi vi blir opptatt med å håndtere utenforstående som blander seg inn og hindrer oppdragsløsningen. Vi ønsker å ha en dialog med folk og skjønner at folk kan være uenige i eller ha meninger om tjenestehandlingene våre, men fremgangsmåten er ikke å flokke seg rundt oss mens man skriker ukvemsord eller trusler, understreker politibetjenten.

SOM TROLL I ESKE: Politibetjent Mikael har vært med på å utvikle retningslinjer for hvordan å håndtere en «flokking»-situasjon. Han opplever at de som deltar i grupperingene kan dukke opp som troll i eske, og man kan lure på om noen har gitt beskjed om politiets tilstedeværelse.
SOM TROLL I ESKE: Politibetjent Mikael har vært med på å utvikle retningslinjer for hvordan å håndtere en «flokking»-situasjon. Han opplever at de som deltar i grupperingene kan dukke opp som troll i eske, og man kan lure på om noen har gitt beskjed om politiets tilstedeværelse.

– Uakseptabelt

Ingen vet helt når flokking ble et problem, men ifølge Mikael skjedde det noe rundt 2018. Dette var samme år som Fremskrittspartiet dro på busstur til Oslos østkant for å se på «svenske tilstander»; en busstur som fikk kritikk fra flere hold. Debatten om svenske tilstander i Norge startet allerede året før, i 2017, da Frp-politiker Sylvi Listhaug besøkte Rinkeby i Stockholm.

Mikael mener de som forsøker å forhindre politiet kan være mange slags forskjellige mennesker med forskjellig intensjoner.

– Noen er nok ikke klar over at de hindrer politiet ved å blande seg, noen hindrer politiet for å forsøke å hjelpe venner vekk fra politiet, mens andre bevisst hindrer politiet i å utføre oppgavene sine, for at kriminalitet ikke skal bli avdekket. I tillegg er det flere som ønsker å dokumentere politiets arbeid med å filme med mobiltelefonene sine, sier han.

Filmingen i seg selv er ikke problemet, understreker Mikael.

– Men når de står i veien og hindrer oss, blir det et problem, sier han.

Noe som er spesielt viktig for Mikael, er å ta seg tid til å forklare hvorfor politiet griper inn i en gitt situasjon. Det lar seg ikke alltid gjøre i kaoset som oppstår med flere titalls personer rundt seg, hvor trusler og skjellsord ropes om hverandre.

– Jeg får ikke forklart en som roper «gris» til meg og sier «vi skal knuse deg» hvorfor vi gjør som vi gjør.

Politistasjonssjef Sigve Bolstad ved Manglerud politistasjon, understreker at flokking er uakseptabelt. Han kjenner til flere konkrete eksempler hvor politiet enten ikke har fått gjort jobben sin eller ikke har fått gjort den godt nok som følge av flokking.

Også Bolstad mener det er viktig med god kommunikasjon ut til medborgerne.

– Det er uakseptabelt med truende adferd i ord, handling eller ved at man opptrer i flokk og ved bruk av vold eller med trusler om vold, som en del av det vi opplever. Det er viktig at politiet har god kunnskap om flokking og hvordan en kan forebygge og håndtere slike situasjoner. Den kunnskapen kan gjerne innarbeides helt fra en tar politiutdanningen på Politihøgskolen, mener han.

Politiforum har vært i kontakt med tre andre politidistrikter for å høre om fenomenet flokking også er kjent der. Hverken Trøndelag, Agder eller Vest politidistrikt har imidlertid hatt gjentatte episoder med denne problematikken.

Enkelte bydeler mer utsatt

Masood Fazal har mange år bak seg som politi ved Stovner politistasjon, og jobber nå i politifagavdelingen på forebygging- og etteretningsseksjonen i Politidirektoratet (POD). Der jobber han med opplæringskonseptet «Rettferdig politi», som fokuserer på kommunikasjon og konflikthåndtering mellom politiet og publikum i et mangfoldig Norge.

Fazal forteller at konseptet er bygget på en metodisk tilnærming, der politiet skal være profesjonelle i møtet med publikum, og hvor metoden hviler på både forskning og erfaringer.

– Kjernen i Rettferdig politi er tillitsdimensjonen mellom politi og publikum, der man legger til rette for samtaler, bevisstgjøring og refleksjon rundt politirollen og samfunnsoppdraget til politiet, forteller Fazal.

