Bekymringsmeldingen kommer inn. På skolen ser læreren at ungdommen blir mer og mer borte, foreldre ser at noe ikke stemmer. De sitter hjemme med en uro, hvor er gutten eller jenta nå og i hvilken tilstand? Små varsellamper lyser og har lyst en stund rundt om i etatene hos skole, barnevern og helse, og ofte helt til slutt hos politiet. Hver for oss har vi kanskje forsøkt å forebygge.

Altfor ofte ser vi at når politiet kommer inn i bildet, så har det allerede skjedd en alvorlig hendelse eller kriminalitet. Da har det gått for langt og for lenge, og veien tilbake blir vanskelig og tung. I noen tilfeller uoverkommelig.

Hva om vi hadde satt inn felles ressurser tidligere? Jeg har hatt ett ønske til alle kommuner og ordførere i Finnmark i mange år. Det er at vi skal jobbe mer med dette sammen.

Jeg har et ønske om at SLT-modellen tas i bruk i alle kommuner. SLT står for Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak.

I SLT-modellen samordner etatene rus og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Mitt enkle ønske er at kommunenes barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Vi i politiet ønsker å være en del av dette og vi ønsker å bidra med vår kompetanse og erfaring.

LES OGSÅ: Finnmark politidistrikt om rusreformen: - Vil få svært uheldige konsekvenser

Forebygging koster mindre

Det aller beste for alle er om vi klarer å unngå at det skjer uønskede hendelser og kriminalitet. Det koster mindre, både for de som er utsatt for kriminalitet, den som begår kriminaliteten og for samfunnet. Derfor er forebygging politiets hovedstrategi og skal være en del av alt vi gjør. Forebygging kan skje både før, under og i etterkant av en kriminell handling eller uønsket hendelse.

Vi har det trygt og godt i Finnmark, men alle er ikke like trygge. Politiet kan ikke, og er heller ikke ment å forebygge alene. Dette er et samfunnsansvar som angår oss alle. Noe som gjelder oss alle som er medlemmer i et samfunn. Det gjelder meg og deg personlig og det gjelder meg og deg i den funksjonen vi har i samfunnet.

Jeg tror veldig på å gripe inn tidlig, før det er gått for langt og før det er skjedd alvorlig skade. Da er vi nødt til å samarbeide nært, regelmessig og systematisk.

Vi må møtes regelmessig for å utveksle kunnskap og erfaringer, og bli kjent med hverandres arbeidsmåter og kulturer.

Da blir det enklere å drive målrettet forebygging. Når tidlige signaler fanges opp, kan tiltak settes inn tidligere, mer presist og koordinert – og faren for dobbeltarbeid og overlapping reduseres.

Rus- og kriminalitetsforebygging

Hvordan kan vi få dette til å skje? Nå har alle kommuner et politiråd og en politikontakt å forholde seg til som kontaktperson. Mange har også etablert felles prioriteringer og samarbeidsprosjekter mellom kommunen og politiet. Det neste steget vil være å etablere et enda mer forpliktende samarbeid gjennom SLT.

I et SLT-samarbeid kan alle bidra. Enkeltpersoner, offentlige instanser, næringsliv og frivillige organisasjoner. Ofte trenger ungdommen noen som ser han eller henne og gir en sjanse. De trenger å bli sett.

SLT-arbeidet må forankres gjennom en styringsgruppe/styrende nivå som består av ledere fra kommune og politi. SLT- koordinator møter fast i denne gruppen. Sammen kan de finne mål og prioriteringer for rus og kriminalitetsforebygging i sin kommune og innlemme dette i planverket både i kommunen og hos politiet. De oppnår på den måten en felles forståelse av hvordan bildet og behovet er i den enkelte kommune. Og vi må alle sammen ville dette.

Ja, det koster nok litt, men god forebygging betyr at samfunnet vil tjene på det på sikt på alle måter. Det er godt for den som får hjelp, og det vil belaste hjelpeapparatet mindre.

Jeg vil med dette utfordre kommunene, politikere, offentlig instanser og næringslivet i Finnmark til å ta sjansen og satse på barn og unge!

LES OGSÅ: En bauta for ungdommen