Konseptet er utviklet i Oslo politidistrikt, men er nå vedtatt nasjonalt innført i hele politiet. Rettferdig politi er også ett av tiltakene i den nye handlingsplanen «Mangfold, dialog og tillit», som ble publisert i juli.

Ifølge Fazal er flokking noe mange politibetjenter i hele Norge har kjent på kroppen i en eller annen sammenheng, men man har kanskje kalt det som skjer noe annet. Å kalle flokking et isolert minoritetsproblem blir for snevert, mener han.

– Mange steder i Norge har politiet opplevd å være i situasjoner hvor man kan føle seg i mindretall og opplever en fiendtlighet mot politiet, men da er det kanskje snakk om ansamlinger, fester eller situasjoner hvor det kan være opp til 40-50 ungdommer som samler seg rundt politiet. Dette kan være krevende situasjoner der politiet føler seg underlegen, og man kan kjenne et veldig ubehag på kroppen, sier Fazal.

Likevel presiserer han at denne problemstillingen kan forekomme oftere i enkelte bydeler i Oslo enn andre steder.

– I mange bydeler i Oslo er minoriteten en majoritet. Det å skille på de som bevisst ønsker å hindre politiet i å gjøre jobben sin, og de som er nysgjerrig publikum, er grunnleggende når man snakker om begrepet «flokking», mener Fazal.

Tre hypoteser

Han trekker frem tre hypoteser på hvorfor noen velger å flokke seg rundt politiet.

Tre hypoteser om flokking

  1. Det er en reaksjon på at politiet har økt tilstedeværelse og kontrollvirksomhet.
  2. Det handler om at noen ønsker å signalisere at «vi styrer dette området».
  3. Det oppstår fordi en gruppe aktivt vil hindre politiet i å utføre oppdrag, slik at de ikke skal bli tatt for kriminalitet.

– Det første er hvis politiet har en økt tilstedeværelse og kontrollvirksomhet, det andre er at noen ønsker å signalisere at «vi styrer dette området», det tredje er de som aktivt vil hindre politiet i å utføre oppdrag, slik at de ikke skal bli tatt for kriminalitet.

Videre forteller Fazal at det ofte er sammensatt hvorfor noen har en slik holdning mot politiet. Han trekker fram at ungdommer i noen områder kan føle seg stigmatisert og overkontrollert, noe politiet den siste tiden også har hatt et økt fokus på for å unngå tillitslitasje.

– Mitt inntrykk er at norsk politi aldri har vært mer reflekterte enn i dag. Politiet har kanskje aldri har hatt et proffere politikorps, der dyktige tjenestepersoner gjør en utrolig viktig jobb hver dag. De som går ut av Politihøgskolen er flinke og reflekterte. Samtidig har vi kanskje aldri hatt et mer krevende publikum der ute. Verden har blitt liten gjennom sosiale medier. Folk er mer opplyste og kjenner rettighetene sine. De stiller enda høyere krav til oss. Vi blir oftere filmet på oppdrag, folk tar opp det vi sier, filmer det vi gjør og legger ut video på sosiale medier, der ting er tatt ut av kontekst. I tillegg blir mange påvirket av sosiale medier og dagsaktuelle saker. Når George Floyd blir drept i USA kaster folk stein på politiet i Stavanger. Men norsk politi har en helt annen profesjonalitet og standard enn amerikansk politi, mener Fazal.

Problemet er at ikke alle klarer å skille mellom den kritikken som blir rettet mot politiet andre steder i verden, og norsk politi.

– Det man ser er at politiet globalt har vært utsatt for kritikk, og det har vi også sett et avtrykk av her hjemme i Norge. Black lives matter-bevegelsen er et eksempel på dette, forteller Fazal.

Han legger til at mange ungdommers inntrykk av politiet kan være basert på egne eller andre bekjentes erfaringer, og at noen av disse kan ha hatt negative opplevelser i møte med politiet. Ungdommene kan også hente inspirasjon fra Sverige, Danmark, Frankrike og USA.

Hip hop- og rap-kulturen som fremstiller politiet som en felles fiende, er også tendenser man har sett i musikkvideoer som er laget i Norge, sier Fazal. Han og kolleger fra politioperativ fagutvikling i Oslo har også ved flere anledninger vært med svensk politi på bilpatrulje i særlig utsatte bydeler, blant annet i Malmö. Der har de snakket med svenske politibetjenter og utfordringene de møter ute på jobb.

Ifølge Fazal har politiet i Sverige utfordringer i en helt annen skala enn i Norge, men besøkene har gitt veldig god erfaringsutveksling forteller han.

– Heldigvis er vi langt unna såkalte svenske tilstander, selv om man har sett en del tendenser i enkelte bydeler i Oslo de siste årene. Det er viktig for politiet å følge med på utviklingen og sette inn nødvendige tiltak for å unngå å havne i situasjoner som Sverige. Dette er en stor samfunnsdebatt som har pågått de siste årene, peker han på.

EN BALANSEGANG: Masood Fazal forteller at balansegangen mellom å bygge tillit og håndheve loven til tider kan være krevende.
EN BALANSEGANG: Masood Fazal forteller at balansegangen mellom å bygge tillit og håndheve loven til tider kan være krevende.

Balansegang

Noe av utfordringen for politiet når det kommer til flokking, er ifølge Fazal å bygge tillit.

– Det krever systematisk og målrettet jobbing over tid i enkelte bydeler i Oslo. Når politifolk stadig kommer i situasjoner med ungdommer som er krevende, kan det bidra til en slitasje, som igjen kan føre til at det skapes avstand mellom politiet og ungdommen. Her er det viktig å tenke på at politiet er den profesjonelle parten, og at det ligger en større forventning og ansvar på oss. Forebygging er politiets hovedstrategi, og for å lykkes er det viktig med god samhandling mellom politiet og eksterne samarbeidspartnere.

Selv sier han at tillit er noe politiet må jobbe med kontinuerlig.

– Tillit bygges i millimeter, men rives i metere, sier han.

Det som er viktig for politiet er å oppnå legitimitet i enkelte bydeler i Oslo, mener Fazal.

– Folk er grunnleggende opptatt av å bli rettferdig behandlet. Hvis politiet klarer å involvere og lytte til borgerne, samtidig som de opptrer nøytrale og objektive, behandler publikum med respekt, og har tillitsvekkende og troverdige motiver, slik at publikum føler seg sett og hørt, vil viljen til å samarbeide med politiet øke. Det samme vil tilliten, fortsetter Fazal.

Han peker på at når politiet møter ungdommen, er det et asymmetrisk forhold, og at den enkelte polititjenesteperson da må tenke hvordan han eller hun kan utjevne det maktforholdet.

– Det å tenke på prinsipper i rettferdig prosedyre, evne å lytte, betrygge, forklare og vise empati når det trengs, kan bidra til å utjevne maktforholdet og stimulere kommunikasjonen på en positiv måte, sier han.

Fazal mener det handler om å skape rom for god kommunikasjon i en ellers hektisk hverdag. Likevel er det en utfordring at noen ikke vil prate med patruljerende politi, men kun med forebyggende. Det er de som møter ungdommen i «fredstid» på skolen, fotballbanen eller fritidsklubben. Selv om noen ungdommer i Oslo ikke liker politiet, prater de gjerne med mange av kollegaene til Fazal.

– Det handler om å ha en utholdenhet og investere i tid i de gode møtene mellom politi og ungdommen, sier han.

Samtidig forteller Fazal at det er en krevende balanse mellom å sanksjonere og bygge tillit. Han mener det ikke handler om å ha en myk tilnærming, men en fornuftig tilnærming – om å sette grenser samtidig som man bygger tillit ved å være korrekt og rettferdig.

Det å bygge kompetanse slik at politiet kan stå trygt i krevende oppdrag i et stadig mer polarisert samfunn, er nødvendig for å lykkes, mener Fazal. Det, i tillegg til å etterlate seg et godt sisteinntrykk så langt det lar seg gjøre, ut ifra situasjonen de har deltatt i.

– Det er ikke så viktig hva ungdommen sier når politiet er der, det viktigste er hva ungdommen sier og snakker om når politiet har dratt fra stedet.

Viktig å samarbeide

Rune Glomseth forteller at politilederne mente det å samarbeide med Oslo kommune og andre relevante offentlige etater, som barnevern, skole og andre, var viktig for å løse opp grupperingene som holder på med flokking mot politiet. Hans inntrykk er at politiet er mer bevisst nå på at flere samfunnsproblemer krever et samarbeid på tvers av sektorer.

– Jeg oppfattet at det var sterkere grenser før. Jeg begynte jo som politi selv på 1980-tallet, og noe av det jeg kan huske er tanken om at vi i politiet hadde lett for å definere ulike utfordringer som «politiets problem». Det var vi som skulle håndtere det. Det forsto jeg som en hovedoppfatning hos politiet da, men det var selvsagt politifolk som hadde et annet syn. De forsto og argumenterte for at politiet måtte samarbeide med andre instanser for å kunne forebygge og løse krevende problemer, forteller han.

Glomseth mener politiet er mye mer bevisste på behovet for samarbeid og nytten av det i dag, og at mange utfordrende problemer blir løst eller forsøkt løst gjennom et konstruktivt samarbeid rundt om i landet.

– I langt større grad en tidligere ser man behov for å samarbeide med andre aktører på tvers av sektorer. Man innser at samarbeid gir økt handlingskapasitet gjennom videre og dypere kunnskap om problemområder, og et bredere sett av virkemidler for å håndtere disse, sier han.

I tillegg er det å være til stede på nettet og følge opp de som har blitt utsatt for vold viktig, ifølge de politilederne Glomseth og forskerkollega Aarset snakket med.

– Det er relativt lite antall og små grupper som står for mye av kriminaliteten. Politiets ledere er opptatt av å finne rot-årsaken til den. Det gir nødvendig kunnskap om og forståelse for problemet, og dermed mulighet for å kunne løse det bedre. En av informantene var veldig opptatt av at man trenger mer forskning, og at å jobbe med at politiet må oppfattes som en naturlig og selvfølgelig del, alle steder i Oslo. Politilederne er også opptatt av at politiet må ha en tilpasset, samordnet og klok tilnærming til de forskjellige miljøene. Det krever god arbeidsmetode, kompetanse, erfaring og trygghet for å kunne konfrontere og håndtere disse grupperingene på en hensiktsmessig måte. To av politilederne som ble intervjuet, ga uttrykk for at det kan være krevende for unge og nyutdannede politifolk å møte enkeltindivider eller deler av disse grupperingene, på grunn av deres holdninger og provoserende og delvis aggressive atferd overfor politifolk.

Trening gir trygghet

Mikael er glad flokking har vært tema på fellestrening i Enhet Øst de siste årene. Han opplever en trygghet i å ha solid trening i bunn.

– Vi trener på kommunikasjon i utfordrende situasjoner, intern samhandling og bruk av makt, og bruker tid på å diskutere og reflektere over hendelser vi har stått i. Det opplever jeg en trygghet i. Og det siste vi ønsker er å krangle med eller havne i trøblete situasjoner med medborgerne våre, sier han.

Politibetjenten uttrykker at det er viktig for ham å få forklart hvorfor politiet gjør som de gjør. Det er ikke alltid han sitter igjen med en god følelse etter å ha opplevd situasjoner der folk har flokket seg rundt og laget bråk – som hendelsen på fotballstadionet. Etter hendelsen reflekterte han og de andre tjenestepersonene som var på stedet over det som hadde skjedd. Det er først etter at alt har skjedd at man rekker å tenke, sier Mikael.

– Etter kampen kom en fra avsnittet mitt og sa at «jeg var helt sikker på at de skulle angripe deg». Jeg opplevde også situasjonen som at «nå smeller det», men så slo jobbmodusen inn. Der og da må du bare løse jobben. Men etterpå er det ubehagelig. Det hadde ikke trengt å gå så godt, forteller Mikael.

– Blir du ikke redd?

– Det er litt rart akkurat når det pågår, det er ubehagelig. Der og da tenker jeg ikke på om jeg er redd, men jeg rekker å tenke «dette kan bli vondt». Tankene går heller mot «hva skal jeg gjøre for å komme meg ut av denne knipen her».

Noe av det Mikael opplever som verst, er de små marginene som avgjør utfallet av en situasjon. At politiet ikke har hundre prosent kontroll.

– Og i situasjoner der flokking oppstår, opplever jeg at marginene mellom at det går bra eller eskalerer er mindre enn i andre situasjoner. Det er andre som har litt kontrollen over at det går bra.

Powered by Labrador CMS